Skoleeksamen

SENSORVEILEDNING
1.AVD.

VÅR 2005

”TOLKING OG UTFYLLING AV AVTALER”

1. Generelt

Oppgaven må anses som meget sentral i faget avtalerett, men likevel vanskelig for studenter på 1. avd. Det må forventes at mange momenter forankres i læreboken. Dette må langt på vei aksepteres. Så lenge kandidaten viser at pensum er lest og forstått, må dette være tilstrekkelig for å oppnå en god karakter. Det kan ikke forventes annet enn overfladisk kjennskap til rettspraksis.

Oppgaven har vært gjennomgått relativt grundig på seminar.

Punkt 3.2 og 3.3 er i hovedsak hentet fra sensorveiledning ved UiTø høst 1995.

2. Pensum

Jo Hov, Avtaleslutning og ugyldighet, Kontraktsrett I, (3. utgave 2002) Kapitlene 1 – 16 og 20. Særlig relevant er kap. 6.

Johs. Andenæs: Innføring i rettsstudiet, (2002, 6.utg).


3. Emnet

3.1 Innledning

Det vises her i hovedsak til pensum, særlig kap. 6 i Hov, Avtaleslutning og ugyldighet. For øvrig behandles temaet i Knoph, 12. utg., s. 248 flg. Jeg nøyer meg med å antyde problemstillinger som kan være egnet for behandling. Det vil ikke bli gitt noen uttømmende oppramsing av de poenger som må være med. Det understrekes at det er en rekke mer alminnelige og generelle momenter som kan være med.

Kandidaten kan behandle tolkning og utfylling under ett, men det kan like gjerne foretas separate fremstillinger.

I en hoveddel kan man under tolkningsdelen ta med noe om tolkningsprinsipper (det subjektive og det objektive tolkningsprinsipp m.m.), tolkningsregler (regler for tolkning av kontrakter) og tolkningsmomenter (faktiske omstendigheter som belyser kontraktens innhold). Hvorvidt kandidaten benytter de samme begrepene som Hov, er imidlertid av underordnet betydning. Det er således verken nødvendig eller tilstrekkelig for en god karakter at kandidaten definerer f. eks. tolkningsprinsipp, tolkningsregel eller tolkningsmoment. Det sentrale ved vurderingen er hvorvidt kandidaten fremstiller den underliggende lære disse begrepene viser til.

3.2. Tolkning


3.2.1. Tolkningsprinsipper

Her kan kandidaten gjerne gi en liten historisk gjennomgang av tolkningsteoriene fra viljesteorien hvor det sto sentralt hva den erklærende hadde ment (den subjektive tolkningsteori), utviklingen til mer å ta hensyn til adressatens interesser og over i tillitsteorien. Endelig om utviklingen frem til erklæringsteorien, hvor det rettslig relevante er det objektiv tilgjengelig innhold i de erklæringer som inngår i kontrakten.

Kandidaten må så få frem at det er den objektive tolkningsteori som i dag gjelder i kontraktsretten. Som eksempel kan det vises til kjøpslovens § 89 annet punktum.

Etter dette tolkningsprinsippet er formålet med tolkningen å finne frem til en objektivt sett rimelig og fornuftig mening i kontraktenes bestemmelser. Utgangspunktet er ordenes alminnelige mening etter vanlig språkbruk i det livsforhold som kontrakten gjelder.

3.2.2. Tolkningsmomenter (tolkningsdata)

Tolkningen skal ha forankring i de konkrete omstendigheter ved det enkelte kontraktsforhold. Det skal tas hensyn til alle de forhold som kan belyse hva som er en rimelig og fornuftig forståelse av kontrakten.

Momenter som bør være med i besvarelsen: Kontraktenes ordlyd er utgangspunktet. Bransjeuttrykk må normalt gis den mening som er sedvanlig i bransjen. Søke veiledning i hele avtalesituasjonen. Tolkning av spesielle bestemmelser i sammenheng med kontraktens øvrige vilkår. Uttalelser og forhold i forhandlinger som gikk forut for kontraktsslutningen. Partenes formål med kontrakten. Vederlagets størrelse. Partenes tidligere forretningsforbindelser. Partenes adferd etter kontraktsslutningen.

Disse punkter kan nevnes og behandles, og det er også i pensum gitt henvisning til en del rettspraksis som gjør at kandidatene kan gi eksempler.

3.2.3. Tolkningsregler

Tolkningsreglene er på mange måter å anse som veiledende synspunkter og anvisning på aksepterte juridiske begrunnelsesmåter. Disse er ofte begrunnet utifra alminnelig rettferds og rimelighetsbetraktninger eller hva som utfra reelle hensyn fremtrer som en fornuftig løsning.

Det skrevne går gjerne foran det trykte kontraktsformular.

De spesielle bestemmelser går foran de generelle bestemmelser.

Man tolker gjerne vilkårene slik at motsetningene mellom dem så vidt mulig forsvinner.

Tolkningstvil løses gjerne mot den part som hevder at kontrakten avviker fra lovens normalordning.

Det må kreves tydelig tale dersom kontrakten skal sette lovens regler til side.

Man legger ofte til grunn det tolkningsaltemativ som er minst tyngende for løftegiveren. Og det er gjerne også slik at den som betinger seg en særlig rett eller fordel må sørge for at både innhold og rekkevidde fremgår av kontrakten.

Uklarhetsregelen. En kontakt må i tvilstilfelle tolkes mot den som etter forholdene burde ha uttalt seg tydeligere. Tolke vilkårene til ugunst for den som har forfattet vilkåret. Tolke vilkåret til ugunst for den som har ønsket vilkåret og gjort det til en del av kontrakten. Tolkes mot den som på grunn av dyktighet, økonomi e.l. har hatt særlig sterk forhandlingsposisjon. Tolkes mot den som har særlig oppfordring til å sørge for at kontrakten er klart utformet. Slike synspunkter gjør seg særlig gjeldende ved tolkningen av forbrukerkontrakter. Uklarhetsreglene benyttes også ofte som grunnlag for en innskrenkende tolkning.


3.3. Utfylling

Her kan kandidaten med fordel si noe om rettstradisjonen i Norge hvor rettsreglene skal utfylle kontraktene. I tillegg har vi de preseptoriske regler. Her kan man trekke sammenligningen til engelsk/amerikansk rett, hvor holdningen er en annen.

Kontrakten kan bare utfylles på punkter hvor den er ufullstendig. Når det gjelder utfylling av innholdet av en kontraktsforpliktelse, ville man i de fleste forhold ta utgangspunkt i alminnelige lojalitetskrav. Utfyllingen vil skje på grunnlag av lovfestede og ulovfestede regler for kontraktsforhold av den type tvisten måtte gjelde.

Utfyllende rettsregler for en bestemt type kontraktsforhold.

Regler som antas normalt å stemme med partenes gjennomsnittlige interesser i slike kontraktsforhold.

Den regel som gir en rimelig og balansert løsning i kontraktsforhold av den type det gjelder.

Legge til grunn den regel som etter eget skjønn gir det rimeligste resultat.

Alminnelig rimelighets og rettferdighetsbetraktninger.

Kontraktspraksis på området.

Handelsbruk.

En dommer vil ofte søke å begrunne sitt regelvalg på en måte som viser at dette er godt i samsvar med det som ellers gjelder.

Det bør utvises atskillig forsiktighet med utfylling.

Man må søke å forankre regelvalget i det gjeldende regelverk.

Det er også vanlig å trekke en analogi fra regler som gjelder på tilsvarende områder. Slik sett vil kjøpslovens regler ofte kunne anvendes analogisk f. eks. i entreprisekontrakter. Lovbestemmelsene kan benyttes som argument og ikke direkte.

Det vises også ofte til alminnelige kontraktsrettlige regler. Dette er sammenfattende formuleringer av regler eller synspunkter som er anerkjent på de viktigste områder av kontraktsretten. Reglenes utbredelse gir særlig tyngde til argumentasjonen.

Hensynet til konsekvens og harmoni tilsier at alminnelige kontraktsregler har relativ stor betydning for utviklingen av det kontraktsrettslige regelverk.

Der sikre utfyllende rettsregler mangler kan man også avgjøre saken helt konkret uten å oppstille noen bestemt regel.

Utifra rettspraksis kan man legge til grunn at domstolene lettere utfyller en kontrakt når det gjelder å oppstille begrensninger i en ubegrenset forpliktelse eller rettighet enn å tillegge en part særlige rettigheter som han ikke har noen klar hjemmel for i kontrakten.


4. Vurdering

I den grad kandidaten trekker inn relevant rettspraksis i fremstillingen, må dette gi uttelling, men her kan man ikke forlange mye. Det må, som tidligere nevnt, være tilstrekkelig at det fremgår at pensum er lest og forstått for å oppnå karakteren B (laud). For øvrig vil bredden (f. eks. hvor mange momenter som er med) og dybden (hjemmel, eksemplifisering m.m.) i fremstillingen ha betydning for karakteren. Det kan ikke forventes særlig grad av selvstendighet i tilnærmingen til stoffet, men i den grad kandidaten klarer å foreta selvstendige slutninger fra rettskildene av en viss kvalitet, bør det gi uttelling. Kandidater som har et balansert språk vil som vanlig måtte honoreres. Tilsvarende må det gi uttelling dersom fremstillingen er ryddig disponert.

Det må tas hensyn til at studentene har hatt lite rettskildelære.

Ettersom dette er en halvdagsoppgave vil man av omfang ikke kunne forvente mye. Det må derfor være tilstrekklig at kandidaten skisserer hovedtrekk ved temaet. Eksamen er imidlertid også en prøve i å disponere tiden. Det må derfor føre til trekk dersom besvarelsen får stor slagside, f. eks. ved at kandidaten graver seg ned i perifere detaljer, men fullstendig overser sentrale sider av temaet.