Eksamensoppgaver 1 avd cand jur høst 2003

Praktikum

Teori I:

1. Fremstill og sammenlign vilkårene for oppsigelse og avskjed i arbeidsforhold
2. Redegjør kort for hvordan hensynet til rettssikkerhet og hensynet til effektivitet er ivaretatt i forvaltningslovens § 24, andre ledd, første til tredje setning

Begge oppgaver skal besvares. Som veiledende norm gjelder at oppgave 1 skal telle 2/3 og oppgave 2 skal telle 1/3 ved bedømmelsen.






CAND.JUR.-EKSAMEN
1. AVDELING HØSTEN 2003

Praktisk oppgave onsdag 3. desember 2003 kl 09.00-17.00

Fiskehandler Frode Dregg driver en liten virksomhet hvis formål er å drive med kjøp og salg av fisk på tettstedet Storhavn, som har omkring 500 innbyggere.

Når frysetråleren ”Skreifangst” anløper den gamle havna i Storhavn i begynnelsen av mars 2003, er Dregg som alltid på plass for å vurdere fangsten. Han finner ikke noe av interesse denne gangen, men gjør en avtale med skipperen om at Dregg skal få selge hele neste landing, som vil bestå av ca 1500 kg mellomstor, frossen sei. Dregg går fornøyd fra havna, og tar straks kontakt med sin gamle kjenning Bjarte Kronasje. Kronasje har kontakter innenfor den vestlandske fiskerinæringen, og melder sin interesse for neste landing fra ”Skreifangst”, noe som senere kommer til uttrykk i telefaks fra Kronasje til Dregg med følgende ordlyd:

”Ser fram til ekte Nordnorsk sei! Var det 1500 kg du sa? Prisen må ligge et sted mellom 10 og 15 kroner kiloet. God helg! PS! Regner med at fangsten landes som avtalt den 15. mars. Jeg vil selv møte opp for kontroll.”

Den 12. mars 2003 får Dregg beskjed fra skipperen på ”Skreifangst” om at fangsten ikke kan landes den 15. mars, men at fartøyet vil ankomme Storhavn den 17. mars for landing av fangst. Dregg gir straks beskjed til Kronasje om dette, som for sin del ikke har anledning til å komme opp til Storhavn den 17. mars. De blir enige om at han heller får komme litt senere.

Når Kronasje ankommer Storhavn den 23. mars 2003 har deler av leveransen blitt ødelagt som følge av strømbrudd ved det gamle fryseriet i Storhavn natt til 22. mars. Kronasje hevder for det første at dette ikke kan vedrøre han siden det ikke er inngått endelig bindende avtale mellom han og Dregg. Dernest hevder han at selv om bindende avtale er inngått kan han ikke ha overtatt risikoen for strømforholdene i det gamle fryselageret. Dregg og Kronasje blir imidlertid enige om at de rettslige spørsmål som har oppstått skal finne sin løsning gjennom at en jurist får se på det, og avtaler for øvrig at Kronasje uansett tar med seg den fisken som ikke er ødelagt ned til Vestlandet for videre salg. De avtaler seg i mellom at den endelige løsning av problemene får finne sted gjennom et økonomisk oppgjør dem i mellom når spørsmålene er besvart av juristen. Kronasje lurer i den forbindelse på om kjøpsloven kommer til anvendelse på avtalen. Så vidt han husker gjelder kjøpsloven for kjøp av ting, og etter hans oppfatning kan ikke en fisk være en ting. Dregg og Kronasje tar etter dette kontakt med deg, og ber deg utrede følgende spørsmål:

Spørsmål 1: Forligger det bindende kjøpsavtale mellom Dregg og Kronasje?

Forutsett heretter at det foreligger bindende avtale mellom partene.

Spørsmål 2: Kommer kjøpsloven til anvendelse på avtalen?
Spørsmål 3: Må Kronasje også betale for den delen av leveransen som ble ødelagt som følge av strømbruddet?

Salget på Vestlandet gjennomføres ikke i det tempoet som Kronasje hadde håpet på, og først etter at fisken har ligget i to måneder på fryselager får han i stand kontrakt om salg av hele partiet. Kjøperen melder imidlertid straks etter at varene er levert at fisken ikke holder den kvalitet som det er grunn til å forvente, og ved en rask sjekk må Kronasje gi sin kjøper rett i det. Kronasje vender seg etter dette raskt mot Dregg igjen med nye krav. Dregg mener at det nå er gått såpass lang tid siden kjøpet ble gjennomført at det ikke kan komme på tale med noe krav; det er reklamert for sent. Han argumenterer med at innen fiskebransjen, med rask omsetning og tidlig forringelse av varen, må en selger ganske tidlig kunne innrette seg på at et salg som er gjennomført ikke vil lede til noe krav fra selgeren. Dregg hevder videre at Kronasje har hatt rikelig anledning til å undersøke varen i den tiden som er gått etter at fisken forlot Storhavn. Kronasje hevder på sin side at slike undersøkelser ville ha krevd at han tinte opp større deler av partiet, noe som ville vært umulig all den tid slik opptining ville ødelagt fisken.

Spørsmål 4: Har Kronasje reklamert for sent?

Frode Dregg har den senere tiden engasjert seg kraftig for at Storhavn skal få statlig tilskudd til nytt landingsanlegg for fisk, herunder ny havn. På bakgrunn av sitt engasjement blir han bedt om å sitte i et kommunalt utvalg som skal utrede hvilke fordeler som kan oppnås gjennom nytt anlegg. Bakgrunnen for dette er at kommunen vurderer å delta på investorsida i et slikt anlegg. Dregg legger for utvalget frem kalkyler som viser at Storhavn vil kunne oppnå en økning i antall sysselsatte på inntil ti personer som følge av ny havn. På denne bakgrunnen beslutter kommuen å gå inn med en fjerdedel av egenkapitalen i det nystiftede selskapet Nyhavn AS. Blant folk er det en del murring omkring Dregg sin deltakelse i den kommunale prosessen. Noen mener han må være inhabil siden han som den eneste fiskehandleren i Storhavn vil kunne tjene stort på et nytt anlegg. Andre mener igjen at forvaltningslovens regler om inhabilitet ikke kan komme til anvendelse på en beslutning om å gå inn med kapital, og at det dessuten ikke kunne ramme Dregg som jo ikke hadde gjort annet enn å gi noen innspill til kommunen.

Spørsmål 5: Kommer forvaltningsloven til anvendelse på kommunens beslutning om å gå inn med egenkapital i Nyhavn AS?
Spørsmål 6: Er Dregg inhabil?

Kronasje har på sin side fått problemer med dårlig omdømme på Vestlandet etter den uheldige avtalen med Dregg. Dette leder til at salget går tregt, og han mottar signaler om at hans arbeidsgiver er misfornøyd med inntjeningen. Kronasje blir rastløs av denne tilbakemeldingen. Han frykter at det snart vil komme en oppsigelse, og går straks i gang med å se seg om etter annet arbeid. Til dette benytter han internettilgang på sin nåværende arbeidsplass, for nettsøk etter ledige stillinger. Han benytter også noe av sin arbeidstid til å ringe rundt til gamle kontakter for å sondere markedet. Etter en måneds tid oppdages denne aktiviteten av arbeidsgiver, og Kronasje blir etter lovlig fremgangsmåte meddelt oppsigelse. Begrunnelsen for oppsigelsen er at Kronasje har brukt arbeidstiden til annet enn å tjene arbeidsgivers interesser. Kronasje hevder på sin side at oppsigelsen må være usaklig, under henvisning til at oppdragsmengden uansett var så vidt liten at den tid han har benyttet til å søke etter annet arbeid ikke har gått på bekostning av de oppgaver han skulle utføre for arbeidsgiver.

Spørsmål 7: Foreligger det saklig grunn til oppsigelse av Kronasje?


Tromsø, 3. desember 2003