|
Kosthold, utenom fisk
<tilbake>
Engeset D, Alsaker E, Ciampi A, Lund E:
Dietary patterns and lifestyle factors in the Norwegian EPIC cohort - The Norwegian Women and Cancer (NOWAC) study
Forsking på kosthald og helse har vanlegvis undersøkt enkeltnæringsstoff eller enkeltmatvarer og ikkje det totale kosthaldet. Sidan kosthaldet vårt er svært samansett, vi et ikkje enkeltnæringsstoff eller enkeltmatvarer, har fokuset i seinare tid vorte retta mot å analysere kosthaldsmønster.
Dei vanlegaste metodane for å identifisere kosthaldsmønster er klyngeanalyse eller faktoranalyse. I klyngeanalyse blir individa klassifisert i ikkje-overlappande grupper basert på likskap i matinntak. Faktoranalysar summerer opp matvariablane via faktorskårar og kan her beskrivast som at liknande variablar blir aggregert saman i mogleg overlappande grupper, ein for kvar faktorskår. Dei to metodane utfyller kvarandre og kan truleg gje eit betre bilete av kosthaldsmønster dersom dei blir bukte samstundes.
I denne studien ynskte vi å identifisere norske kosthaldsmønster ved hjelp av ein kombinasjon av klynge- og faktoranalyse.
Omlag 37 000 kvinner i alderen 41-56 år har ved hjelp av eit spørjeskjema svart på kor ofte dei et og drikk av i alt 86 ulike matvarer. For å gjere analysane enklare blei nokre av matvarene slått saman slik at vi fekk totalt 50 ulike matvariablar. Disse blei brukt i faktoranalyse der vi fann 5 faktorskårar. Faktorskårane blei deretter brukt i klyngeanalysane.
Vi fann seks ulike klynger, eller grupper. Vidare samanlikna vi kosthaldsgruppene ved hjelp av ulike sosioøkonomiske variablar.
Dei seks kosthaldsgruppene fekk namn utifrå kva matvarer som var mest dominerande:
Tradisjonell fiskeetar: Denne gruppa hadde det høgaste inntaket av fisk og fiskeprodukt. Dei fleste var busett nord og vest i landet. Dei hadde høgast gjennomsnittsalder og BMI, mens utdanning og inntekt var lågare enn snittet.
Tradisjonell brødetar: Reflekterar det tradisjonelle måltidsmønsteret i Noreg, med brød og pålegg til frukost og formiddagsmat. I likskap med fiskeetarane var også disse hovudsakleg busett i nord og vest, og med lågare utdanning og inntekt enn gjennomsnittet. Denne gruppa hadde lågast BMI og eit moderat høgt aktivitetsnivå.
Sunn livsstil: Høgt inntak av matvarer som blir rekna som sunne, til dømes skumma mjølk, yoghurt, juice, kylling og tran. Dei fleste i denne gruppa budde sør og aust i landet og mange hadde høg inntekt og utdanning. Dei brukte oftast kosttilskot og hadde det høgaste aktivitetsnivået. Det var mange einslege personar i denne gruppa.
Gjennomsnittleg, lite fisk, lite sunn: Dette var den største gruppa og det var ingen dominerande matvarer eller matvaregrupper. Inntaket av fisk/fiskeprodukt, tran, grønsaker, juice og grovt brød var lågt. Dei var jamt fordelt utover heile landet, og med omsyn til inntekt og utdanning. Dei hadde lågast energiinntak, men dette kan skuldast underrapportering, eller at spørjeskjemaet mangla fleire av dei matvarene som dei ofte brukar.
Vestleg: Kjenneteiknet for denne gruppa var at kjøtvarer, pizza, pasta, søtsaker og snacks var dominerande. Det var flest gifte i denne gruppa, og fleire med tre eller fleire i familien, noko som tyder på at det er barnefamiliar, og at kanskje barna til ei viss grad styrer matvarevalet. Dei var jamt fordelt med omsyn til bustad, inntekt og utdanning. Dei hadde høgast energiinntak.
Alkoholbrukarar: Inntak av øl, vin og brennevin var dominerande. Dei fleste var busett sør og aust i landet. Dei hadde høgare inntekt, men det var færre med høg utdanning. Denne gruppa hadde også flest røykarar og det lågaste aktivitetsnivået. I denne gruppa var det også flest utan barn og flest sambuande.
Resultata tyder på at det finst ulike kosthaldsmønster i Noreg og at mønstera i stor grad reflekterar kvar i landet ein bur og kva sosioøkonomiske gruppe ein høyrer til. Dette var spesielt tydeleg for dei to tradisjonelle gruppene og for gruppa med sunn livsstil. Resultata frå denne studien vil i neste omgang bli knytt opp mot førekomst av ulike sjukdomar for å sjå om der er samanheng mellom ulike kosthaldsmønster og sjukdom.
(Heile artikkelen: European Journal of Clinical Nutrition (2005) 59, 675-684)
Hjartåker A, Lund E:
Relationship between dietary habits, age, lifestyle, and socio-economic status among adult Norwegian women. The Norwegian Women and Cancer Study
Flere ulike studier viser at de med lav utdanning og lav inntekt vanligvis har et dårligere kosthold enn andre grupperinger i befolkningen. Utdanningslengden har økt kraftig de siste tiårene, og man ser ofte en omvendt sammenheng mellom alder og lengde på utdanning. Dette skulle gi antydning om at unge mennesker har et kosthold som er mer i tråd med anbefalingene enn hva eldre mennesker har.
Kostholdet til ungdom og til svært gamle skiller seg vanligvis fra kostholdet til voksne personer. Enkelte studier viser at middelaldrende har et sunnere kosthold enn yngre voksne, mens andre studier viser omvendt tendens. De fleste studiene opererer med svært vide aldersinndelinger (for eksempel 20 år).
Denne artikkelen viser kostholdet til kvinner i alderen 45-69 år som igjen er delt inn i aldersgrupper på 5 år. Det er lagt spesiell vekt på inntak av fett, kostfiber, frukt, grønnsaker og poteter. Vi har også sett på sammenhengen med alder, sosioøkonomisk status og livsstilsfaktorer som røyking og fysisk aktivitet.
I juli 1996 fikk 20 000 kvinner tilsendt et spørreskjema. Svarprosenten var 51.4%. Gjennomsnittsalder på deltagerne var 54.8 år. Gjennomsnittlig body mass index (BMI) var 24.6, og 39% av kvinnene hadde BMI på 25 eller høyere. Rundt 16% oppga sin fysiske aktivitet til å være svært lav, 13% oppga den som svært høy, mens de resterende oppga å være middels aktive. Nærmere 60% hadde røkt, og 29% var daglige røykere. Utdanningslengde var positivt relatert til inntekt og negativt relatert til alder.
Kostholdet varierte litt med alder. Inntak av kaffe, kjøtt, sjokolade og alkohol var høyest i de laveste aldersgruppene (45-49, 50-54), mens de eldste kvinnene oppga å spise mer fisk, poteter og kaker. Det høyere inntaket av kjøtt i de yngste aldersgruppene skyldtes i stor grad høyere inntak av kjøttprodukter, og ikke inntak av rent kjøtt. De eldste kvinnene oppga å spise like mye fisk som kjøtt. Inntak av brød og andre kornvarer varierte lite mellom aldersgruppene. Heller ikke melkeinntaket varierte særlig, men man så en viss forskjell på melketype. De yngste kvinnene brukte mer lett- enn skummet melk, mens de eldste brukte lett- og skummet melk i like store mengder. De eldste kvinnene brukte også oftere smør på brødet enn de yngste.
Man så ikke noen klar alderstrend når det gjaldt inntak av frukt og grønnsaker. Middelverdien var 3,5 frukt/grønnsaker per dag. Epler og pærer var mest brukt i alle aldersgruppene, men de eldste kvinnene spiste også en god del appelsiner. Grønnsakinntaket var dominert av gulrøtter, og mer ved økende alder. Den største variasjonen i grønnsakinntaket så man for blandet salat, hvor de yngste kvinnene spiste betydelig større mengder enn de eldste.
Tran, flytende eller i kapsler, ble brukt av 44% av kvinnene, og 7% brukte andre fiskeoljekapsler. Bruke av tran økte med stigende alder. 37% av kvinnene oppga å bruke andre kosttilskudd. Bruken av kosttilskudd minket ved økende alder.
Kvaliteten av kostholdet, vurdert utfra prosent energi fra fett, fiberinnhold og inntak av poteter, frukt og grønnsaker, ble studert i forhold til livsstil og sosioøkonomiske variabler.
Kvinner med høy BMI oppga lavere fettinntak og et mer fiberrikt kosthold enn kvinner med lavere BMI. De oppga også lavere energiinntak. Deltagere med høy fysisk aktivitet oppga et kosthold som var mer i tråd med anbefalingene enn kvinner med lavere aktivitet. Kostholdet til røykere skilte seg betydelig fra kostholdet til de som hadde sluttet eller aldri hadde røykt. De hadde høyere fettinntak og lavere fiber-, frukt- og grønnsakinntak. Høyere utdanning ga et kosthold med mindre fett og økt innhold av fiber, frukt og grønnsaker. Middelverdien for fettinntak var 32,5% av totalt energiinntak.
Konklusjonen av denne studien er at kostholdet til de fleste norske kvinner ikke følger anbefalingene for inntak av fett, frukt, grønnsaker og poteter, men ligger nærmere anbefalingene for fiberinntak. Eldre kvinner ligger nærmere anbefalingene enn yngre kvinner. Svarprosenten var imidlertid dårligere blant de eldste kvinnene og dette kan ha ført til et skeivt bilde av kostholdet.
(Hele artikkelen: European Journal of Clinical Nutrition 1998; 52: 565-572)
Hjartåker A, Laake P, Lund E:
Childhood and adult milk consumption and risk of premenopausal breast cancer in a cohort of 48,844 women - The Norwegian Women and Cancer Study
I Norge er det generelt et høyt inntak av melk blant både barn og voksne, men man ser også store variasjoner i inntak. Vi har sett på om melkeinntak, både som barn og som voksen, kan assosieres med forekomst av brystkreft i en landsomfattende prospektiv studie. Vi har også sett på effekten av et gjennomgående høyt eller lavt melkeforbruk.
I perioden 1991 -92 fikk 100.000 norske kvinner født i 1943 - 57 tilsendt et spørreskjema. 48,844 av kvinnene er med i denne analysen. Kvinnene ble delt inn i ulike aldersgrupper på 35-39 år, 40-44 år og 45-49 år. Kostholdsdelen av spørreskjema spurte om gjennomsnittlig inntak av 28 ulike matvarer, inklusiv alkohol, det siste året. Spørsmålet om melkekonsum som barn var: "Hvor mye melk drakk du som barn hver dag?" med svarkategoriene: "drakk ikke melk", "1-3 glass", "4-6 glass", "7 glass eller mer". Melkekonsum som voksen ble spurt om i tre separate spørsmål utfra fettinnholdet i melken.; hel, lett eller skummet, med ni svarkategorier rangert fra "nesten aldri" til "6-10 glass per dag". Totalt melkeinntak som voksen ble kalkulert ved å summere inntaket fra alle tre spørsmålene.
Data fra spørreskjemaet ble koblet opp mot Kreftregisteret i 1997. Totalt 317 premenopausale kvinner hadde fått diagnosen brystkreft i løpet av oppfølgingsperioden.
Gjennomsnittsalderen på kvinnene da de fikk tilsendt spørreskjemaet var 40,7 år. 10% av kvinnene hadde ikke barn, mens blant de som hadde barn var gjennomsnittlig barnetall 2,3. Omlag 7 % oppga å ikke drikke melk som barn. De fleste oppga et moderat melkeinntak, mens 2% oppga å drikke 7 glass eller mer per dag. For melkeinntak som voksne oppga omlag 10% å ikke drikke melk. Lettmelk var mest brukt, fulgt av skummet og deretter hel melk. Gjennomsnittlig melkeinntak som voksen var 1,7 glass per dag. Gjennomsnittlig inntak av fett fra melk var 3,2 g per dag.
Mulige risikofaktorer for brystkreft, som alder ved første menstruasjon, barnetall, høyde og BMI, ble sjekket i aldersjusterte analyser. Alder ved første menstruasjon var ikke signifikant knyttet til premenopausal brystkreft risiko. Man fant 6% nedgang i brystkreftrisiko for hvert barn. For høyde var det en 3% økning i risiko for hver cm, mens en høy BMI var negativt assosiert med risiko for brystkreft.
Melkeinntak som barn var negativt assosiert med premenopausal brystkreft i aldersjusterte analyser, men ikke signifikant. Inntak av melk som voksen tenderte også til å være negativt assosiert med forekomst av premenopausal brystkreft. Kvinner som drakk mer enn tre glass melk per dag hadde 44% lavere forekomst av brystkreft enn kvinner som ikke drakk melk i det hele tatt. Når man kombinerte melkeinntak som barn og som voksen, så man en klar negativ trend i premenopausal brystkreft forekomst ved økende melkeinntak. Sammenlignet med kvinner som rapporterte intet eller lavt melkeinntak både som barn og voksne, hadde kvinner med moderat inntak en redusert forekomst på omlag 25%, mens kvinner med høyt inntak både som barn og voksen hadde redusert forekomst på omlag 50%.
Som oppsummering kan man si at vi i denne landsdekkende prospektive studien fant en negativ assosiasjon mellom melkeinntak og premenopausal brystkreft som ikke kan forklares med reproduktive eller hormonelle faktorer. Assosiasjonen var ikke avhengig av fettinnholdet i melken, noe som etterlater andre komponenter i melken, eller også livsstilsfaktorer som ikke ble registrert som mulige forklarende variabler.
(Hele artikkelen: Int. J. Cancer 2001; 93: 888-893)
<tilbake>
|