Jur.fak. - Eksamen

SEMESTEROPPGAVE 2. AVDELING MASTER (JUR-2001)
HØSTEN 2004

I

Fiskeridepartementet vedtok 8. januar 2003 å tildele 10 nye konsesjoner for vassildfiske. Fiskeridirektoratet utlyste konsesjonene og ba hver av sine 5 regionkontor om å gjennomgå søknadene som kom inn, og foreta en prioritering av søkerne i henhold til de fastsatte kriteriene i utlysningsteksten. Det var Fiskeridirektoratet sentralt som skulle treffe vedtaket om tildeling av konsesjonene.

Det var fem konsesjoner til fordeling i region Nord, og det kom inn til sammen 18 søknader på disse. Regionkontoret gjennomgikk søknadene og utarbeidet en innstilling i prioritert rekkefølge. Innstillingen ble oversendt til Fiskeridirektoratet.

Forut for vedtaket diskuterte direktoratet hvorvidt de skulle legge regionkontorets innstilling til grunn eller om de skulle foreta en egen gjennomgang. Av hensyn til regionkontorenes lokalkunnskap kom direktoratet til at innstillingen skulle legges til grunn uten nærmere vurdering. Fiskeridirektoratet vedtok deretter den 18. juni 2003 fordeling av de fem konsesjonene i region Nord i samsvar med regionkontorets innstilling. Innstillingen fra regionkontoret og vedtaket om tildeling la følgende prioritering til grunn:

1. Moland Fisk AS ”Havstjerna”
2. Hestøy AS ”Hestøy”
3. Floholmen AS ”Rasken”
4. Blåviktrål AS ”Blåvik”
5. Sandvær AS ”Storfisk”

Ved brev av 15. august 2003 mottok Moland Fisk AS og Blåviktrål AS forhåndsvarsel der det fremgikk at Fiskeridirektoratet vurderte å omgjøre tildelingen av konsesjon til disse to selskapene på grunn av inhabilitet hos direktør Ole Vold ved regionkontoret og hans underordnede, førstekonsulent Per Olsen, som hadde vært saksbehandler i konsesjonssaken. Ole Vold og Per Olsen hadde hatt flere møter hvor de diskuterte grunnlaget for regionkontorets prioritering mellom søkerne og begge hadde undertegnet innstillingen.
Det hadde kommet inn flere klager fra søkere som ikke var tildelt konsesjon, der Volds inhabilitet ble påpekt.

I forhåndsvarselet ble det vist til at Vold var i slekt med to av aksjonærene i Moland Fisk AS; han var svoger med en av små-aksjonærene og onkel til storaksjonær, Marit Moland, som eide 77 prosent av aksjene i selskapet. Vold hadde tidligere hatt en ledende stilling i Moland Fisk AS. Moland Fisk AS eide 20 prosent av aksjene i Blåviktrål AS, og Ole Vold var i samme bridgeklubb som to av de øvrig aksjonærene i Blåviktrål AS.
Lokalavisen hadde fått nyss i dette og hadde skrevet en lengre artikkel der de nære båndene mellom fiskeridirektøren og investorene i Blåviktrål AS ble beskrevet.

1. Gjør kort rede for hovedtrekkene i reglene om inhabilitet i forvaltningslovens § 6.

2. Var Ole Vold inhabil ved behandlingen av konsesjonssøknaden fra
a) Moland Fisk AS ?
b) Blåviktrål AS ?

3. Var Per Olsen inhabil ved behandlingen av samme sak ?

4. Forutsett at Vold var inhabil og vurder om tildelingsvedtaket til fordel for
Moland Fisk AS og Blåviktrål AS av den grunn er ugyldig.

II

Finn og les dommen i Rt. 2002 s. 683

Spørsmål:

1. På hvilke punkt fikk kommunen medhold i sin anke, og på hvilke punkt fikk kommunen ikke medhold?

2. Høyesterett fant kommunens vedtak om bygge- og deleforbud ugyldig av flere grunner. Hvilke?

3. a) Hva er formålet med forhåndsvarsling etter forvaltningsloven § 16?

b) Hvorfor var ikke brødrene Vassøy sin deltakelse på befaringen den 6.mars 1997 tilstrekkelig som forhåndsvarsel i forhold til det vedtak kommunalstyret for byutvikling traff senere samme dag?

4. a) Hvorfor er det nødvendig med lovhjemmel for å treffe et vedtak med et slikt innhold som beskrives i plan- og bygningslovens § 33, første ledd?

b) Hvilke krav gjelder til hjemmelens klarhet på dette området?

5. Høyesterett kom til at kommunens vedtak om bygge- og deleforbud gikk lenger enn det plan- og bygningsloven § 33 gir hjemmel for. Når det gjaldt bnr. 96 ble dette begrunnet med at bestemmelsen ikke hjemlet forbud mot tiltak som allerede var i gang, jf ordlyden ”settes i gang”.

Når det gjaldt bnr 97, kom retten til at den tillatelsen til planering og tilrettelegging av industriareal som Vassøy Canning tidligere hadde fått ved fylkesmannens vedtak av 01.11.1995, ga vern mot et senere byggeforbud. Denne kompetansebegrensningen fulgte ikke av lovens ordlyd.

Spørsmål: Hvilke andre rettskilder trakk Høyesterett inn og hvordan ble kildene avveid i forhold til hverandre?

6. Hvorfor satte Høyesterett erstatningsbeløpet til det halve av det som ble tilkjent i byretten og lagmannsretten?

7. Hvordan formuleres beviskravet med hensyn til årsakssammenheng i denne dommen? Vurder dette i forhold til formuleringen av beviskravet i dom gjengitt i Rt. 2001 s. 320?

8. Hvilken betydning har det for erstatningsansvar at det offentlige har feiltolket en rettsregel?

9. Et vedtak etter plan- og bygningslovens § 33 skal gjøres av kommunens faste utvalg for plansaker, jf samme lovs § 9-1 andre setning. Dette er et av de få særlovorganer en kommune plikter å ha, men den kan godt gi det et annet navn (f eks ”kommunalstyret for byutvikling”).

I forbindelse med vedtakelsen av kommuneloven fikk kommunelovutvalget full tilslutning fra departement og Stortingskomite for følgende syn (jf Ot. prp. nr. 42(1991-92) pkt. 15.4.1):
”..tiden er nå inne til å oppheve alle særlovnemnder – med mindre den enkelte særlovnemnds eksistens kan begrunnes med helt spesielle faglige eller rettssikkerhetsmessige hensyn” (s. 238)

Det ble deretter foretatt en gjennomgang og sanering av de kommunale særlovorganene ved den såkalte ”kommunelovtilpasningsloven”. I denne prosessen ble det lagt til grunn at alle kommuner måtte ha et fast utvalg for plansaker, jf Ot. prp. nr. 59 (1992-93).

Spørsmål: Redegjør kort for begrunnelsen for å pålegge alle kommuner å ha et slikt planutvalg?

10. Hvilke forhold har betydning for domstolenes holdning til forvaltningspraksis som rettskilde?

11. Hadde kommunen eller fylkesmannen kunnet omgjort tillatelsen av 01.11.95 etter reglene i forvaltningslovens § 35?

Både oppgavens del I og del II skal besvares.

Tromsø, 3. november 2004

Kristin Solberg
for andreavdelingsutvalget