Skriftlig skoleeksamen 8 timers

JUR-3004

Praktisk oppgave, onsdag 1. juni 2005 kl 09.00 – 17.00

I

Lars Holm stiftet i 2000 enkeltpersonsforetaket Holm Isprodukter og begynte å produsere iskrem som ble markedsført under navnet ”Hjemmets is”. Hjem-Is AS, som ett år i forvegen hadde startet iskremproduksjon med foretaksnavnet som varemerke, mente at det forelå forvekslingsfare og henvendte seg til advokat Tobias Ås. Advokat Ås tok ut stevning mot Holm Isprodukter for å få stanset foretakets bruk av ”Hjemmets is” som varekjennetegn. I stevningen nedla Ås på vegne av Hjem-Is AS påstand (1) om at Holm Isprodukters bruk av ”Hjemmets is” som varekjennetegn var rettsstridig, og (2) om at dersom foretaket ikke opphørte med den ulovlige kjennetegnsbruken, ville Holm Isprodukter bli erstatningsansvarlig. Som grunnlag for påstandene viste advokat Ås til lov 3. mars 1961 nr. 4 om varemerker (varemerkeloven) § 4, jf. § 2.

Holm kontaktet advokat Marte Kirkerud, som på Holms vegne avgav tilsvar. I tilsvaret gjorde advokat Kirkerud prinsipalt gjeldende at søksmålet måtte avvises fordi Hjem-Is AS ikke hadde drevet isproduksjon så lenge at det hadde oppnådd beskyttelse etter varemerkeloven § 2. Subsidiært anførte hun at Hjem-Is AS hadde ervervet foretaksnavnet gjennom en avtale om virksomhetsoverdragelse som var ugyldig. Atter subsidiært gjorde hun gjeldende at begge punkter i påstanden var for upresise til at søksmålet kunne fremmes. For øvrig kunne Holm Isprodukter ikke være part i saken, men søksmålet måtte anlegges mot Lars Holm personlig.

I nytt prosesskrift fra advokat Ås erkjente Ås at retten til foretaksnavnet Hjem-Is AS var omtvistet, og at han ikke kunne sannsynliggjøre at overdragelsesavtalen var gyldig, men mente at det var noe som Holm Isprodukter ikke kunne påberope. Ås kunne heller ikke se at det var noe til hinder for å saksøke Holm Isprodukter, da foretaket var registrert i foretaksregisteret. For det tilfellet at retten skulle komme til at søksmålet måtte anlegges mot Holm personlig, bad Ås om å få rette partsbetegnelsen.

Advokat Kirkerud bestred at adgangen til å rette prosessuelle feil gir adgang til å endre partsbetegnelsen. Under enhver omstendighet kjente advokat Ås alle faktiske omstendigheter om hvordan Holm Isprodukter var organisert. Som advokat kunne han ikke påberope rettsvillfarelse.

Drøft og ta stilling til de prosessuelle spørsmål som er reist.

II

Tingretten tok saken opp til doms 15. juni 2003 og avsa to uker senere dom for at Holm Isprodukter var uberettiget til å markedsføre iskrem under navnet ”Hjemmets Is”. Derimot ble erstatningspåstanden ikke tatt til følge, da tingretten kom til at det ikke forelå ansvarsgrunnlag. Dommen ble rettskraftig 3. august 2003.

Etter at dommen var avsagt, omorganiserte Lars Holm virksomheten til aksjeselskap med ham som 100 % aksjonær. Selskapet fikk navnet Holm Isprodukter AS.

Holm Isprodukter AS hadde betydelig suksess i markedet, mens Hjem-Is AS på sin side merket en betydelig omsetningssvikt. Hjem-Is AS gikk i januar 2005 til søksmål mot Holm Isprodukter AS, og under henvisning til den rettskraftige tingrettsdommen fra 2003 krevde Hjem-Is AS erstatning for omsetningssvikt i årene 2000-2005 oppad begrenset til kr 1 500 000. Holm Isprodukter AS gjorde gjeldende at aksjeselskapet ikke kunne være bundet av dommen mot enkeltpersonsforetaket Holm Isprodukter. Dessuten ville spørsmålet om Holm Isprodukter hadde vært berettiget til å markedsføre iskrem under navnet ”Hjemmets Is”, bare være et prejudisielt rettsspørsmål i den nye saken, og fra Holm Isprodukter AS’ side ble det anført at rettskraften ikke kan strekkes så langt at den omfatter prejudisielle rettsspørsmål. Under enhver omstendighet kunne dommen ikke tillegges virkning for tiden forut for at den ble rettskraftig.

Drøft og ta stilling til disse spørsmålene.

III

Peder Ås og Hans Tastad var kommet opp i økonomiske vanskeligheter som de ikke så noen veg ut av. De planla derfor å begå ran av en pengetransport. De tok kontakt med en våpenhandler og anskaffet to pistoler og 100 skudd. Våpenhandleren syntes at våpenkjøpet virket påfallende. Han var redd for å komme i ansvar og kontaktet politiet og fortalte om salget. Politiet fikk en tidligere bekjent av Holm og Tastad – Ole Hansen – til å invitere dem med ut på bar. Politiet utstyrte Ole Hansen med en skjult båndopptaker i lommen. Hansen skålte ivrig, og etter hvert ble Ås svært snakkesalig. Mens Tastad var ute på toalettet, fortalte Ås for Hansen hvilke planer han og Tastad hadde.

Dagen etter gikk Hansen til politiet med lydbåndet. Politiet siktet Peder Ås og Hans Tastad for forsøk på grovt ran. De ble så forfjamset da de ble presentert for det hemmelige lydbåndopptaket at de tilstod alt. Politiet tok ut tiltale etter straffeloven § 268 andre ledd, jf. § 267, jf. § 49.

Under hovedforhandlingen trakk Peder Ås og Hans Tastad tilbake tilståelsen. Politiet bad da om å få fremlegge lydbåndopptaket og de politiforklaringer hvor Ås og Tastad hadde tilstått, som bevis.

Drøft og ta stilling til de strafferettslige og straffeprosessuelle spørsmål som det foreliggende saksforhold gir opphav til.

Tromsø, 1. juni 2005

Ánde Somby
Leder av fjerdeavdelingsutvalget