Vår 2003

Praktikum

Teoretisk oppgave nr 1:
Sammensatt oppgave

Teoretisk oppgave nr 2:
Arbeidsgiveransvaret



Praktikum:


Cand.jur.-eksamen
2. avdeling, våren 2003
Praktisk oppgave, tirsdag 20. mai 2003 kl 0900-1700


Kari og Peder møttes på sydenferie vårparten i 1980, og selv om Peder var 20 år eldre enn Kari ble de hodestups forelsket. De giftet seg i august samme året. Kari og Peder fikk barna Hetti, Netti og Letti sammen. De ble født i henholdsvis 1985, 1986 og 1989. Paret bodde hele tiden i Peders barndomshjem – Villa Utsikten, som han hadde arvet fra sine foreldre flere år før han traff Kari.

Da Peder arvet Villa Utsikten var det ingen gjeld som heftet på eiendommen, men kort tid før de traff hverandre hadde Peder stiftet firmaet Ås Elektronikk as. I den anledning hadde han tatt opp et personlig lån med pantesikkerhet i Villa Utsikten for å skaffe nødvendig egenkapital for å stifte selskapet. Peder var eneaksjonær.

Kari var jurist og jobbet som underdirektør i Justisdepartementet. Helt fra de hadde flyttet sammen hadde Kari dekket halvparten av låneavdragene på pantelånet og andre faste levekostnader. Peder syntes det var litt pinlig at Kari måtte betale på lånet, men i den første tiden etter etableringen var det dessverre nødvendig. Kari fant det dessuten helt naturlig å være med på å trekke lasset. Etter hvert gikk imidlertid Peders forretninger bedre og bedre, og etter noen år var firmaet veletablert og Peder begynte å høste fruktene av sitt arbeid og sine investeringer. Pantelånet var kortsiktig, og var nedbetalt i løpet av fem år.

Etter at Hetti ble født i 1985 var Kari i mammapermisjon i ett år. Mot slutten av permisjonen ble Kari gravid igjen. Kari og Peder diskuterte derfor hva de skulle gjøre i forhold til Karis jobb. Firmaet gikk nå så godt at de ikke trengte Karis faste inntekt, men tanken på å være økonomisk avhengig av Peder fristet henne ikke. De ble imidlertid enige om at Kari skulle bidra til fellesskapet ved å ta seg av barn og hjem. Hennes uavhengighet skulle sikres ved at de hadde en felles brukskonto.

Kari trivdes i sin nye ”hjemmejobb”, som hun kalte den. Det var ikke vanskelig å fylle dagen med arbeidsoppgaver i hjemmet. Etter at Letti, den yngste, begynte i barnehage, vurderte Kari likevel å begynne i jobb igjen. Hun hadde vært i kontakt med sin tidligere arbeidsgiver som hadde gjort det klart at hun når som helst kunne få sin gamle jobb tilbake. Dyktige jurister var det ikke lett å få tak i!

Denne gang overtalte imidlertid Peder henne til fortsatt å være hjemme. Han viste til at hans arbeidstid kastet mer av seg, og at det var viktig for barna at det alltid var noen hjemme.

Kari ga etter for Peders ønsker, men hun syntes det var urettferdig. Etter dette ble forholdet mellom ektefellene stadig dårligere. Samlivet tok slutt ved juletider i 1993, ved at Peder flyttet ut. Etter noen måneder på hotell flyttet Peder inn i en romslig toppleilighet med terrasse i sentrum, som Ås Elektronikk as hadde kjøpt noen år tidligere som et rent investeringsobjekt. Ingen av ektefellene hadde gjeld ved skjæringstidspunktet.

Separasjonsbevilling ble gitt den 20. februar 1994, og ett år senere ble de skilt.

På skifteoppgjøret krevde Kari å bli ansett som sameier av huset og firmaet. Hun viste for det første til at hun hadde nedbetalt halvparten av lånet som ble tatt opp for å stifte Ås Elektronikk as, og at hun derved eide halve selskapet. Uansett dreide det seg om verdier som hadde blitt til under ekteskapet.

Når det gjaldt Villa Utsikten, viste hun til el § 31 tredje ledd hvor det – etter hennes mening – klart fremgikk at det ved vurderingen av hvem som eide boligen skulle legges vekt på arbeid i hjemmet.

Peder avfeide både kravene og begrunnelsene, og mente det var helt opplagt at han var eneeier både av huset og firmaet. Han mente Karis innsats, både betaling av utgifter de første årene og siden arbeidsinnsatsen i hjemmet, måtte betraktes som en form for husleie. Tross alt var det han som hadde brakt både boligen og firmaet inn i ekteskapet. Videre viste han til at arbeidet i hjemmet hadde hun fått betalt for. Hennes ubegrensede disposisjonsrett over brukskontoen måtte betraktes som en form for husmorlønn. Noe mer kunne hun ikke kreve. Partene var enige om at dersom sameie var etablert, var de sameiere for en halvpart hver.

Peder hevdet dessuten at han kunne kreve verdiene av huset og firmaet skjevdelt. Begge deler hadde han anskaffet før ekteskapet. Kari motsatte seg skjevdeling.

På skjæringstidspunktet var Ås Elektronikk as verdsatt til 20 millioner kroner, mens Villa Utsikten var verdsatt til seks millioner kroner. Det var enighet om at firmaet ved ekteskapets inngåelse ikke hadde noen omsetningsverdi, og at huset den gang var verdt én million kroner. Pantegjelden utgjorde på samme tidspunkt en halv million. Derimot var de meget uenige om retten til å kreve skjevdeling og særlig om betydningen av gjelden.

Kari hevdet prinsipalt at en hver form for skjevdeling ville virke åpenbart urimelig, blant annet på grunn av hennes betydelige innsats for familien. Subsidiært hevdet hun at det ved fastsettelsen av et eventuelt skjevdelingskrav måtte tas hensyn til at halvparten av huset var hennes, og at det dessuten var belånt ved ekteskapets inngåelse.

Fordi Kari anså seg selv som sameier i både hus og firma, hevdet hun at Peder bare kunne kreve skjevdeling for sin eierandel, slik at Peder maksimalt bare kunne kreve skjevdeling for halvparten av verdiene.

Videre måtte det tas hensyn til pantegjelden som heftet på eiendommen og som ble tatt opp for å stifte aksjeselskapet.

For Villa Utsikten utgjorde lånet halvparten av eiendommens verdi ved ekteskapets inngåelse. Etter Karis mening kunne Peder derfor i høyden kreve skjevdeling for halvparten av sin ideelle halvpart av huset, dvs for halvannen million kroner.

Når det gjaldt Ås Elektronikk as, viste Kari til at selskapet ved ekteskapets inngåelse var verdiløst – i alle fall hvis man tok lånet på en halv million i betraktning. Selv om Peder eide Ås Elektronikk as ved ekteskapets inngåelse, utgjorde ikke dette nettoverdier som Peder kunne sies å ha brakt med seg inn i ekteskapet. Dette gjaldt enten man tok gjelden i betraktning eller ikke.

Peder fastholdt sin rett til å kreve skjevdeling for hele husets verdi og hele firmaets verdi. Gjelden kunne ikke tas i betraktning noe steder. Når det gjaldt Villa Utsikten var ikke gjelden relevant fordi den ikke knyttet seg til anskaffelsen av boligen. Uansett kunne gjelden ikke gå til fradrag med mer enn det nominelle beløp ved ekteskapets begynnelse, dvs at det måtte gjøres fradrag for en halv million.

Peder anførte videre at selv om Ås Elektronikk as ikke hadde noen omsetningsverdi, dvs at ingen ville betale noe for selskapet den gang, utgjorde firmaet en formuesgjenstand på hans hånd ved ekteskapets inngåelse. Etter loven kunne han kreve skjevdeling for verdien av denne formuesgjenstand på skjæringstidspunktet. Han viste videre til at selv om firmaet under ekteskapet hadde kjøpt og solgt eiendeler, herunder leiligheten i sentrum, så hadde firmaet hele tiden vært det samme. Grunnen til at selskapet i dag var så mye verdt, var ene og alene hans arbeidsinnsats.

Peder anførte til slutt at selv om Ås Elektronikk as ble ansett som verdier skapt under ekteskapet, måtte han likevel få dem skjevdelt. Firmaet var hans livsverk som han alene hadde bygget opp. Ås Elektronikk as var hans levebrød. Skulle han betale ut halvparten av verdiene, ville antakelig firmaet gå konkurs.

Kari hevdet videre at hun uansett eierforhold måtte ha rett til å overta villaen på skifteoppgjøret etter reglene i el § 67. Peder motsatte seg også dette, og viste bl.a. til at det dreide seg om hans barndomshjem.

Dersom hun ikke fikk medhold i kravet om å overta villaen, mente Kari i alle fall at hun og barna måtte ha rett til å bli boende i huset. Med samme begrunnelse som ovenfor bestred Peder Karis krav om bruksrett. Kari måtte i alle fall betale husleie, og i tilfelle fra det tidspunkt han hadde flyttet ut.


Kari mente det var høyst umoralsk å kreve husleie fra sine egne barn. I alle fall kunne ikke Peder kreve husleie med tilbakevirkende kraft.

Endelig krevde Kari ektefellebidrag. Peder mente vilkårene for slikt bidrag ikke var til stede. Partene var enige om at fastsettelse av barnebidrag fikk utstå til spørsmålet om bosted og samværsrett var avklart.


Drøft og avgjør de prinsipale og subsidiære rettsspørsmål som oppgaven reiser.


Tromsø, 20. mai 2003




Sammensatt oppgave, torsdag 22. mai 2003 kl 0900-1500

I
a):
Gi en kort beskrivelse av grensen mellom livs- og dødsdisposisjoner. Hvorfor trekker vi en slik grense, og hvilken betydning får det om en disposisjon regnes som det ene eller det andre?

b):
Etter å ha gjennomgått rettsmegling ble våre venner Kari og Peder fra den praktiske oppgaven enige om skifteoppgjøret. Det ble inngått forlik som blant annet gikk ut på at halvparten av aksjene i Ås Elektronikk as ble overført til Kari.
Etter hvert ble de tidligere ektefellene gode venner igjen. De aksepterte at de hadde glidd fra hverandre som kjærester, men at de fortsatt hadde en felles og viktig interesse i barna. Dessuten eide de et firma sammen. Etter noen år som byråkrat i Justisdepartementet, gikk Kari inn som styremedlem og etter hvert som daglig leder i Ås Elektronikk as.
Etter et hjerteinfarkt i 1999, gikk det opp for Peder at han ikke kom til å leve evig. Han fant det derfor på sin plass å opprette testament for å fordele sin ikke ubetydelige formue. Selv om Peder var glad i sine barn, følte han seg ikke helt trygg på hvordan de ville disponere over sine aksjer i selskapet dersom de arvet ham etter hans død.
Peder mente Kari i og for seg hadde fått nok ved at hun overtok halvparten av aksjene på skifteoppgjøret mellom dem. På den annen side var han imponert over hvor dyktig Kari var til å drive selskapet. Av hensyn til selskapet mente han derfor det beste ville være at Kari overtok hans aksjer ved hans død. Selv om han var betydelig eldre og hadde litt dårlige prognoser, kunne det jo tenkes at Kari døde før ham – eksempelvis ved en ulykke. I så fall ville jo barna arve hennes aksjepost. Peder foreslo derfor at de skulle lage en avtale om at den av dem som levde lengst skulle overta den andres aksjepost. Kari syntes dette var en god ide, men følte seg forpliktet på barnas vegne til å ta opp spørsmålet om ikke barna skulle arve noe. Peder beroliget henne med at han også hadde lagt seg opp en betydelig privat formue, blant annet plassert i fast eiendom til en verdi av ca 20 millioner kroner. De to var enige om at som arv til barna burde dette være tilstrekkelig.
Under overskriften ”Tillegg til selskapsvedtekter” satte de derfor opp en avtale som lød slik:
”På generalforsamling i Ås Elektriske as ble det i dag enstemmig vedtatt at dersom en av aksjonærene dør, skal vedkommendes aksjepost umiddelbart og uten vederlag fordeles forholdsmessig mellom de øvrige aksjonærer.”
Er dette en livs- eller dødsdisposisjon?



II
1. Gi en kort beskrivelse av mothevd og frihevd, og redegjør deretter kort for vilkårene for mothevd og frihevd. (§ 10a og § 10b skal ikke behandles.)

2. Redegjør kort for en sameiers faktiske og rettslige rådighet over sin sameiepart, og for hvilke rettigheter de øvrige sameiere har til beskyttelse overfor uønskede disposisjoner fra den enkelte sameier.




III
I hvilke tilfeller vil Peder Ås fra Kristiansand være yrkesskadedekket? Begrunn svarene.
1. Peder Ås avtjener militærtjenesten i Indre Troms, og ble slått ned på Lyngskroa under helgepermisjon.
2. Peder Ås er nettopp dimittert og er på vei hjem til Kristiansand. Han må derfor bytte fly på Gardermoen. Peder har fått ordnet reiseruten slik at han ved å ta siste fly fra Tromsø må overnatte og reise videre fra Gardermoen neste morgen. På vei inn til Oslo – for å ta første etappe av dimmefesten – sporer Flytoget av, og Peder blir alvorlig skadet.
3. Peder Ås er student ved UiTø og snubler i trappa fra lesesalen på vei ned til UB-kantina hvor han skal spise lunsj.
4. Peder Ås er jusstudent ved UiTø og sklir på isen på vei inn til neste forelesningstime etter å ha vært ute og røkt.
5. Peder Ås er jusstudent ved UiTø og er utplassert i praksis ved et advokatkontor på Sortland. Under befaring på Andøya sammen med advokaten han er i praksis hos, snubler han og faller ned i en dyp grøft.




Alle oppgavene skal besvares, og svarene skal begrunnes.

Tromsø, 22. mai 2003