Fisk

<tilbake>
Engeset D, Andersen V, Hjartåker A, Lund E.:
Fisk og tjukktarmkreft i Kvinner og Kreft

Bakgrunn
Ein del nyare studiar har vist ein redusert risiko for tjukktarmkreft ved høgare inntak av fisk. Problemet med studiane er at dei ikkje skil mellom feit og mager fisk, eller mellom kokt og steikt fisk. Ein trur at omega-3 feittsyrer frå fisk kan vere årsaka til den reduserte risikoen for kreft. I Noreg et vi i hovudsak mager fisk, og vi et langt meir fisk enn det som er gjennomsnittet for dei fleste andre vestlege land.

Mål
Formålet med denne studien var å undersøkje om der er nokon samanheng mellom fiskeinntak og risiko for tjukktarmkreft hos kvinnene som er med i Kvinner og Kreft undersøkinga. Vi fokuserte hovudsakleg på mager fisk som igjen blei delt inn i steikt og kokt fisk.

Deltakarar og metode
Totalt 63 914 kvinner, alder 40-71 år, var med i analysane. 254 av disse kvinnene hadde utvikla tjukktarmskreft i løpet av oppfølgingstida. Sidan det var fiskeinntaket vi interesserte oss for i denne studien, har vi ei lita overvekt av kvinner frå Nord-Noreg på grunn av høgare inntak av fisk i denne regionen. Kvinnene i studien fylde ut eit kosthaldsspørjeskjema om gjennomsnittleg inntak av ulike matvarer i løpet av siste år. Det var 11 spørsmål om inntak av fisk. Spørjeskjemaa blei sendt ut i ulike puljar og fylt ut mellom 1996 og 1999. Oppfølging er fram til 31. desember 2004.

Vi såg på samanhengen mellom tjukktarmkreft og totalfisk (heil fisk, fiskeprodukt, skaldyr, fiskerogn og fiskelever), heil mager fisk (fisk med mindre enn 4% feitt, t.d. torsk, sei og hyse), heil feit fisk (fisk med meir enn 4% feitt, t.d. laks, aure, makrell og sild) og fiskeprodukt (t.d. fiskepinnar, fiskekaker, fiskegrateng, makrell i tomat og gravlaks). Fiskeprodukt er hovudsakleg laga av magre fiskeslag og inneheld oftast mellom 30 og 50% fisk, med unntak av fiskeprodukt brukt som pålegg som hovudsakleg er laga av feite fiskeslag (makrell i tomat o.l). Fisk som pålegg utgjorde ein svært liten del av det totale inntaket av fiskeprodukt. Vi såg også på samanhengen mellom tjukktarmkreft og steikt mager fisk og kokt mager fisk. Vi kunne ikkje gjere det same med feit fisk fordi vi ikkje hadde spurt spesifikt om dette i spørjeskjema.

For analysane delte vi fisk inn i tre grupper, med lågaste inntaksgruppe (gjennomsnittleg inntak av totalfisk = 46g/d) som referansegruppe. Det blei justert for kjente risikofaktorar for tjukktarmkreft.

Resultat
Vi fann ingen samanheng mellom inntak av fisk og tjukktarmkreft, med unntak for kokt mager fisk der vi såg ein auka risiko. Den auka risikoen blei borte når vi ekskluderte kvinnene med mindre enn eitt års oppfølgingstid.

Diskusjon
Vi kan ikkje gi noko forklaring på den auka risikoen ved høgt inntak av kokt fisk, men det kan tenkjast at det skuldast at den kokte fisken er røykt eller salta. Enkelte studiar har vist ein auka risiko ved høgt inntak av salta og røykt fisk. Fisk som blir steikt er sjeldan røykt eller salta på førehand. Dessverre blei det ikkje spurt om røyking og salting av fisk i spørjeskjema.

Konklusjonen blir at vår studie ikkje støttar hypotesen om redusert risiko for tjukktarmkreft ved inntak av fisk. Vi såg ein auka risiko for tjukktarmkreft ved høgt inntak av kokt fisk, men årsaken til dette er ukjent. Det er behov for meir inngåande analysar for å forstå samanhengen mellom kosthold og kreft.

(British Journal of Nutrition (2007): Consumption of fish and risk of colon cancer in the Norwegian Women and Cancer (NOWAC) study)



M Brustad, T Braaten og E Lund:
Prediktorer for tranbruk – den norske kvinner og kreft studien.European Journal of Clinical Nutrition (2004) 58, 128-136.

Hensikt: å undersøke bruk av tran bant norske kvinner og å studere kostholds-, livsstils-, demografiske og helsefaktorer assosiert med bruk av dette tilskuddet.

Studiedesign: Tverrsnittstudie

Utvalg: Studien er basert på data fra et matvarefrekvensskjema fra 1998. Dette spørreskjemaet ble besvart av 37 226 kvinner i alderen 41-55 år. Alle disse kvinnene deltok i 1991/1992 i den norske komponenten av European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition (EPIC). Den norske EPIC-kohorten var basert på et tilfeldig utvalg av norske kvinner.

Resultater: 44.7 % av kvinnene som deltok i undersøkelsen rapporterte at de brukte tran. Personer med høyere utdannelse, høyt fysisk aktivitetsnivå og kroppsmasseindeks i normalområdet hadde størst sannsynlighet for å ta tran. Bruk økte også ved økende alder, økt inntak av frukt, grønnsaker, fet fisk, mager fisk og totalt inntak av vitamin D (bidraget fra tran ekskludert). Energiinntaket var høyere blant tranbrukere sammenliknet med ikke-brukerne. De som tok tran hele året brukte også i større grad andre kosttilskudd (OR=2,45. 95% KI: 2.28-2.62. Tranbruk var hyppigere hos ikke-røykerne enn røykere.

Konklusjon: Bruk av tran er assosiert med en rekke sosiodemografiske faktorer, selv-rapportert helse og inntak av fisk, frukt og grønnsaker. I studier av sammenhengen mellom bruk av tran og forekomsen av kroniske sykdommer er det nødvendig å inkludere mulige konfunderende faktorer. Tranbruk ser ikke ut til å styres av behov for vitamin D. Det er nødvendig med videre forskning som fokuserer på nivåer av vitamin D i blod, spesielt i befolkninger som bor langt nord.

Hjartåker A, Lund E, Bjerve KS:
Serum phospholipid fatty acid composition and habitual intake of marine foods registered by a semi-quantitative food frequency questionnaire.

Det er gjort lite forskning på sammenhengen mellom fiskeinntak og kreftrisiko. En stor utfordring når man skal forsøke å finne en mulig sammenheng, er å få en god registrering av fiskeinntaket. Vanligvis blir dette gjort ved hjelp av spørreskjema. Det er nødvendig med en evaluering av skjemaene for å finne ut om man har fått en god måling av fiskeinntaket. En måte å evaluere skjemaene på er ved hjelp av biokjemiske variabler. En fordel med marine matvarer er innholdet av omega-3 fettsyrer som man kan finne igjen i ulike komponenter i blodet.

Som del av en stor, landsdekkende studie av brystkreft har vi utviklet et matvarefrekvens spørreskjema med detaljerte spørsmål om fisk og fiskeprodukt. Statens Helseundersøkelser inviterte høsten 1995 alle innbyggere i Trondheim, i alderen 40-42 år, til å delta i en helseundersøkelse. Alle kvinnene som møtte til undersøkelsen i tidsrommet 13-22 november, ble bedt om å delta i vår studie. 242 kvinner fylte ut et anonymt spørreskjema og avga en blodprøve.

Inntak av fisk og fiskeprodukt, inklusiv tran, var hovedfokus i spørreskjemaet. 22 spørsmål om fiskeinntak var fordelt på følgende kategorier: fiskepålegg (hovedsakelig feite typer), mager fisk (torsk, sei, hyse, lyr), feit fisk (laks, ørret, makrell, sild, steinbit, flyndre, uer), fiskeprodukt/-retter (fiskekaker, fiskeboller, fiskepudding, fiskepiner, fritert fisk, plukkfisk, fiskegrateng, fiskesuppe) fiskelever/rogn og skalldyr. Det ble også spurt om årstidsvariasjoner i inntak av mager og feit fisk. Spørreskjemaet inneholdt også spørsmål om kosttilskudd av typen tran og fiskeoljekapsler. Deltagerne ble bedt om å angi hvor ofte, i gjennomsnitt, de hadde spist de ulike matvarene siste år, og hvor mye de vanligvis spiste hver gang.

Daglig inntak av omega-3 fettsyrer ble regnet ut ved hjelp av den norske matvaretabellen. Ved manglende verdier for enkelte fiskeretter, ble innholdet av omega-3 regnet ut fra oppskriften. Tabellen manglet også verdier for fiskeoljekapsler, så verdien i disse ble estimert utfra innholdet av omega-3 i tran.
br>Innholdet av omega-3 fettsyrer ble målt i serumfosfolipider i blodprøvene.

De fleste kvinnene spiste fisk eller fiskeprodukter, med unntak av to som var allergiske. Gjennomsnittlig brukte de fisk til middag nesten annenhver dag, 14,3 ganger i måneden. Fiskeprodukt/-retter ble oftest brukt (8 ganger/måned), etterfulgt av mager og feit fisk (hhv 4,3 og 2 ganger/måned). Fiskelever og rogn, som tradisjonelt brukes ved siden av kokt torsk, ble spist gjennomsnittlig 3,5 ganger i året. Fiskepålegg ble brukt på 3,5 skiver per uke, hvorav kaviar var mest brukt. Skalldyr ble brukt gjennomsnittlig 9 ganger per år. 40% av kvinnene tok tran og/eller fiskeoljekapsler. Man så en signifikant korrelasjon mellom inntak av fisk og fiskeprodukter og innhold av omega-3 fettsyrer i serum fosfolipidene. Det var for øvrig stor variasjon avhengig av hvilken kategori man målte mot. (Hele artikkelen: European Journal of Clinical Nutrition 1997; 51: 736-742)

Hjartåker A, Engeset D, Brustad M, Lund E:
Fiskekonsum og kreftrisiko blant norske kvinner - The Norwegian Women and Cancer Study (NOWAC)

Ved Institutt for Samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø, er det over mange år bygget opp en landsdekkende undersøkelse kalt 'Kvinner, livsstil og helse'/'Kvinner og kreft'. Siden 1991 har totalt 104 108 kvinner i alderen 30 - 70 år fylt ut spørreskjema med noe varierende innhold, men med en del felles kjernespørsmål. Første del av undersøkelsen ble gjennomført i 1991/92 da 100 000 kvinner i alderen 34 - 49 år fikk tilsendt et spørreskjema om risikofaktorer for kreft. De fleste kvinnene fikk tilsendt et skjema som inneholdt et begrenset antall spørsmål om kosthold (Kost1). I 1995 fikk ytterligere 11 000 kvinner tilsendt et skjema tilsvarende Kost1.

Etter publisering av hypoteser om at høyt fiskekonsum kunne forebygge brystkreft, ble det i 1996/97 utprøvd skjemaer med varierende omfang der kostholdet, og særlig fiskekonsumet, fikk en framtredende plass. Skjema med bred dekning av kostholdet (Kost2) ble sendt til 61 000 kvinner i alderen 40 - 70 år, mens 22 000 kvinner i samme alder fikk spørreskjema med kostholdsspørsmål tilsvarende Kost1.

I 1998 henvendte vi oss med et nytt spørreskjema, dels på 4 sider uten kostholdsspørsmål og dels på åtte sider med kostholdsspørsmål, til kvinnene som deltok i 1991/92. Kostholdsspørsmålene i 1996/97 og i 1998 var nesten identiske.

Kost1 inneholder spørsmål om gjennomsnittlig bruk av 20 matvarer samt alkoholholdige drikker det siste året. Kost2 inneholder 75-85 frekvensspørsmål om tradisjonelle matvarer i Norge. Skjemaet er særlig designet med tanke på å estimere inntaket av fisk og fiskeprodukt.

Før utsending av Kost2, ble det gjennomført en evaluering av spørsmålene om fisk og fiskeprodukt. I forbindelse med 40-års undersøkelsen til Statens helseundersøkelser i Trondheim høsten 1995, fylte 234 kvinner ut et kostholdsskjema og avga en 10 ml blodprøve. Det var i alt 22 spørsmål om fiskekonsum samt spørsmål om bruk av tran og fiskeoljekapsler. Resultatet viste at inntaket av fisk og fiskeprodukter kunne gjenspeiles i omega-3 fettsyresammensetningen i serum fosfolipidene.

I tillegg til det nasjonale arbeidet i 'Kvinner og kreft', inngår prosjektet i EPIC-samarbeidet som omfatter ti europeiske land. For å kunne sammenligne data som er samlet inn i ulike land og med ulikt studiedesign, er det utarbeidet et standardisert dataprogram for 24-timers kostholdsintervju, kalt EPIC-SOFT. Ved 24-timers kostholdsintervju blir informanten bedt om å rapportere alt som er spist og drukket de siste 24 timene. Metoden gir data for gjennomsnittlig kostinntak på gruppenivå.


Målet er å intervjue 1800 norske kvinner fra 'Kvinner, livsstil og helse'/'Kvinner og kreft' kohorten. Kvinnene som deltar i 24-timers intervju er tilfeldig valgt ut og er i aldersgruppen 42-56 år. Et intervju tar vanligvis omlag 30 minutter. I Norge utførte vi intervjuene per telefon. Det blir også foretatt omlag 100 intervju med personlig frammøte i Tromsø. Disse vil bli sammenlignet med et tilsvarende antall telefonintervjuer av kvinner i Tromsø. En slik validering er viktig når de norske resultatene skal sammenlignes med resultatene fra de andre EPIC-landene som har foretatt alle intervjuene med personlig frammøte.

I tillegg til kostholdsopplysninger fra spørreskjemaer og fra 24-timers intervju, samles det inn biologisk materiale i forbindelse med EPIC-studien.

'Kvinner, livsstil og helse'/'Kvinner og kreft' er den største ernæringsepidemiologiske undersøkelsen knyttet til kreft som er blitt gjennomført i Norge. Selv om hovedformålet er å undersøke eventuelle samband mellom fiskekonsum og kreftrisiko, gir undersøkelsen også gode muligheter til å belyse andre problemstillinger knyttet til kosthold og helse.
(Hele artikkelen: Norsk Epidemiologi 2000; 10(1): 63-70)

<tilbake>