Vår 2003

Praktikum

Teoretisk oppgave nr 1:
Fra sivilprosessen: Rettslig interesse.

Teoretisk oppgave nr 2:
1. Straffbarhetsvilkårene ved tyveri (grensen mot strl. § 258 og strl. § 391a skal ikke behandles)

2. Gi en oversikt over det rettslige grunnlaget for samenes reindriftsrett og hvilke elementer den består av.

Teoretisk oppgave nr 3:
Hjemmelskrav og lovtolkning i forvaltningsretten.





4.AVDELING VÅREN 2003

Praktisk oppgave – onsdag 23. april 2003 kl. 09.00 – 18.00


I

Stortinget vedtok den 23. mars 1999 å etablere et regionalt skyte- og øvingsfelt for Forsvaret - Regionfelt Østlandet - på Blåfjellet i Trangvik kommune. Øvingsfeltet omfatter et areal på i alt ca. 250.000 daa, hvor det bl.a. inngår etablering av anleggsveger, bygninger, militære konstruksjoner og anlegg.

I vedtak av 21. oktober 2002 ga Trangvik kommune Forsvarsbygg rammetillatelse for utbygging av anleggsveger i Regionfelt Østlandet, jf. lov av 14. juni 1985 nr. 77 (plan- og bygningsloven) § 95 a nr. 1, jf. § 7. Det bli gitt tillatelse til igangsetting for tiltaket etter plan- og bygningsloven § 95 a nr. 2 en uke senere. I rammetillatelsen het det bl.a.:

”Trangvik kommune mistet for få år siden en stor hjørnesteinsbedrift. Etablering av nye og varige arbeidsplasser er derfor av meget stor betydning for kommunens fremtidige økonomi. Forsvarets tilstedeværelse - gjennom den nyetablerte Trangvik leir og et fremtidsrettet skytefelt - er et viktig element i å skape sikre arbeidsplasser i kommunen i fremtiden.

De nærmere detaljer i hva som skal tillates av bygninger, konstruksjoner og tiltak, kommer de berørte kommunale bygningsmyndigheter tilbake til når senere byggetillatelser skal behandles. Det synes imidlertid ikke som om fremtidige tiltak og bygninger vil komme i konflikt med tungtveiende offentlige eller private interesser. Forurensningsmessige forhold, og forholdet til kulturminner m.v. kan utredes nærmere frem til byggetillatelsen skal behandles.

Tiltaket er på enkelte punkter i strid med kommuneplanen, både når det gjelder arealbruksformål og mht tiltakets omfang. Det haster imidlertid å komme i gang, og kommuneplanarbeidet kan pågå mens byggesøknad for de permanente anlegg og tiltak utarbeides. Bygningsrådet finner på bakgrunn av ovenstående å kunne dispensere fra plankartet og bestemmelsene i kommuneplanens arealdel, jf. plan-og bygningsloven § 20-6, jf. § 7.”

Folkeaksjonen ”Stopp Regionfelt Østlandet” fremmet den 1. november 2002 begjæring om midlertidig forføyning til Trangvik tingrett mot Staten v/Forsvarsdepartementet med krav om stansing av anleggsarbeidene i Regionfelt Østlandet i det den anførte at rammetillatelsen gitt av Trangvik kommune var ugyldig.

Folkeaksjonen er en ideell miljø- og naturvernorganisasjon. Organisasjonen har vært i virksomhet i ca. 8 år, og vedtektene har vært de samme i hele perioden, nemlig:

”Å forhindre etablering av et regionalt skyte- og øvingsfelt på Østlandet - ved å samle bredest mulig interesse fra enkeltpersoner, institusjoner, bedrifter nasjonalt og internasjonalt for å påvirke og gi nødvendig informasjon til de myndigheter som tar beslutninger i saken.”

Organisasjonen har et styre. Medlemmene betaler kontingent. Medlemstallet er skiftende, og har variert fra ca. 1000–1500 medlemmer.

Det ble i begjæringen bl.a. vist til at Folkeaksjonen har engasjert seg aktivt i skytefeltspørsmålet helt fra starten av, og har vært godtatt som høringsinstans av myndighetene i den innledende planprosessen. Folkeaksjonen har også sendt klage til Sivilombudsmannen over avgjørelser tidligere i prosessen. Det ble for øvrig vist til prinsippene i Grunnloven § 110 b, hvoretter borgerne har særlige rettigheter på miljørettens område.

Når det gjaldt de materielle spørsmål, anførte Folkeaksjonen prinsipalt at vedtaket om å gi rammetillatelse var ugyldig pga lovstrid i det et så omfattende tiltak som et nasjonalt skyte- og øvingsfelt av denne dimensjon krever at det først utarbeides reguleringsplan, jf. plan- og bygningsloven § 23. Det er ikke nevnt i vedtaket om rammetillatelse at kommunen har dispensert fra dette kravet, og det er heller ikke rettslig adgang til å dispensere fra dette lovkravet etter plan- og bygningsloven § 7. Et så omfattende geografisk og fysisk inngrep som et skyte- og øvingsfelt, kan under ingen omstendigheter gjennomføres ved dispensasjon, men må være gjenstand for en mer utførlig og betryggende behandling og derfor hjemles direkte i et planvedtak. Noe annet ville i være i strid med lovens system og formål, og dessuten uthule de demokratiske rettigheter knyttet til planprosessen.

Folkeaksjonen anførte videre at kommunens vedtak om rammetillatelse uansett var ugyldig, da det var tatt utenforliggende hensyn ved at man hadde lagt vekt på hensynet til arbeidsplasser – noe som er plan- og bygningsloven helt uvedkommende.

Folkeaksjonen krevet således saken fremmet, og begjæringen tatt til følge.

I rettidig tilsvar av 12. november 2002 tok Staten v/Forsvarsdepartementet v/Forsvarsbygg til motmæle og krevde saken prinsipalt avvist, og subsidiært påstod frifinnelse.

Når det gjaldt avvisningskravet anførte staten at Folkeaksjonen ikke hadde partsevne, og dessuten manglet rettslig interesse. For så vidt gjaldt spørsmålet om partsevne, viste staten til at Folkeaksjonen er av midlertidig karakter da den etter sitt eget formål må antas opphøre å eksistere når skytefeltsaken er endelig avgjort.

Staten bestred for øvrig at kommunens vedtak led av noen form for ugyldighet.

Bestemmelsene i tvangsfullbyrdelsesloven vedrørende midlertidig forføyning skal ikke behandles.
II

Den 2. februar 2003 startet Forsvaret forhåndsundersøkelser i skyte- og øvingsfeltet. Kaptein Peder Ås sammen med mannskaper fra Trangvik leir satte ned vegstikker og markerte nivelleringspunkter ved hjelp av beltevogner og snøscootere. Marte Kirkerud i Folkeaksjonens aksjonsgruppe fikk varsel om dette. Hun ringte umiddelbart sin gode venn Lars Holm. Han tok snøscooteren til sin far, Tobias Holm, og transporterte Marte sammen med en gruppe demonstranter til Blåfjellet. Tobias Holm og hans to sønner hadde tillatelse til å kjøre snøscooter frem og tilbake mellom familiens hjem og familiehytta de eide i sameie i Sørfjellet - beliggende i en annen del av kommunen. Lars kjørte derfor umiddelbart hjem etter å ha satt av aksjonistene. Lars studerte medisin i Skottland, og bodde hjemme i alle ferier og ellers når han var på besøk eller hadde strøjobber hjemme i Trangvik.

Aksjonsgruppa etablerte seg umiddelbart på det sted hvor Forsvaret lagret sitt utstyr for vegstikking. Under ledelse av Marte Kirkerud lenket de seg fast til Forsvarets utstyrslager for å hindre Forsvarets personell å få tak i utstyret. Da kaptein Ås med mannskap kom til stede neste morgen, påla han straks de tilstedeværende å fjerne seg fra skyte- og øvingsfeltet innen kl. 12.00 samme dag. I det han snudde seg for å gå, kastet en av aksjonistene en isklump etter ham og traff ham nesten i bakhodet. Det ble også ropt ”Nei til skytefelt” taktfast flere ganger etter kaptein Ås. Ingen av demonstrantene fjernet seg innen fristen, noe de også signaliserte til Ås da han ga pålegget.

Lars Holms far, Tobias Holm, var selv offiser og ble bestyrtet da han fikk høre om saken. Han ringte straks politiet, og varslet om den ulovlige kjøreturen. Et par dager senere angret han seg, og ringte politiet og sa at han ikke ønsket å anmelde forholdet. Kommunens miljøvernleder fikk også kunnskap om at Holms snøscooter var benyttet, og trakk da kjøreløyvet tilbake med umiddelbar virkning for hans vedkommende, jf. motorferdselloven § 3. Dette var i samsvar med vedtaket om kjøreløyve, hvor det var tatt eksplisitt forbehold om å trekke løyvet tilbake dersom det f. eks. ble kjørt utenfor godkjent trasé. Lars Holm påklaget ikke dette vedtaket.

Kaptein Ås anmeldte forholdene til politiet. Politimesteren i Trangvik tok den 25. mars 2003 ut tiltale mot både Marte Kirkerud og Lars Holm. Marte ble satt under tiltale for overtredelse av straffeloven §§ 127, 228 og 329. Lars Holm ble satt under tiltale for overtredelse av straffeloven § 260, og motorferdselloven § 12, jf. § 3. Under hovedforhandlingen i Trangvik tingrett krevde de begge saken avvist, subsidiært krevde de seg frifunnet.

Marte viste til at om ikke hun hadde ledet aksjonen, så ville noen andre ha gjort det, og at aksjonen ville ha funnet sted uansett. Hun viste videre til at hun ikke kunne kontrollere hva den enkelte aksjonist foretok seg, hennes beskjed hadde kun vært at de skulle hindre Forsvarets videre arbeid. Hun krevde seg uansett frifunnet på grunn av nødrett for så vidt gjaldt overtredelsen av straffeloven § 329, da det stod om å avverge et større overgrep mot både folk i nærmiljøet og mot naturen selv i form av støy og utslipp av miljøgifter som f. eks. bly og hvitt fosfor. Dessuten var vedtaket om rammetillatelse ugyldig, noe som gjorde hele Forsvarets handlemåte ulovlig.

Lars Holm anførte at når han hadde mistet scooterløyvet som følge av kjøreturen kunne han ikke også dømmes for overtredelse av motorferdselloven, jf. Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) Protokoll 7 artikkel 4 nr. 1 om rett til ikke å bli utsatt for straffeforfølgning to ganger for samme forhold. Han viste dessuten til at hans far ikke ønsket ham straffet for handlingen.


Om dette skrives en betenkning hvor både de prinsipale og de subsidiære rettsspørsmål drøftes og avgjøres.



Tromsø, den 23. april 2003



Praktikum: