|
Avhandlingstemaer
FORSLAG TIL TEMA FOR SÆRAVHANDLING
Fiskerirett
Miljørett
Samerett
Andre temaer
Arv/familie og skifterett
Barnerett
Folkerett
EU-og EØS rett
Rettshistorie
Fiskerirett
1.Verdisetting av konsesjoner i fiske.
I prinsippet er ikke konsesjoner gjenstand for omsetning, og har følgelig ingen økonomisk verdi. Forvaltningen sin praksis med forhåndstilsagn om retildeling av rettigheter til den som erverver en virksomhet eller et driftsmiddel-eksempelvis et fiskefartøy-har derimot ledet til at næringsaktørene har verdisatt rettighetene, og er gjenstand for overdragelse. Dette reiser flere rettslige spørsmål.
-Innenfor skatteretten reises spørsmålet om konsesjonsverdiene skal skilles ut fra verdien av driftsmidlet Disse objektene er bl.a undergitt ulike regler for avskrivning. En slik løsning er angitt fra Finansdepartementet, og det verserer p.t minst en sak i domstolene med utgangspunkt i dette problemet.
-Forholdet reiser også et forsikringsavtalerettslig spørsmål. Ved erverv av fartøy som er tillagt fiskerettigheter, vil i alminnelighet verdien av konsesjonene inngå i grunnlaget for forsikringsverdien. "Rettigheter synker ikke", og ved eksempelvis et totalhavari sitter forsikringstakeren/skadelidte igjen med en stor gevinst, fordi rettigheten etter fast praksis retildeles. Av ulike grunner kommer dette særlig til syne ved ansvarsskade.
-Temaet kan også behandles generelt, og da ved at man ser på de ulike sider ved å verdisette fiskerettigheter, herunder de rent forvaltningsrettslige.
3. Inndragning av fangst ved overtredelse av bestemmelser om reguleringer i fisket.
4. Reglene omkring Råfisklaget rolle ved inndrivelse av krav mot fisker, der kravet har sitt utspring i overtredelse av fiskerilovgivningen.
5. Kjøpsrettslige problemstillinger knyttet til råfisklagets auksjonssystem. Råfisklagets rolle.
Miljørett
Miljørett er et av satsingsområdene innen forskning til Det juridiske fakultetet. Vi er derfor i ferd med å bygge opp et fagmiljø. Geir Ulfstein som er professor ved Det juridiske fakultet UIO, er ansatt som professor II med særlig ansvar for dette. Dessuten håper vi om ikke lenge å kunne ansette førsteamanuensis og doktorgradsstipendiater som skal arbeide med miljørettslige prosjekter. Avhandlingsstudenter vil være et viktig bidrag til dette fellesskapet. På nåværende tidspunkt er det allerede flere studenter som skriver avhandfing innenfor miljørett
1. Transport av atomavfall
Russland vedtok i vår en lov som åpner for import av atomavfall fra andre stater. Russerne regner med å tjene 20 milliarder dollar de neste 20 årene på import og lagring av slikt avfall. Dette avfallet vil trolig bli fraktet langs norskekysten til anlegg i Nord-Vest Russland. Denne transporten vil utgjøre en risiko for marine miljø og for naturressursene. Gjennom grunnstøtinger forlis og andre typer ulykker, kan det skje utslipp av radioaktive stoffer.
Dette reiser en rekke interessante problemstillinger: Legges det begrensninger på slike typer transporter i folkeretten, og eventuelt hvilke?
Hvilke muligheter har berørte kyststater til å regulere slik skipsfart ?
2. Forurensning fra Sellafield
Det er målt radioaktiv stråling fra det britiske atomanlegget Sellafield så langt nord som Kolahalvøya, Barentshavet og Svalbard. Den naturlige technetium-konsentrasjonen er rundt 0,5 becquerel (Bq) pr. kubikkmeter vann fangs den nordlige kysten og 0,05 i det relativt rene Barentshavet. Målingene som Statens strålevern nå har klare, viser verdier så høye som 1,7 ved Hillesøy i Troms, 1,1 ved Kola-halvøya, 0,26 øst for Svalbard og 0,27 ved Bjørnøya. Radioaktiviteten bringes hit med den norske kyststrømmen. Technetium har en halveringstid på mer enn 200.000 år Det blir altså værende i havet. Det radioaktive stoffet hoper seg opp i levende organismer. I tangprøver fra Hillesøy er radioaktiviteten målt så høyt som 400 Bq/kg. Vi vet lite om effekter på dyre og planteliv. Arktiske strøk er mer sårbare for radioaktivitet enn sørlige på grunn av kulde og tregere biologiske prosesser, sier fysiker Nils Bøhmer i Bellona. Per Strand, som leder avdeling for beredskap og miljø i Strålevernet sier utslippene er unødvendige. Det lar seg gjøre å rense det som slippes ut. Selv om technetium i liten grad samles opp i fisk, reagerer generalsekretær Jan Skjervø i Norges Fiskarlag sterkt mot forurensingen på vegne av en samlet fiske og oppdrettsindustri. Det internasjonale fiskemarkedet er svært følsomt for negative, psykologiske faktorer som radioaktivitet.
Selskapet BNFL, som eier Sellafield-anlegget i Nordvest-England, har søkt britiske miljøvernmyndigheter om å få øke utslippene av en rekke radioaktive stoffer. Myndighetene er positive til å innfri flere av utslippsønskene. Det nye forslaget fører til en ytterligere økning i den radioaktive forurensningen, som allerede er mangedoblet. . Den norske og de nordiske miljøvernministrene har protestert. Utslippene fra Sellafield er ikke lenger bare en trussel for miljøet i Nordsjøen, men også for det svært sårbare Barentsmiljøet, sier miljøvernminister Siri Bjerke. Storbritannia har ratifisert Konvensjonen om vern av det marine miljø i det nordøstlige Atlanterhavet (eller OSPAR-konvensjonen). En aktuell problemstilling å drøfte er om økte utslipp vil være i strid med forpliktelsene etter OSPAR og/eller andre folkerettslige miljøforpliktelser.
3. Vindkraft: En grønn energi ?
Vindkraft blir en stadig mer aktuell energikilde med økende kraftunderskudd. Den er miljøvennlig i den forstand at den ikke medfører utslipp som forurenser lokalmiljø og/eller som bidrar til drivhuseffekten. Det planlegges bla. en vindmøllepark på yttersiden av Kvaløya. Likevel kan det oppstå konflikter i forhold til miljøet i form av forringelse av naturverdier, friluftsliv, landskap/estetikk og kulturminner og kulturmiljø.
Vindkraftverk kan forstyrre leveområder for planter og dyr. Det kan være kollisjonsfare for fugl, og det kan være fare for nedbygging og forringelse av leveområdene. Anleggene kan også forringe estetikken i landskapet, og dermed gi reduserte naturopplevelser. En enkelt vindturbin legger ikke beslag på så mye areal (10-12 m2), men med et stort antall vindturbiner, permanent adkomstveg til disse og tilknytning til eksisterende kraftledningsnett, kan det samlede arealtapet likevel ha en viss betydning. Disse potensielle konfliktene reiser en rekke problemstillinger som egner seg for en avhandling
4. Motorferdsel i utmark
5. Olje og gassvirksomhet i nordlige havområder.
Samerett
1. EØS avtalens likebehandlingsprinsipp og særreglene mht innlandsfiske i Finnmark
2. Sytingsrein og øremerker
Ved vedtakelsen av reindriftsloven av 1978 ble adgangen til å eie rein og inneha øremerker begrenset. Fram til dette hadde alle som var bosatt i Finnmark, både fastboende samer og ikke-samer, rett til å eie rein og inneha øremerker. En vurdering av endringene i relasjon til SP artikkel 27.
3. ILO-konvensjon nr. 169 art. 14 nr 1.
4. Utviklingen mht domstolenes vektlegging av samiske sedvaner knyttet til bruk av naturressursene.
Andre temaer
Straff og kjønn. Har dommerens kjønn noe å si for straffeutmålingen?
Aktuell veileder: førsteamanuensis Aage Thor Falkanger
Realsameie.
Aktuell veileder: Tore Bråthen
Negative servitutters ekspropriasjonsrettslige vern.
Aktuell veileder: Gunnar Eriksen.
Den utvidede motregningsadgang ved konnekse krav.
Aktuell veileder: Inge Unneberg
Ankereglene i jordskifteprosessen.
Aktuell veileder: Inge Unneberg eller Jens Edvind Andreassen Skoghøy
Vern av dyrka eller dyrkbar jord
Aktuell veileder: Gunnar Eriksen
Fiskerett i vassdrag
Aktuell veileder: Gunnar Eriksen
Arv/familie og skifterett
I hvilken utstrekning kan avtalerettslige regler påberopes overfor avdødes kreditorer av arvinger som har påtatt seg ansvaret for avdødes gjeld
Aktuell veileder: Inge Unneberg
Skifterettens saklige tvisteløsningskompetanse under summarisk skifte.
Aktuell veileder: Inge Unneberg
Når må et skiftet dødsbo anses å ha gått over til å bli et tingsretettslig sameie?
Aktuell veileder: Inge Unneberg
Verdsettelsestidspunktet ved skifte mellom ektefeller.
Aktuell veileder: Inge Unneberg
Inngåelse av rettsforlik under rettsmegling og advokatmegling.
Aktuell veileder: Inge Unneberg
Barnerett
Omsorgsovertakelse på grunn av fare for fremtidig omsorgssvikt. En analyse og vurdering av barnevernloven § 4-12, første ledd litra d.
Barnets talsperson i barnevernsaker.
Barnevern i flerkulturelle samfunn.
Fosterforeldres arbeidsrettslige stilling.
En analyse og vurdering av de nye bidragsreglene.
En analyse av avgjørelser fra Den europeiske menneskerettighetsdomstol knyttet til EMK artikkel 8 i saker som gjelder barn. (Her kan mange ulike vinklinger tenkes alt ettersom hva man finner og hva man ønsker å fokusere på.)
De grunnleggende prinsippene i FN`s barnekonvensjon.
De enkelte artiklene i FN`s barnekonvensjon. Eksempelvis; FN`s barnekonvensjon artikkel 12, barns rett til å bli hørt.
Barn som informanter.
Barns religionsfrihet.
Folkerett
(1) ”Forhandlingene mellom Russland og Norge om delelinjen i Barentshavet.” Eventuelt: ”Negotiations between Russia and Norway on the Border in the Barents Sea:”
Merknad: En fremstilling av prinsippene for å trekke territorialgrensen i sjøen mellom to kyststater med felles kyst; bakgrunnen for den uenighet om dette som eksisterer mellom Russland og Norge i Barentshavet; en redegjørelse for det russiske syn og det norske syn på folkeretten p på dette punkt; en vurdering av hvilke løsninger som kan tenkes. Dette er elementer som kan inngå i en avhandling, men også andre momenter og forhold vil kunne trekkes inn.
(2) ”Folkeretten som et dynamisk rettssystem.”
Merknad: En ”åpen” oppgave med muligheter til å ta opp ulike, aktuelle konflikter som f eks NATOs bombing av Kosovo, håndteringen av Irak; ”krigen mot terrorisme”, den internasjonale strafferettsdomstol (i Roma) mv. Et mål ved en oppgave kunne være å vise at folkeretten utvikler seg, og at selv om tiltak i utgangspunktet kan være folkerettslig tvilsomme vil en internasjonal hendelse eller praksis kunne etablere ny folkerett – stikkord: statenes suverenitet kontra beskyttelse av menneskerettigheter.
(3) ”En redegjørelse for grunnlaget og prinsippene i internasjonal handelsrett (WTO).”
Merknad: WTO er den sentrale handelsrettslige organisasjon. En oppgave kunne ta for seg denne organisasjon, hvordan den er bygget opp og hvilke rettsprinsipper som er vedtatt på traktatplanet innenfor de ulike forhandlingsrunder med sikte på liberalisering av verdenshandelen. Handelsreglene får stadig større betydning gjennom den økte internasjonalisering. Særlig viser dette seg i konflikter mellom handelsblokker, f eks mellom USA og EU. Temaet måtte i praksis avgrenses, og kunne inneholde en generell og en spesiell (utvalgt) del.
(4) ”Nedrustning i folkerettslig belysning.”
Merknad: En oppgave kunne inneholde en oversikt over de internasjonale avtaler som foreligger om nedrustning, med en forklaring av mål og virkninger av avtalene.
(5) ”En gjennomgang av folkeretten om Antarktis.”
Merknad: Oppgaven kunne simpelthen være en gjennomgang av de ulike avtaler som gjelder for sydpolskontinentet, og hvor norske interesser kunne vies en særlig oppmerksomhet. En rettspolitisk vurdering av den folkerettslige situasjon ville også ha interesse.
EU/EØS rett
(6) ”An account of the Common Fisheries Policy in the European Union.” Eventuelt: “En redegjørelse for EUs felles fiskeripolitikk.”
Merknad: En oppgave kunne knyttes til et aktuelt tema i forholdet mellom Norge og EU, nemlig fiskeripolitikken. Denne del av politikken har vært blant de vanskeligste saker i forhandlingene mellom Norge og EF både i 1972 og i 1994. Vil situasjonen kunne bli en annen i en tenkt forhandling i fremtiden? Dette vil bl a kunne avhenge av hvordan EUs felles fiskeripolitikk utformes – den er for tiden (2002) under revisjon. Etter at en ny fiskeripolitikk er vedtatt (i løpet av 2002 eller første halvdel av 2003), vil det enedelige resultat måtte undersøkes og analyseres. Fiskeripolitikken bygger på rettsregler (forordninger) og alminnelige rettsprinsipper (f eks om ”relativ stabilitet” og ”historiske rettigheter”).
En oppgave kunne være generell, men også ta opp mer spesifikke emner så som spørsmålet om en rådgivende, regional fiskeriforvaltning (for Barentshavet) eller spørsmålet om forvaltningskontroll med fiskeriene.
(7) ”En oversikt over reglene om EUs økonomiske og monetære union (ØMU).”
Merknad: EUs pengeunion er nå gjennomført og basert på en selvstendig sentralbank og en del andre rettsprinsipper. Også for den økonomiske union omfatter traktaten med protokoller mv et omfattende regelverk for den økonomiske politikk. En oppgave kunne være å beskrive og vurdere disse regler, enten generelt eller mer selektivt (deler av regelverket). Det vil ventelig bli stor oppmerksomhet i årene som kommer om de felles organers kompetanse i den økonomiske politikk, i sær i skatte- og avgiftspolitikken.
(8) ”En redegjørelse for reglene om statsstøtte etter EØS-avtalen.”
Merknad: Tilfanget på materiale er stort og det ville trolig bli nødvendig å finne en passende avgrensning. Temaet statsstøtte er meget aktuelt i både EU og i EFTA-landene. Ikke minst for vår region har det vært aktuelle saker av stor interesse, så som den differensierte arbeidsgiveravgift, Snøhvit-utbyggingen, støtte til hurtigruteselskapene mv. En oppgave kunne ta opp grunnlaget for statsstøtteregelverket, de generelle prinsipper og regler, hovedtrekkene i saksbehandlingen og så behandle noe mer grundig en del av regelverket, f eks om regionalstøtte. Ellers er det en rekke andre avgrensninger/innretninger som kunne være aktuelle. Statsstøttereglene er en del av EUs konkurransepolitikk i vid forstand.
(9) ”Offentlige innkjøp i norske kommuner.”
Merknad: Dette er et meget praktisk rettsområde hvor norske offentlige myndigheter mv må forholde seg til både norske regler og EØS-regler. I tilfelle hvor en kommune gjør innkjøp ut over en viss størrelse vil kommunen måtte kunngjøre dette på bestemte måter for at alle interesserte leverandører og produsenter skal få anledning til å delta i en åpen og fri anbudskonkurranse. Deretter må myndighetene behandle anbyderne på saklig måte og velge den blant anbyderne som best svarer til de kriterier som er oppstilt. Følges ikke reglene kan dette gi grunnlag for etterfølgende tvist mellom anbydere som er krenket og vedkommende myndighet. Det er et stor regelverk og en rettspraksis på dette område. En måte å bygge opp en oppgave på ville være å redegjøre for grunnlag og generelle regler/prinsipper og saksbehandling, og deretter å drøfte enkelte konkrete saker eller spørsmål basert på praksis.
(10) ”EØS-rettens forbud mot nasjonal diskriminering og urfolksrettigheter.”
Merknad: En slik oppgave kunne knyttes til de spørsmål som kan oppstå i krysningspunktet mellom EØS-rettens prinsipp om nasjonal ikke-diskriminering og folkerettens krav til respekt for særrettigheter for urfolk. Er det her et reelt spenningsforhold, eller lar disse to synsmåter seg kombinere? En oppgave kunne avgrenses til spesifikke rettigheter, f eks fiskerettigheter i vassdrag i Finnmark.
(11) ”En analyse og vurdering av den norske stats ansvar for økonomisk skade som følge av rettsbrudd etter EØS-avtalen.”
Merknad: Spørsmålet om erstatningsrettslig vern for personer og bedrifter som lider økonomisk tap som en følge av den norske stats forsømmelser i gjennomføringen av EØS-forpliktelser er meget praktisk. En oppgave kunne bygges opp som en gjennomgåelse av konkrete saker i EF og EØS (det finnes rettspraksis); en oppsummering og vurdering av de erstatningsvilkår som er oppstilt av EF-domstolen (og EFTA-domstolen) og en vurdering av disse prinsipper/regler.
(12) ”Den institusjonelle utvikling av Den europeiske union.”
Merknad: EU er inne i en fase av sin utvikling hvor store institusjonelle og konstitusjonelle endringer må påregnes i løpet av de neste 5 år. Går EUs utvikling i retning av en føderasjon? En union med 25 medlemsstater må bygges opp med organer som har sterk overnasjonal kompetanse, samtidig som det synes nødvendig å klargjøre begrensningene for de felles organers kompetanse (dvs klargjøre hvor medlemsstatene selv har beslutningsmyndighet). Dette må skje i tråd med nærhetsprinsippet i EU-retten. Oppgaven er krevende, stofftilfanget er stort og spørsmålene er meget aktuelle.
(13) ”Tiltak fra EUs side mot Norge i handelen med fisk.”
Merknad: EØS-avtalen omfatter ikke fisk. Norge har dermed ikke fri tilgang til EUs indre marked for disse varer. Lakseavtalen (1997) har imidlertid medført et generelt unntak på visse premisser fra antidumpingtiltak for norske lakseeksportører fra EUs side. Avtalen er forlenget til september 2003, og Norge forhandler om en fiskeeksport til EU-markedet i årene fremover. En oppgave kunne knyttes til en gjennomgang av situasjonen for fiskeeksport etter EØS-retten/WTO-retten, og de særlige spørsmål som oppstår.
Rettshistorie
Den mellomalderske dómen og siida-systemet - ein komparisasjon.
"Skjønnsomhet" som ide og rettslege realitet i Magnus Lagabøtes Landslov av 1274-76.
Havallmenningar og andre terretorielle fiskerettar
Tranformasjonen av Finnmarksvidda til statleg eigedom
Debatten rundt innføringa av juryordninga ved Straffeprosesslova av 1887
Metodeidealet i "Fornuftige Tanker om den Menneskelige Forstands Kræfter og den riktige Brug i at kiende Sandhed" (1742) av Christian Wolff (føreset evne til, eller vilje til å læra å lesa trykt gotisk skrift).
" En dombog med adskillige norske Dommer fra det XVI Secul" - den fyrste juridiske læreboka i Noreg (føreset evne til, eller vilje til å læra å lesa gotisk handskrift frå 1600-talet).
Sorenskrivar i Finnmark, Hans Paus (1710-1770),som dommar og juridisk forfattar - ein kompirasjon (føreset evne, elelr vilje til å læra å lesa både trykt og handskrive gotisk skrift).
Den juridiske og politiske prosessen for å få avsatt amtmann Kieldsen i Finnmark fram mot 1751 (føreset evne, eller vilje til å lesa gotisk handskrift).
. Montesquieu og retten-. Charles Montesquieu sitt rettssyn slik det kan leses ut av hans verk ”De lèspirite des lois”.
|
