Selvopplevd helse

<tilbake>

Under finner dere sammendrag av artiklene som er publisert.


Lund E, Kumle M, Sandaune A-G: Flyttemønsterets betydning for selvvurdert helse blant norske kvinner i aldren 34 - 69 år

Med utgangspunkt i data fra Kvinner og kreft er det sett på om det foreligger ulikheter i selvopplevd helse i Nord- og Sør-Norge etter flyttemønster. Man har i denne analysen sett på flytting til og fra Nord-Norge. I alt 75 750 (56,5%) kvinner i alderen 34 - 49 år har besvart spørsmålet om selvopplevd helse. Analysen bygger på to delundersøkelser.

Det er en systematisk økning i andel kvinner med dårlig selvopplevd helse etter alder. De aller eldste har mer enn dobbelt så høy andel med dårlig selvopplevd helse som de yngste, 11,4% mot 4,9%. Livsstilsfaktorer som lav utdanning, lite fysisk aktivitet, daglig røyking og fedme er klart assosiert med dårligere selvopplevd helse.

Det betyr ingenting om kvinnene er bosatt på landet eller i by. Andel bofaste i kvinnenes bostedskommune har heller ingen tydelig effekt. Når det gjelder flyttemønsteret, skiller Nord-Norge seg klart ut. For kvinner som er oppvokst og bosatt i Nord-Norge, er det ca 50% høyere risiko for å rapportere dårlig selvopplevd helse uansett alder. De som vokste opp og bor i Sør-Norge utenfor Oslo og Akershus er brukt som referansegruppe.

Ved forenkling av flyttemønsteret til flytting til og fra Nord-Norge versus hele Sør-Norge, fant man at kvinner oppvokst og bosatt i Nord-Norge hadde ca 40% høyere andel dårlig egenvurdert helse. Av dem som var født nordpå og flyttet sørover, halveres andelen til ca 20%. De som var født sørpå og flyttet nordover, viste en, ikke-signifikant, lett forhøyet andel med dårlig egenvurdert helse.

Det å ha vokst opp og fortsatt bo i Nord-Norge synes å innebære dårligere selvopplevd helse sammenlignet med rapportert selvopplevd helse fra andre regioner av Norge. Dette kan ha minst tre ulike forklaringer;

- effekt av språklig oppfatning av spørsmålet, dvs regionale dialekter
- dårligere selvopplevd helse gjenspeiler dårligere helsetilstand, dels fordi livet nordpå har vært hardere, dels dårligere sosiale forhold og mer negative livsstilsfaktorer
- mange års fraflytting av yngre, friske kvinner kan gi en opphopning av folk med dårligere helse

Undersøkelsen indikerer at fortsatt økt fraflytting fra Nord-Norge ikke bare gir lavere befolkningstall, men også at de som blir igjen er en negativt selektert gruppe med henblikk på selvopplevd helse. (Hele artikkelen: Tidsskrift for Norsk Lægeforening nr. 24, 1998; 118: 3752 - 5)


Lund E: Sosioøkonomisk status, selvvurdert helse og sykdom blant norske kvinner i alderen 45 - 64 år

For å studere sammenhengen mellom sosioøkonomisk status (sosial klasse), bosted og selvrapportert helse og sykdom er det benyttet opplysninger fra Kvinner og kreft undersøkelsen. Som mål på sosioøkonomisk status, ble husholdningens bruttoinntekt benyttet. I denne artikkelen belyses forholdene i Norge i slutten av 1990-årene. Analysene fokuserer på relasjonene mellom bruttoinntekt i husholdningene, geografiske forskjeller og egenvurdert helse og sykelighet. I alt 14 716 (59,8%) kvinner i alderen 45 - 64 år fylte ut spørreskjemaet.

Det var betydelige ulikheter i bruttoinntekt mellom Nord-Norge og Sør-Norge. Andelen med lavest inntekt varierer fra 11,9% sørpå til 18,8% nordpå, og tilsvarende andeler med høyest inntekt var 6,9% og 3,0%. I Finnmark/Nord-Troms hadde kun 1,4% bruttoinntekt over 600 000 kroner mot 21,2% i Asker/Bærum.

Det var en klar sammenheng mellom bruttoinntekt og de ulike mål på helse og sykdom. Andelen med dårlig psykisk helse ble redusert jevnt med økende inntekt. Det var en tilsvarende jevn reduksjon også for fysisk helse. For diabetes var det en jevnt fallende risiko med økende inntekt, mens for hypertensjon var det en mindre reduksjon.

Undersøkelsen viser at det er en sammenheng mellom lav bruttoinntekt og dårlig selvopplevd helse. Bruttoinntekt er langt viktigere enn bosted. (Hele artikkelen: Tidsskrift for Norsk Lægeforening nr.10, 2000; 120: 1131 - 4)

<tilbake>