Andre publikasjon

<tilbake>

Rosvold EO, Hjartåker A, Bjertness E, Lund E:
Breast self-examination and cervical cancer testing among Norwegian female physicians A nation-wide comparative study

Leger har kunnskaper om årsakene til sykdom og har lært å gjenkjenne symptomene på sykdom hos sine pasienter. Det ser likevel ut til at leger ikke alltid gjenkjenner symptomene når de selv blir syke. De kan ha problemer med å innrømme at de er syke, og de har en tendens til å ville behandle seg selv isteden for å oppsøke en annen lege.

Denne artikkelen fokuserer på to indikatorer på kvinnelig helseundersøkelse relatert til tidlig oppdagelse av kreft, nemlig egenundersøkelse av brystene og celleprøver fra livmorhals. Alle kvinner blir oppfordret til jevnlig å undersøke brystene selv for så tidlig så mulig å oppdage tegn på kreft. Det er likevel bare 19-40% av alle kvinner som oppgir å gjøre det jevnlig. Det finnes få opplysninger om egenundersøkelse av brystene blant leger, men i en undersøkelse av tyske leger var det 86% som oppga å undersøke brystene regelmessig.

Det anbefales å ta celleprøver fra livmorhalsen hvert tredje - femte år, og organiserte screening programmer har vist seg å ha stor innvirkning på nedgang i dødelighet av livmorhalskreft. Da denne undersøkelsen ble gjennomført var det ingen screening programmer i Norge, men en komité nedsatt av Stortinget anbefalte i 1987 at man burde ta celleprøver hvert tredje år. I 1995 startet et screening program som inviterer alle kvinner i alderen 25-69 år til å ta celleprøver hvert tredje år.

Hensikten med denne studien var å se om kvinnelige leger praktiserte egenundersøkelse av brystene og tok celleprøver av livmorhalsen i følge anbefalingene. Vi sammenlignet deres egenhelsepraksis med tilsvarende hos et representativt utvalg kvinner med like lang utdannelse fra den landsdekkende studien 'Kvinner og kreft' ('KK') . Vår hypotese var at de fleste leger ikke fulgte anbefalingene og at de var dårligere til å følge anbefalingene enn andre kvinner med universitets-/høyskoleutdannelse.

Data om de kvinnelige legene ble samlet inn i april 1993 som en del av Norsk Lægeforenings landsdekkende undersøkelse av 9266 legers helse, sykdom og arbeids- og leveforhold. Svarprosenten var på 71,8%. Undersøkelsen var basert på et overlappingssystem der alle legene mottok et generelt spørreskjema og tre tilfeldig utvalgte skjema fra totalt 16 ulike skjemaer. Spørreskjemaet som fokuserte på legenes helse og sykdom ble sent til 1476 mannlige og kvinnelige leger, derav var det 1031 som svarte. Totalt 284 kvinnelige leger er inkludert i denne studien. Alderen varierte fra 24-67 år, med gjennomsnitt på 38,7 år.

Et tilfeldig, landsdekkende utvalg av 15000 norske kvinner i alderen 35-49 år ble i 1992 invitert til å delta i en kohort studie, 'KK', primært utviklet for å se på risikofaktorer for brystkreft. Til sammen 9237 kvinner svarte på spørreskjemaet. Kvinner med høyere utdannelse på fire år eller mer (775) ble inkludert i denne studien. Av disse ble 37 ekskludert fordi de var leger, noe som ga et totalt antall på 738 kvinner. På grunn av at kvinnene i 'Kvinner og kreft' var i aldersgruppen 35-49 år, ble utvalget av leger redusert til 135 i samme aldersgruppe for å være sammenlignbare. De 37 legene som ble ekskludert fra 'KK' ble brukt i en separat analyse for å teste gyldigheten av de ulike variablene.

30.6% av legene utførte egenundersøkelse av brystene en gang i måneden eller oftere. 19,2% oppga å undersøke brystene sjeldnere enn en gang i året eller aldri. De fleste hevdet at årsaken var at de glemte å gjøre det (74%). 36.3% av legene fulgte anbefalingene om å få utført en celleprøve hvert tredje år. Inkluderer man dem som tok prøven oftere enn hvert tredje år, stiger antallet til 54,6%. 16% hevdet at de aldri fikk tatt rutinemessige celleprøver. De 37 legene som ble ekskludert fra 'KK' viste samme tendens som de øvrige legene.

Når man sammenligner legene med de andre høyt utdannede kvinnene, finner man at signifikant flere leger regelmessig undersøker brystene selv, mens signifikant færre leger får tatt celleprøver fra livmorhalsen i følge anbefalingene. Årsaken til forskjellen kan være at kvinnelige leger har bedre kunnskap om egenundersøkelse av brystene enn andre kvinner og at dette er en undersøkelse de kan gjøre selv uten å måtte konsultere en annen lege. Egenbehandling, følelse av å være usårbar og frykten for pasientrollen kan videre stoppe legene fra å oppsøke en kollega for å få tatt en celleprøve.
(Hele artikkelen: Social Science and Medicine 2001;52:249-258)


Hjartåker A, Engeset D, Brustad M, Lund E:
Fiskekonsum og kreftrisiko blant norske kvinner - The Norwegian Women and Cancer Study (NOWAC)

Ved Institutt for Samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø, er det over mange år bygget opp en landsdekkende undersøkelse kalt 'Kvinner, livsstil og helse'/'Kvinner og kreft'. Siden 1991 har totalt 104 108 kvinner i alderen 30 - 70 år fylt ut spørreskjema med noe varierende innhold, men med en del felles kjernespørsmål. Første del av undersøkelsen ble gjennomført i 1991/92 da 100 000 kvinner i alderen 34 - 49 år fikk tilsendt et spørreskjema om risikofaktorer for kreft. De fleste kvinnene fikk tilsendt et skjema som inneholdt et begrenset antall spørsmål om kosthold (Kost1). I 1995 fikk ytterligere 11 000 kvinner tilsendt et skjema tilsvarende Kost1.

Etter publisering av hypoteser om at høyt fiskekonsum kunne forebygge brystkreft, ble det i 1996/97 utprøvd skjemaer med varierende omfang der kostholdet, og særlig fiskekonsumet, fikk en framtredende plass. Skjema med bred dekning av kostholdet (Kost2) ble sendt til 61 000 kvinner i alderen 40 - 70 år, mens 22 000 kvinner i samme alder fikk spørreskjema med kostholdsspørsmål tilsvarende Kost1.

I 1998 henvendte vi oss med et nytt spørreskjema, dels på 4 sider uten kostholdsspørsmål og dels på åtte sider med kostholdsspørsmål, til kvinnene som deltok i 1991/92. Kostholdsspørsmålene i 1996/97 og i 1998 var nesten identiske.

Kost1 inneholder spørsmål om gjennomsnittlig bruk av 20 matvarer samt alkoholholdige drikker det siste året. Kost2 inneholder 75-85 frekvensspørsmål om tradisjonelle matvarer i Norge. Skjemaet er særlig designet med tanke på å estimere inntaket av fisk og fiskeprodukt.

Før utsending av Kost2, ble det gjennomført en evaluering av spørsmålene om fisk og fiskeprodukt. I forbindelse med 40-års undersøkelsen til Statens helseundersøkelser i Trondheim høsten 1995, fylte 234 kvinner ut et kostholdsskjema og avga en 10 ml blodprøve. Det var i alt 22 spørsmål om fiskekonsum samt spørsmål om bruk av tran og fiskeoljekapsler. Resultatet viste at inntaket av fisk og fiskeprodukter kunne gjenspeiles i omega-3 fettsyresammensetningen i serum fosfolipidene.

I tillegg til det nasjonale arbeidet i 'Kvinner og kreft', inngår prosjektet i EPIC-samarbeidet som omfatter ti europeiske land. For å kunne sammenligne data som er samlet inn i ulike land og med ulikt studiedesign, er det utarbeidet et standardisert dataprogram for 24-timers kostholdsintervju, kalt EPIC-SOFT. Ved 24-timers kostholdsintervju blir informanten bedt om å rapportere alt som er spist og drukket de siste 24 timene. Metoden gir data for gjennomsnittlig kostinntak på gruppenivå.

Målet er å intervjue 1800 norske kvinner fra 'Kvinner, livsstil og helse'/'Kvinner og kreft' kohorten. Kvinnene som deltar i 24-timers intervju er tilfeldig valgt ut og er i aldersgruppen 42-56 år. Et intervju tar vanligvis omlag 30 minutter. I Norge utførte vi intervjuene per telefon. Det blir også foretatt omlag 100 intervju med personlig frammøte i Tromsø. Disse vil bli sammenlignet med et tilsvarende antall telefonintervjuer av kvinner i Tromsø. En slik validering er viktig når de norske resultatene skal sammenlignes med resultatene fra de andre EPIC-landene som har foretatt alle intervjuene med personlig frammøte.

I tillegg til kostholdsopplysninger fra spørreskjemaer og fra 24-timers intervju, samles det inn biologisk materiale i forbindelse med EPIC-studien.

'Kvinner, livsstil og helse'/'Kvinner og kreft' er den største ernæringsepidemiologiske undersøkelsen knyttet til kreft som er blitt gjennomført i Norge. Selv om hovedformålet er å undersøke eventuelle samband mellom fiskekonsum og kreftrisiko, gir undersøkelsen også gode muligheter til å belyse andre problemstillinger knyttet til kosthold og helse.
(Hele artikkelen: Norsk Epidemiologi 2000; 10(1): 63-70)


Lund E, Gram IT: Response rate according to title and length of questionnaire

Denne studien på svarprosent var en del av en stor, landsomfattende kohort studie kalt "Kvinner, livsstil og helse". Etter å ha sendt ut og fått tilbake de første spørreskjemaene, var svarprosenten lavere enn forventet basert på tidligere erfaringer fra Norge. I et forsøk på å øke svarprosenten i siste del av studien, laget vi en ny studie der vi så på om svarprosenten ble påvirket av navn og lengde på spørreskjemaet. Det opprinnelige spørreskjemaet som ble utviklet for å se på potensielle risikofaktorer for brystkreft, dannet basis for fire nye spørreskjema med ulike titler og lengde. Det opprinnelige spørreskjemaet med tittelen "Kvinner, livsstil og helse" (KLH) var på fire sider. Et identisk spørreskjema fikk tittelen "Kvinner og kreft" (KK). Vi kortet ned på spørsmålene om kosthold og soling og fikk et to siders skjema. Dette ble sendt ut i to eksemplarer med ulike titler. Det ble også laget et seks siders skjema ved å legge til spørsmål om yrkesmessige forhold og legemiddelbruk. Til sammen tre spørreskjema, på hhv to, fire og seks sider, fikk tittelen "Kvinner og kreft". Det andre to siders skjemaet fikk tittelen "P-piller og kreft". Alle skjemaene hadde samme farge (gul). De som ikke hadde svart på skjemaet etter seks uker fikk tilsendt et nytt skjema, men med ulik farge (blå).

De ulike skjemaene ble sendt til fem tusen tilfeldig utvalgte norske kvinner i aldersgruppen 35-49 år. Vi fikk høyest svarprosent på det tosiders skjemaet med tittelen "Kvinner og kreft" (70,2%). Det identiske spørreskjemaet med tittelen "P-piller og kreft" hadde en svarprosent på 60,7%. De to andre "kvinner og kreft" skjemaene på 4 og 6 sider hadde svarprosent på hhv 62,8% og 63,3%. Det fire siders skjemaet med tittelen "Kvinner, livsstil og helse" hadde dårligst oppslutning med bare 57,1%.

Resultatet viser at tittelen på spørreskjemaet er like viktig for svarprosenten som lengden på spørreskjemaet.
(Hele artikkelen: Scand J Soc Med 1998; 26 (2): 154-160)

<tilbake>