|
Hormonbruk
<tilbake>
Følgende er publisert om temaet fra 'Kvinner og Kreft':
Lund E, Bakken K, Dumeaux V, Andersen V, Kumle M.:
Hormone replacement therapy and breast cancer in former users of oral contaceptives - The Norwegian Women and Cancer study
Bakgrunn
Vi vet at bruk av p-piller og bruk av hormonbehandling i forbindelse med overgangsalderen øker risiko for brystkreft mens behandlingen pågår og i noen år etterpå. Vi ønsket å se på mulige forskjeller i risiko for brystkreft hos postmenopausale kvinner som brukte hormonbehandling avhengig av om de tidligere hadde brukt p-piller eller ei.
Materiale og metode
”Kvinner og kreft”-studien er en representativ, populasjonsbasert kohortstudie. Studien er basert på utsendte spørreskjema med spørsmål om reproduksjon, østrogenbruk og helse og livsstil for øvrig. Analysene omfatter 30 118 postmenopausale kvinner i alderen 47-77 år som er fulgt opp i gjennomsnittlig 7 år med tanke på kreftinsidens.
I perioden 1996-2004 ble det registrert 540 tilfeller av brystkreft i gruppen.
Resultater
Nesten 37% av kvinnene brukte hormonbehandling i forbindelse med overgangsalderen.
Av disse brukte 72% kombinasjonspreparater. Gjennomsnittlig tid siden kvinnene hadde brukt p-piller var 22 år. Sammenliknet med kvinner som ikke hadde brukt verken p-piller eller hormonbehandling i overgangsalderen, hadde tidligere p-pillebrukere som nå brukte hormonbehandling en signifikant (p=0,002) høyere risiko for brystkreft RR=2,45 (95% KI 1,92-3,12). Kvinner som ikke hadde brukt p-piller, men nå brukte hormonbehandling hadde en økt risiko for brystkreft RR=1,67 (95% KI 1,32-2,12). Blant tidligere p-pille brukere var risikoestimatene ikke forskjellige for kvinner som brukte hormonbehandling i form av rent østrogen og kvinner som brukte kombinasjonspreparater.
Diskusjon
Vi fant at postmenopausale kvinner som tidligere hadde brukt p-piller og nå brukte hormonbehandling i overgangsalderen, løp en større risiko for å få brystkreft enn kvinner
som ikke hadde brukt p-piller.
Vi fant ingen forskjell i kreftrisiko hos hormonbrukerne mhp bruk av rene østrogen– eller kombinasjonspreparater hos tidligere p-pillebrukere. Èn forklaring på dette kan være at estimatene var basert på få brystkrefttilfeller og dermed større usikkerhet.
Resultatene er viktige sett i lys av at p-pillebruk er svært utbredt, og andelen postmenopausale kvinner som er tidligere p-pillebrukere vil fortsette å øke.
Bakken K, Eggen AE, Lund E.: Side-effects of Hormone Replacement Therapy and influence on pattern of use among women 45-64 years. The Norwegian Women and Cancer (NOWAC) study
Bakgrunn
Bruk av østrogenbehandling har økt betydelig på 90-tallet i Norge, skal man dømme etter salgskurven. Formålet med studien var å undersøke hvilke grunner kvinnene hadde for å starte og eventuelt avbryte slik behandling. Dernest ønsket vi å se nærmere på forekomst av bivirkninger av behandlingen og hvilke konsekvenser disse hadde for bruksmønsteret.
Materiale og metode
”Kvinner og kreft”-studien er en representativ populasjonsstudie basert på utsendte spørreskjema til mer enn 100 000 norske kvinner i alderen 30-70 år. Denne rapporten er begrenset til 4 996 kvinner mellom 45-64 år som svarte på detaljerte spørsmål om østrogenbruk i 1997.
Resultater
Majoriteten av brukerne (75,9%) hadde startet østrogenbehandling for å dempe plager knyttet til overgangsalderen. Under 10% av kvinnene hadde forebygging av osteoporose som eneste grunn til å starte behandling. Gjennomsnittlig behandlingslengde var 4,9 år blant nåværende brukere. Bivirkninger ble rapportert fra 43% av de som brukte eller hadde brukt østrogen, halvparten oppgav mer enn en bivirkning. Hyppigst rapporterte bivirkning var vektøkning (56,3%). Blant brukerne var det 28,2% som hadde avbrutt behandlingen, mer enn halvparten av dem grunnet bivirkninger.
Diskusjon
Den viktigste grunn for å starte østrogenbehandling var plager knyttet til overgangsalderen. Bivirkninger forekom hyppig og var den viktigste grunn til at kvinnene avbrøt behandlingen.
Vektøkning ble opplevd som en bivirkning, selv om vi ikke fant at den var statistisk signifikant assosiert med østrogenbehandling.
Bakken K, Alsaker E, Eggen AE, Lund E.:
Hormone Replacement Therapy (HRT) and incidence of hormone dependent cancers in the Norwegian Women and Cancer (NOWAC) study
Bakgrunn
Økt salg og bruk av østrogenpreparater hos kvinner i overgangsalderen de siste to tiår kan ha bidratt til økt innsidens av brystkreft i denne gruppen. Formålet med studien var å se nærmere på sammenhengen mellom bruk av denne type østrogenpreparater og risiko for hormonavhengige kreftformer i en kohort norske kvinner.
Materiale og metode
”Kvinner og kreft”-studien er en representativ, populasjonsbasert kohortstudie. Studien er basert på utsendte spørreskjema med spørsmål om reproduksjon, østrogenbruk og helse og livsstil for øvrig. Vi har fulgt opp 35 456 postmenopausale kvinner i alderen 45-64 år med tanke på kreftinsidens. Hovedanalysen inkluderte 31 451 kvinner med komplette data på alle spørsmål.
Resultater
Brukere av østrogenpreparater utgjorde 35% av kvinnene. Brukerne hadde en økt risiko for brystkreft i forhold til ikke-brukerne (justert relativ risiko (RR) 2,1 (95% KI 1,5-2,5). Risiko økte med økende varighet av bruk (p trend <0.0001). Kombinasjonspreparater med østrogen og gestagen innebar en større risiko enn østrogen alene. Kontinuerlig tilførsel av gestagen syntes å innebære størst risiko, justert RR for henholdsvis <5 og ³5 års bruk var 2,6 (95% KI
1,9-3,7) og 3,2 (95% KI 2,2-4,6). Vi fant ingen signifikant økning i ovarialkreft. Bruk av kombinasjonspreparater syntes heller ikke å gi økt risiko for endometriekreft.
Diskusjon
Vi beregnet tilskrivbar risiko av østrogenbehandling hos kvinner i aldersgruppen 45-64 år til å være 27%. Det tilsvarer rundt 300 tilfeller av brystkreft årlig.
Resultatene tilsier at østrogenbehandling i overgangsalderen synes å være en vesentlig bidragsyter til økt innsidens av brystkreft hos disse kvinnene.
Bakken K, Eggen AE: Brukermønster for østrogen i og etter overgangsalderen i Norge. En befolkningsundersøkelse av norske kvinners bruk av østrogensubstitusjon 45-64 år, Kvinner og kreftundersøkelsen 1996-97
I 1990 var bruken av østrogentilskudd relativt beskjeden i Norge, sammenlignet med andre land. Dette har imidlertid endret seg de siste 10 årene. Salgstall fra 1999 tyder på at mer enn 200 000 norske kvinner, dvs om lag 40% av alle kvinner mellom 45 og 66 år, brukte en eller annen form for østrogen.
Kvinnene i denne studien hadde en gjennomsnittsalder på 53 år. Mer enn 60% oppga å være post-menopausale. Halvparten av kvinnene var bosatt i Oslo/Akershus eller på Østlandet for øvrig, en femtedel befant seg i Trøndelag og nordover, mens resten fordelte seg på kystfylkene fra Agder og nordover til og med Møre og Romsdal. Seks av ti kvinner var normalvektige, mens tre av ti ble definert som overvektige. 36,5% oppga å være røykere.
43% av kvinnene oppga at de brukte eller hadde brukt p-piller, men det var stor variasjon mellom eldste (20%) og yngste aldersgruppe (60%).
43,9% av kvinnene brukte eller hadde brukt østrogentilskudd i en eller annen form. Systemisk behandling var klart dominerende. Gjennomsnittlig varighet av systemisk behandling varierte fra 2,2 år hos tidligere brukere til 4,6 år blant nåværende brukere. Blant tidligere brukere av systemisk behandling oppga nær 90% at behandlingen hadde pågått maksimum 5 år, og kun 2,4% hadde latt seg behandle i mer enn ti år. Blant nåværende brukere hadde 72% holdt på i inntil 5 år og 7% i mer enn 10 år.
Brukere av østrogentilskudd var tynnere, oftere bosatt på østlandet eller sørvestlandet, var tidligere p-pillebrukere, røykere og hadde høyere husholdsinntekt sammenlignet med ikke-brukerne. Blant de postmenopausale kvinnene hadde brukerne også høyere utdanningsnivå.
(Hele artikkelen: Norsk Epidemiologi 2001; 11(1): 81-90 Tilsvarende artikkel på engelsk: Bakken K, Eggen AE, Lund E: Hormone replacement therapy in Norwegian women, 1996-1997, Maturitas 2001; 40(2): 131-141)
Eriksen A-K: Hovedfagsoppgave i samfunnsfarmasi for graden cand.pharm.: Østrogenbehandling i og etter overgangsalderen - Holdninger og bruksmønster
Formålet med denne oppgaven var å beskrive norske kvinners holdning til bruk av østrogen i overgangsalderen i 1998, og hvordan holdninger til østrogenbruk påvirker bruksmønsteret. Datamaterialet er hentet fra 'Kvinner og kreft', og utvalget utgjør kvinner i alderen 35-54 år.
Resultatene viste at hele 90% av kvinnene var positive til bruk av østrogen i overgangsalderen. Blant disse var 58% udelt positive og mente at det var en hjelp som burde tilbys alle kvinner. Størst andel kvinner med udelt positiv holdning fant man i den eldste aldersgruppen, 50-54 år, blant de med lav BMI (Body Mass Index = kg/m2) og høy inntekt. I tillegg var 32,7% betinget positive i sitt syn på østrogentilskudd ved at de mente at bare kvinner med store plager burde få slik behandling. Faktorer som var avgjørende for kvinnenes positive holdninger til østrogenbruk var tidligere p-pillebruk, høy bruttoinntekt og ikke-totalavhold med hensyn til alkohol. De som var positive til østrogentilskudd var også i stor grad brukere av slik behandling. I overkant av 8% var negative til bruk av hormoner og mente man ikke burde "klusse med naturen"
<tilbake>
|
