Jur.fak. - Eksamen

Del I
Praktisk oppgave

Kristin og Helge møttes under filmfestivalen i Tromsø i 1999 og ble stormforelsket i hverandre. De bestemte seg raskt for å gifte seg, og etter iherdig planlegging stod bryllupet en vakker vårdag i 2000.
Helge arbeider som megler i et av Tromsøs største meglerfirma, og har en årslønn på ca 450 000 kroner. Mens Kristin har sin egen frisørsalong som hun har drevet i fem år, og som på tidspunktet for inngåelsen av ekteskapet var belånt nesten opp til verdien. De er begge travelt opptatt med sitt og bestemmer seg derfor for å vente med å få barn.
Markedet for frisørsalonger i Tromsø har de siste årene vært noe stramt og preget av stor konkurranse. Etter hvert tilspisser situasjonen seg for Kristin og salongen hennes, og hun er redd for at kreditorene kan komme til å ta utlegg i den nydelige hytta i Håkøybotn som hun har fått i gave av foreldrene sine. Hun snakker med Helge om dette og sammen bestemmer de seg for å overføre hytta til Helge som hans særeie. De fyller derfor ut en ektepakt hvor de krysser ut for at ektepakten inneholder en gave, at de skal ha delvis særeie og spesifiserer at hytta skal være Helges særeie. De underskriver i påsyn av to venner, som deretter skriver under som vitner.
Høsten 2002 reiser Kristin bort på kurs i å lage rastafletter og punkfrisyrer. På kurset møter hun Jonas, en kjekk frisør som arbeider på en salong i Bodø. De finner raskt tonen og Kristin tilbyr han jobb i hennes salong i Tromsø. Samarbeidet viser seg å bli en stor suksess. Rasta- og punkfrisyrer viser seg å bli årets slager på hårmoten i Tromsø, og kundene strømmer til Kristins salong. Forholdet til Helge begynner imidlertid å skrante. Helge liker ikke at Kristin tilbringer så mye tid i salongen og spesielt ikke sammen med denne Jonas, som han synes er en ordentlig sleip type. Kristin bryr seg ikke så mye om hva Helge synes. Hun synes Jonas er helt topp, og for å være ærlig er hun ganske lei Helge som alltid maser om så mange kjedelige ting. Jonas er mye mer hennes type.
På en jobbfest i september 2003 blir det klart at Jonas føler det samme for Kristin. Helge forstår hva som har skjedd da Kristin ikke kommer hjem etter festen, og skilsmisse er etter dette uunngåelig.

På skiftet krever Kristin å få overta hytta i Håkøybotn. Det har jo aldri vært tvilsomt at hytta er hennes. Ektepakten ble jo opprettet bare for å sikre hytta mot kreditorene. Videre krever hun frisørsalongen skjevdelt.
Helge bestrider Kristins krav.

Når det gjelder ektepakten krever Helge at den legges til grunn og at han får hytta. Han anfører at motivet bak opprettelsen av ektepakten ikke spiller noen rolle og at Kristin kunne ha nøyd seg med å overføre hytta til ham som en gave hvis det bare var kreditorene hun fryktet. At hun ikke gjorde dette tolket Helge som et tegn på at Kristin virkelig hadde tro på ekteskapet.

1. Foreligger det en gyldig ektepakt om at hytta skal være Helges særeie? Begrunn
svaret.

Kristin avviser Helges anførsler når det gjelder hytta og krever å få beholde både verdien av hytta og selve hytta. I alle tilfelle hevder hun at ektepakten må settes til side som urimelig.

Utenom hytta og frisørsalongen eier ekteparet følgende: Helge har til sammen verdier og gjeld som netto utgjør kroner 400 000. Kristin har netto verdier for kroner 200 000. De er enige om at Helge skal bli boende i leiligheten som de leier. Kristin har allerede flyttet sammen med Jonas.

2. Kan ektepakten settes til side som urimelig? Begrunn svaret.

3. Forutsett at ektepakten settes helt til side, kan Kristin kreve å få beholde både
verdien av hytta og selve hytta? Begrunn svaret.

Når det gjelder frisørsalongen vil ikke Helge uten videre godta Kristins krav om skjevdeling. For det første fordi salongen jo er felleseiemidler.

4. Kan et eventuelt skjevdelingskrav avvises med denne begrunnelsen? Begrunn svaret.

I alle tilfeller gjør Helge gjeldende at Kristin ikke kan kreve hele salongen skjevdelt. Ved ekteskapets inngåelse var salongen riktignok verdt 2 millioner, men det påhvilte en gjeld på 1,9 millioner kroner på den. På skiftet er salongen verdt 5 millioner, og gjelden er nedbetalt til kroner 1 million. Helge hevder at Kristin ikke kan kreve skjevdelt mer enn 100 000 kroner.

Kristin fastholder sitt skjevdelingskrav. Når det gjelder størrelsen på kravet mener hun at hun at det mest rettferdige er at hun får skjevdele verdien slik den er i dag minus restgjelden, dvs 4 millioner. I alle tilfelle kan Helges påstand om at hun bare får beholde 100 000 kroner ikke være riktig. Kristin viser til at grunnen til at salongen har økt i verdi på denne måten jo skyldes hennes innsats og dyktighet som en av byens beste frisører. Dette kan ikke Helge ha noe krav på å få ta del i verdien av, mener hun.

5. Hvilken betydning har det for fastsettelsen av skjevdelingskravet at verdistigningen på salongen skyldes Kristins innsats? Begrunn svaret.

6. Med hvilket beløp kan Kristin kreve skjevdeling for verdien av salongen? Begrunn svaret.

Del II

Domsanalyse
Finn og les dommen i Rt. 2003 side 35.
Gjør rede for følgende:
1. Hva er den rettslige problemstillingen i dommen?
2. Hva er faktum i saken?
3. Redegjør for partenes krav.
4. Hvilke rettskildefaktorer trekker Høyesterett fram som relevante?
5. Hvilken rettsregel utleder Høyesterett av rettskildematerialet?
6. Hvilke argumenter inngår i vurderingen?
7. Hva ble resultatet?

Gi din vurdering av dommen.