|
TEMABANK FOR MASTEROPPGAVER - 5. AVDELING MASTER
Samerett
Fiskerirett
Miljø- og havrett
Arv/familie og skifterett
EU/EØS
Folkerett
Formuerett
Pengekravsrett
Panterett
Kontraktsrett
Fast eiendoms rettsforhold
Helse, velferds - og trygderett
Barnerett
Rettshistorie
Strafferett/Straffeprosess
Sivilprosess
Arbeidsrett
Eiendomsrettslige emner
Andre temaer
Samerett
EØS avtalens likebehandlingsprinsipp og særreglene mht innlandsfiske i Finnmark
Sytingsrein og øremerker
Ved vedtakelsen av reindriftsloven av 1978 ble adgangen til å eie rein og inneha øremerker begrenset. Fram til dette hadde alle som var bosatt i Finnmark, både fastboende samer og ikke samer, rett til å eie rein og inneha øremerker. En vurdering av endringene i relasjon til SP artikkel 27.
ILO-konvensjon nr. 169 art. 14 nr 1.
Fiskerirett
Verdisetting av konsesjoner i fiske.
Inndragning av fangst ved overtredelse av bestemmelser om reguleringer i fisket.
Reglene omkring Råfisklagets rolle ved inndrivelse av krav mot fiskere, der kravet har sitt utspring i overtredelse av fiskerilovgivningen.
Kjøpsrettslige problemstillinger knyttet til råfisklagets auksjonssystem.
Gjør rede for prinsippene som ligger til grunn for norsk fiskeriforvaltning, eventuelt en sammenligning mellom prinsippene i norsk rett og i EU-retten. Eller temaet kan vinkles mer konkret slik at man legger vekt på de faktiske utslag prinsippene har fått i retten. Eller kanskje temaet må være hvorvidt det faktisk eksisterer rettslige prinsipper i fiskeriforvaltningen.
Aktsomhetsnormen i saltvannsfiskeloven § 53, på ett gitt område, f.eks plikten til å gi oppgave ved mottak av fangst etter saltvannsfiskeloven § 9a med tilhørende forskrifter.
Aktsomhetsnormen ved utkastbestemmelsen i saltvannsfiskeloven § 11 med tilhørende forskrifter.
En gjennomgang av aktsomhetsnormen etter saltvannsfiskeloven § 53 generelt.
Bruk av administrative sanksjoner ved brudd på fiskerilovgivningen; en historisk oversikt, formål, fordeler og ulemper. Kanskje kunne temaet vært belyst i forhold til forbudet mot dobbeltstraff i menneskerettighetsloven.
Råfisklagets vedtekter og forretningsregler. Rettskildemessig posisjon. Råfisklaget er en privat organisasjon, deres vedtekter og forretningsregler.
Rettskildelære generelt. Forskriftenes rettskildemessige betydning på fiskerirettens område.
Miljø- og havrett
Transport av atomavfall
Forurensning fra Sellafield
Vindkraft: En grønn energi?
Olje og gassvirksomhet i nordlige havområder.
Forurensningsansvar i arktiske strøk
Behandling av statsløse fiskefartøy. Hvilken kompetanse har kyststaten
til kontrollere og håndheve statsløse fiskefartøy som fisker på det åpne
hav?
'Prompt release' etter havrettstraktaten artikkel 292. Når fartøy er blitt arrestert av annen stat enn flaggstaten, skal fartøyet frigis mot rimelig sikkerhet. Det kan bl.a. reises spørsmål til hva som er rimelig
sikkerhet og hvordan Den internasjonale havrettsdomstolen (ITLOS) har tolket bestemmelsene.
Avgrensing av overlappende maritime soner, hvor økonomiske sonet til
tilgrensende/støtende kyststater overlapper, må sonene avgrenses. Dette skal primært gjøres ved avtale. Likevel er det/har det vært en rekke saker for internasjonale domstoler. Spørsmålet er om det gjelder visse prinsipper (bl.a. midt-linjeprinsippet)som gir retningen for statene i slike forhandlinger.
Ansvar for forurensing. Det er etablert ordninger i regi av FNs
Internasjonale maritime organisasjon(IMO)for å sikre utbetaling av erstatning i forbindelse med fartøysforurensing. Et tema kan være å gi en oversikt over disse ordningene, reise spørsmål om de er dekkende og evt. svakheter ved dem.
Arv/familie og skifterett
I hvilken utstrekning kan avtalerettslige regler påberopes overfor avdødes kreditorer av arvinger som har påtatt seg ansvaret for avdødes gjeld
Skifterettens saklige tvisteløsningskompetanse under summarisk skifte.
Når må et skiftet dødsbo anses å ha gått over til å bli et tingsrettslig sameie?
Verdsettelsestidspunktet ved skifte mellom ektefeller.
Inngåelse av rettsforlik under rettsmegling og advokatmegling
Stor avhandling: Lik lønn for arbeid av lik verdi i likestillingsloven
Liten eller stor avhandling: EU og lovgivningen på familierettens område
Liten eller stor avhandling: Likestilling mellom barn i ulike familieformer
Liten avhandling: Avtaler etter ekteskapsloven §§ 42 - 44 - hensynet bak reglene, den nærmere forståelsen av reglene og hensiktsmessigheten av reglene
Liten avhandling: Mann og kone, en eller to rettssubjekter etter norsk rett?
Re integra i familierettslige forhold
Skifte av uskiftebo når det ikke skiftes umiddelbart ved førsteavdødes bortgang, men likevel før lengstlevende dør. Når er boet skiftet?
EU/EØS-rett
Institusjonell EU-rett
Direkte virkning og forrang i EF-retten
Om nærhetsprinsippet
Om de grunnleggende prinsipper i EF-retten
Ikke-diskriminering i EF-retten
En analyse av proporsjonalitet (forholdsmessighet) som rettsprinsipp i EF-retten
Om kollisjon mellom EF-retten og en medlemsstats konstitusjonelle rett
Utvikling av medlemsstatenes økonomiske ansvar for brudd på EF-retten
Samspillet mellom Kommisjonen, Europaparlamentet og Rådet i lovgivningsprosessen
EU-Kommisjonens initiativrett i lovsaker
Prosessordningen ved EF-domstolen
Ugyldighetssøksmål for EF-domstolen
Traktatbruddssøksmål for EF-domstolen
EF-domstolens rettsskapende virksomhet
Parlamentarisme i EU?
Den europeiske union som rettssystem
Rettsliggjøring og europeiske integrasjon i EU
De føderale trekk i EUs styringssystem
En oversikt over forslaget til ny grunnlovstraktat i EU
EUs samarbeid i Den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk
Justis- og politisamarbeidet innefor EU. En oversikt
EØS rett
Hvordan EF-retten gjennomføres i Norge
Institusjonene i EØS
Hvordan er dynamikk og ensartethet gjennomført etter EØS-avtalen?
En analyse av Høyesteretts dom i Finanger-saken (Rt 2000 s 1811)
Det indre marked/konkurranseretten
Oversikt over de fire friheter
Fri bevegelighet av varer
Fri bevegelighet av personer
Fri bevegelighet av tjenester
Fri bevegelighet av kapital
Forbrukervernet etter EF-retten
Miljøvern etter EF-retten
En EF-rettslig vurdering av monopolutsalg som alkoholpolitisk virkemiddel
(En lang rekke andre titler, både generelle og spesielle, er tenkelige.)
Andre emner
An account of the Common Fisheries Policy in the European Union. Eventuelt: En redegjørelse for EUs felles fiskeripolitikk se merknad
En oversikt over reglene om EUs økonomiske og monetære union (ØMU) se merknad
En redegjørelse for reglene om statsstøtte etter EØS-avtalen se merknad
Offentlige innkjøp i norske kommuner se merknad
EØS-rettens forbud mot nasjonal diskriminering og urfolksrettigheter se merknad
En analyse og vurdering av den norske stats ansvar for økonomisk skade som følge av rettsbrudd etter EØS-avtalen se merknad
Den institusjonelle utvikling av Den europeiske union se merknad
Tiltak fra EUs side mot Norge i handelen med fisk se merknad
Rettsreguleringen av den felles valuta euroen i EU
Den europeiske sentralbanks uavhengige stilling
Forholdet mellom Den europeiske sentralbank og Rådet i penge- og valutaforvaltningen
Valutakursordningen for euro
Den europeiske sentralbanks myndighet i lovsaker
EUs felles fiskeripolitikk
Regionale rådgivende organ etter EUs felles fiskeripolitikk
Et felles kontrollorgan innenfor EUs felles fiskeripolitikk
Relativ stabilitet i EUs felles fiskeripolitikk
Adgangen til fiskeressurser etter EF-retten
Forvaltning og bevaring av fiskebestander etter EUs felles fiskeripolitikk
Forholdet mellom EU-organer og nasjonale myndigheter i fiskeripolitikken
En analyse av en særlig interessant dom fra EF-domstolen kan være egnet som en oppgave.
Folkerett
Generelle emner
Folkeretten som et dynamisk rettssystem se merknad
En redegjørelse for grunnlaget og prinsippene i internasjonal handelsrett (WTO) se merknad
Nedrustning i folkerettslig belysning se merknad
En gjennomgang av folkeretten om Antarktis se merknad
Folkeretten som rettssystem
Forholdet mellom folkeretten og norsk rett
Traktatretten
Folkerettslig sedvane
En oversikt over folkerettslig metode
Internasjonale domstolers rolle i folkeretten
Store og små stater i folkerettssamfunnet
Hvilken demokratisk legitimitet har folkeretten?
En oversikt over folkerettens utvikling
Gamle og nye menneskerettigheter
Svekkelsen av suverenitetsdogmet i den moderne folkerett
Suverenitetsbegrepet i folkeretten
Bruk av makt etter folkeretten
Krig mot terrorisme: Hva er det?
Rettssaken mot Slobodan Milosevic
Var NATOs bruk av makt i 1999 i Kosovo lovlig etter folkeretten?
En oversikt over utviklingen av krigens rett
Hvordan bør statene ordne forholdet seg i mellom for å sikre fredlig sameksistens?
Folkerettens bidrag til fred
Utviklingen av en internasjonal strafferett
Ulovlige stridsmidler etter folkeretten: forbud mot bruk av anti-personellminer
Utviklingen av eksklusive økonomiske soner etter folkeretten
Den eksklusive økonomiske sone og kyststatens myndighet
De folkerettslige prinsipper om deling av havområder mellom stater
Om bruken av det åpne hav etter folkeretten
Kyststatenes myndighet etter havretten
Spesielle emner
Transport av olje og gass langs norskekysten i folkerettslig belysning
Forhandlingene mellom Russland og Norge om delelinjen i Barentshavet. Eventuelt: Negotiations between Russia and Norway on the Border in the Barents Sea: se merknad
En rettshistorisk oversikt over fastleggelsen av Norges landgrenser i nord
Kontinentalsokkelretten i Norges nordområder
Norske polarbesittelser og -krav: deres rettshistorie og -stilling i dag
Traktaten om Antarktis og Norge. En oversikt
Svalbards status etter folkeretten
Reglene om ferdsel på Svalbard
En redegjørelse for Longyearbyen lokalstyre
Næringsdrift på Svalbard
Vernet av det biologiske mangfold på Svalbard
Norges rettigheter og plikter etter Svalbardtraktaten
Internasjonal fiskeriforvaltning
Om rettsforholdene i fisket i det nordøstlige Atlanterhav
Oversikt og vurdering av Norges fiskeriavtaler med andre stater og EU
Hvilke forpliktelser for marine ressurser påhviler Norge etter havretten?
Arrest av utenlandske fartøy for brudd mot fiskerireguleringen i norske farvann
Norsk hval- og selfangst i en folkerettslig belysning
En analyse av en særlig interessant dom fra en internasjonal domstol kan være egnet som en oppgave. Her er det en rekke muligheter
FORMUERETT
Den utvidede motregningsadgang ved konnekse krav.
Ordinærreservasjonen i dekningsloven § 5-5 (liten)
Panthavers lojalitetsplikt
Condictio indebiti (stor)
Negotiorum gestio
Hvilke rettsvirkninger har en utenlandsk konkurs i Norge? Muligens kan emnet også snus: Hvilke rettsviskninger har norsk konkurs i utlandet? Disse emnene bør vel fortrinnsvis besvares på engelsk for å gi maksimalt utbytte av prosjektene. Merk at konkursrådet vil gi studentstipend til oppgaver innenfor dette emnet.
Pengekravsrett
Bankers avtalte motregningsrett i selskapers driftskonti
Om konneksitet
Panterett
Pant i adkomstdokumenter til leierett i forretningslokaler
Panteloven § 3-4
Pant i varelager
Kontraktsrett
Eiendomsmeglers ansvar ved eiendomsoverdragelser
Opplysningsplikt som mangel ved salg av fast eiendom
Feilaktige opplysninger som mangel ved salg av fast eiendom
Standardkontrakter som rettskildefaktor
Urimelige kontraktsvilkår i forbrukerforhold
Prinsippet om at avtaler skal holdes - et prinsipp i utvikling
Reforhandlingsplikt i langsiktige kontrakter - en lojalitetsforpliktelse?
(Kan slås sammen med oppgaven nedenfor dersom to studenter skriver sammen)
Reforhandlingsplikt i langsiktige kontrakter - på bakgrunn av avtaleklausul (Kan slås sammen med oppgaven ovenfor dersom to studenter skriver sammen)
Forholdet mellom avtaleloven § 36 og læren om bristende forutsetninger
Betydningen av partenes stilling i kontraktsretten - særlig i forhold til avtaletolking og avtaleloven § 36
Franchisegivers styringsrett - krav om saklig utøvelse?
Fast eiendoms rettsforhold
Realsameie.
Negative servitutters ekspropriasjonsrettslige vern.
Allmenningsretten i Nord-Norge
Avløsning av bruksretter etter jordskiftelovenes regler (liten)
Allemannsrettighetenes fremtidige stilling
Regelforenkling - et gode eller en svøpe? (liten)
Vern av dyrka eller dyrkbar jord
Fiskerett i vassdrag
Eierseksjonsloven og 2-seksjonssameier. Dette er praktisk, men problematisk i forhold til lovens regler, som synes å bygge på en situasjon med mange sameiere. Se f.eks. § 42 om ugildhet.
Helse, velferds - og trygderett
Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4.
Tilleggspensjon for unge uføre etter reglene i folketrygdlovens § 3-21. Særlig om
kriteriene ”alvorlig og varig sykdom” og ”klart dokumentert”.
Kan legeerklæringer i visse sammenhenger være enkeltvedtak? For eksempel ved spørsmål om en person er helsemessig skikket til arbeid på oljeplattform, til å ha førerkort mv.
Rettssikkerhet i den kommunale behandling av saker som gjelder rusmiddelmisbrukere.
Samtykke til frivillig etablering av og behandling innen det psykiske helsevernet.
Elektroniske pasientjournaler – tilgangsstyring, taushetsplikt og etikk. Forholdet mellom personvernlovgivningen og helselovgivningen.
Helsehjelp eller helserådgivning ”over nettet” - juridiske rammer og problemstillinger.
Kravene til forsvarlighet i helselovgivningen og i telemedisinsk praksis.
Juridiske rammer for elektronisk samhandling i helse- og sosialsektoren.
Barnerett
Omsorgsovertakelse på grunn av fare for fremtidig omsorgssvikt. En analyse og vurdering Av barnevernloven § 4-12, første ledd litra d.
Barnets talsperson i barnevernsaker.
Barnevern i flerkulturelle samfunn.
Fosterforeldres arbeidsrettslige stilling.
En analyse og vurdering av de nye bidragsreglene.
En analyse av avgjørelser fra Den europeiske menneskerettighetsdomstol knyttet til EMK artikkel 8 i saker som gjelder barn. (Her kan mange ulike vinklinger tenkes alt ettersom hva man finner og hva man ønsker å fokusere på.)
De grunnleggende prinsippene i FN`s barnekonvensjon.
De enkelte artiklene i FN`s barnekonvensjon. Eksempelvis; FN`s barnekonvensjon artikkel 12, barns rett til å bli hørt.
Barn som informanter.
Barns religionsfrihet.
Rettshistorie
Den mellomalderske dómen og siida-systemet - ein komparisasjon.
"Skjønnsomhet" som ide og rettslege realitet i Magnus Lagabøtes Landslov av 1274-76.
Havallmenningar og andre terretorielle fiskerettar
Tranformasjonen av Finnmarksvidda til statleg eigedom
Debatten rundt innføringa av juryordninga ved Straffeprosesslova av 1887
Metodeidealet i "Fornuftige Tanker om den Menneskelige Forstands Kræfter og den riktige Brug i at kiende Sandhed" (1742) av Christian Wolff (føreset evne til, eller vilje til å læra å lesa trykt gotisk skrift).
"En dombog med adskillige norske Dommer fra det XVI Secul" - den fyrste juridiske læreboka i Noreg (føreset evne til, eller vilje til å læra å lesa gotisk handskrift frå 1600-talet).
Sorenskrivar i Finnmark, Hans Paus (1710-1770),som dommar og juridisk forfattar - ein kompirasjon (føreset evne, elelr vilje til å læra å lesa både trykt og handskrive gotisk skrift).
Den juridiske og politiske prosessen for å få avsatt amtmann Kieldsen i Finnmark fram mot 1751 (føreset evne, eller vilje til å lesa gotisk handskrift).
Montesquieu og retten – charles Montesquieu sitt rettssyn slik det kan leses ut av hans verk ”De lèspirite des lois”.
Strafferett/Straffeprosess
Straffeloven § 147a (Passer best til liten masteroppgave)
Straffeloven § 276a
Adgangen til utvidet inndragning etter straffeloven § 34a
Foretaksstraff
En analyse av den strafferettslige betydning av at gjerningspersonen har handlet i beretigget harme
En sammenlignede analyse av forsettsbegrepet i norsk og svensk rett
Forholdet mellom ytringsfrihet og vernet mot rasisme
Barn som vitner i straffesaker
Samtykke som grunnlag for bruk av tvangsmidler
Nødrettsbetraktninger som grunnlag for bruk av tvangsmidler
Heleri
Kravet til domsgrunner i straffeprosessen
Adgangen til å avholde hovedforhandling i straffesak uten tiltaltes tilstedeværelse
Bruk av tidligere straffbare forhold som bevis i straffesak, herunder henleggelser og avgjørelser fra domstolene
Selvinkrimineringsforbudet
Opplesing av politiforklaring etter Strl § 296 /297 - særlig angående nærstående., jfr. § 122 og § 12
Besøksforbud Stpl. § 222A-
Aktsomhetsnormen i Strl § 239 vs veitrafikklovens § 3
Jury- spørsmål til jury- hovedspørsmål- tilleggsspørsmål- nye spørsmål
Påtalekompetansereglene- ny lovendring
Forholdet ml tiltalebeslutning og dom
Særreaksjoner i straffeloven - strl. § 39
Erstatning ifm straffeforfølging
Ulovlig ervervet bevis
Tap av førerrett- ny forskrift- sammenblanding av domstol og forvaltning (politiet)
Straff og kjønn. Har dommerens kjønn noe å si for straffeutmålingen?
Sivilprosess
Ankereglene i jordskifteprosessen.
Lensmannsskjønnordningen
Arbeidsrett
Oppsigelse ved uforutsette hendelser (liten)
Eiendomsrettslige emner
Eiendomsbegrepet i Grunnlovens § 105
Skillet mellom avståelse og rådighetsbegrensninger i ekspropriasjonssammenheng
Tilbakevirkning overfor økonomiske goder/rettigheter (Grl. § 97)
Hvilke formål kan legitimere ekspropriasjon?
Hvilket erstatningsrettslig vern har rådighetsbegrensninger?
Fastsettelse av vederlaget ved innløsning av festetomter
Overdragelse av fast eiendom: Risiko-, plikt- og rettighetsovergang
Overdragelse av fast eiendom: En sammenligning av det avtalerettslige og det
kontraktsrettslige ansvarsgrunnlag for mangelfulle opplysninger
Overdragelse av fast eiendom: Kompensasjonsberegning ved innendørs arealsvikt
Andre temaer
Avtalerettslig legitimasjon når det offentlige er part i avtalen. Her er det skrevet lite og det er lite i rettspraksis. Kan f.eks. staten bli bundet på grunnlag av legitimasjon ved manglende kompetanse?
Dokumentavgiftslovens § 8 og stortingsvedtakets § 2e. Dette vil være en mer rettspolitisk/rettssosiologisk oppgave, da det neppe er tvilsomt hvordan bestemmelsen må forstås. Resultatet er dog sterkt urimelig i forhold til samboere. Det har vært en del saker i media på dette.
Dokumentavgift og skattefri omdannelse av selskaper. Her opererer forvaltningspraksis med et etter min mening veldig subtilt skille som det kan være interessant å drøfte i forhold til hensynene bak skattefri omdannelse.
Jämställdhet (likestilling mellom kjønnen) som grundläggande rättsprincip i EES(EØS)-avtalet och i EG(EF)-rätten.
Rätten som styrmedel (virkemiddel) för att uppnå jämställdhet (likestilling mellom kjønnen).
|
