Vår 1989

Eksamen 1. avd vår 1989


Praktikum

Teoretisk oppgave:

1. Tolking og utfylling av avtaler.

2. I hvilke tilfeller er Stortingets samtykke nødvendig ved inngåelse av traktater. (Grl. §93 skal ikke behandles.)

Begge oppgavene skal besvares. Ved sensuren vil oppgave 1 telle 2/3 og oppgave 2 telle 1/3.

Praktikum


I.


Lars Holm ble ansatt som administrerende direktør i Video Undervisning A/S (heretter kalt VU) ved årsskiftet 1984/85. Selskapets formål var å drive moderne videobasert språkundervisning, og selskapet hadde en høy målsetting, både mht. virksomhetens omfang og nivå. Det var tre ansatte, inkludert administrerende direktør. Holm skulle administrere undervisningsvirksomheten, og også selv delta i undervisningen. Ifølge stillingsinstruksen skulle administrerende direktør forelegge bl.a. "Alle større og viktigere saker" for styret. Han hadde ikke prokura.
I mars 1986 inngikk han en avbetalingskontrakt vedrørende en toseters sportsbil som ville kostet kr. 200.000 om den skulle vært kjøpt kontant. Kontrakten ble undertegnet på VU's meget elegante kontor, og den ble foregitt å bli tegnet på vegne av selskapet. Bilselgeren hadde i den forbindelse undersøkt i Handelsregisteret (nå: Foretaksregisteret) om Lars Holm virkelig var administrerende direktør i selskapet, og hadde også brakt på det rene at det sto seriøse interesser bak selskapet.

Avdragene iht. avbetalingskontrakten ble sendt til VU's adresse og ble betalt regelmessig den første tiden, men stoppet opp høsten 1987. Ved årsskiftet forlot Lars Holm landet og tok bilen med seg. Siden har det ikke vært mulig å oppspore ham.

Bilforhandleren krevde at VU betalte restsummen på kr. 150.000. VU nektet imidlertid å betale, idet de hevdet at Lars Holms avtale om kjøp av sportsbilen ikke var bindende for selskapet. Selskapet viste bl.a. til at Holms stilling i realiteten bare var en ren undervisningsstilling.

Drøft og avgjør følgende spørsmål:


Spørsmål 1: Ta stilling til om VU må betale restsummen.

Spørsmål 2: Forutsett at VU må betale. Har selskapet dermed noe krav mot Lars Holm?

II.
Høsten 1988 søkte Video Undervisning A/S (VU) Kirke- og Undervisningsdepartementet (KUD) om økonomisk tilskudd til et spesielt voksenopplæringsprosjekt. KUD hadde gjennom annonse oppfordret interesserte til å søke om midler til forskjellige voksenopplæringsformål. ifølge annonsen måtte søknaden bl.a. inneholde en beskrivelse av hvordan midlene var tenkt brukt, et budsjett for bruken av midlene, samt relevante opplysninger om søkerens totale virksomhet. Det kom inn 5 søknader om støtte på tilsammen 2,4 mill. kr. Av disse ble 3 prosjekter funnet støtteverdige. Av de 1,2 mill. kr. som var til fordeling fikk VU kr. 600.000, som tilsvarte det de hadde søkt om. Resten ble delt likt mellom de to andre, som hadde søkt om kr. 500.000 hver.

Samtlige søkere ble ved brev av 5.11.88 underrettet om utfallet. Underretningene inneholdt bare opplysning om at søknaden ut fra en totalvurdering ikke var imøtekommet/var imøtekommet med hhv. kr. 600.000 og kr. 300.000. Brevene var undertegnet av byråsjef Hans Lund og parafert (medunderskrevet) av Kari Mo, som også sto oppført som saksbehandler.

Kari Mo hadde vært tilsatt i departementet som konsulent i ca. 1 år. I løpet av det siste året før hun ble tilsatt i departementet hadde hun hatt flere arbeidsoppdrag for VU ved siden av sin faste jobb som språklærer ved en videregående skole. Arbeidet for VU hadde bestått både i utarbeiding av undervisningsopplegg og framføring/filming. Kari hadde kommet i kontakt med VU gjennom sin fetter, som var en av de fast ansatte i firmaet.

Firmaet "Se og lær" var blant de som ikke fikk tildelt midler. Innehaveren Peder Ås var sterkt misfornøyd med dette. Han foretok en del undersøkelser om de andre søkerne, og fikk bl.a. vite om Kari Mo's oppdrag for VU. Han skrev til departementet at han ville forberede en klage. Han hevdet i denne forbindelse at Kari Mo klart var inhabil til å behandle denne saken. Han viste til hennes forbindelse med VU og til at det høye beløpet dette selskapet hadde fått tildelt tydelig viste at hun hadde opptrådt partisk. Hun ville antakelig hjelpe VU til å gjenopprette tilliten etter "affæren" med Lars Holms sportsbil, hevdet han. Peder Ås mente dessuten at det var en feil at han ikke hadde fått begrunnelse for avslaget. Han tvilte på om de andre søkerne hadde bedre prosjekter enn hans eget. For bl.a. å kunne kontrollere om han var blitt utsatt for usaklig forskjellsbehandling, ba han om å få se de andre søknadene, samt Kari Mo's saksframlegg i departementet.

Kari Mo benektet at hun hadde opptrådt partisk eller var inhabil i saken. Den kjennskap hun hadde fått til bransjen gjennom arbeidet for VU var snarere en styrke enn en ulempe for behandlingen av saken, mente hun. Departementet var enig med henne i dette.

Departementet benektet også at det var en feil at Ås ikke hadde fått begrunnelse da det ikke var vanlig å gi begrunnelse i slike typer saker. Kravet på dokumentinnsyn ble avvist under henvisning til at dokumentene måtte anses som interne, i hvert fall måtte dette gjelde for Mo's saksframlegg.


Spørsmål 3: Var konsulent Kari Mo inhabil ved behandlingen av saken?

Spørsmål 4: Var det en saksbehandlingsfeil at det ikke ble gitt begrunnelse
a) overfor Video Undervisning?
b) overfor de som hadde fått sin søknad avslått?
c) overfor de som fikk et mindre beløp enn de søkte om?

Spørsmål 5: Hadde Peder Ås krav på å få se
a) de andre søknadene?
b) Kari Mo's saksframlegg?
Det spredte seg etterhvert en oppfatning i departementet om at en burde endre den foretatte fordeling, bl.a. for å unngå ytterligere kritikk. Før de hadde fått noen klage fra Peder Ås, meddelte departementet søkerne at fordelingsvedtaket var omgjort slik at de 3 prosjektene som var funnet støtteverdige fikk kr. 400.000 hver.


Spørsmål 6: Hadde departementet adgang til å endre vedtaket på denne måten?