Aterosklerose i halspulsårene - "Ultralydsprosjektet"
Nevrologisk avdeling er sterkt involvert i epidemiologisk ateroskleroseforskning ved Universitetet i Tromsø. Som ledd i den fjerde befolkningsundersøkelsen i Tromsø ("Tromsøundersøkelsen") i 1994 ble 6727 personer undersøkt med ultralyd av høyre halspulsåre (karotis). To av avdelingens leger gjorde ultralydsundersøkelsene og disputerte for den medisinske doktorgraden i 2000. En tredje disputerte i 2001 på et delprosjekt utgått fra denne studien. Denne legen er nå engasjert i videre forskning som post-doc.stipendiat.
Den femte Tromsøundersøkelsen ble gjennomført i 2001, med ny ultralydsundersøkelse av de samme personene. To av avdelingens leger er nå engasjert som doktorgradsstipendiater på dette prosjektet. De tre legene med doktorgrad utgått fra prosjektet er veiledere for tre doktorgradskandidater.
Forskjellige aterosklerosevariabler studeres i dette prosjektet; intima-media-tykkelse (av arterieveggen i karotis, som indikator på tidlig systemisk aterosklerose), aterosklerotiske plakk (størrelse og tilstedeværelse) og stenose (innsnevring av karlumen). Disse tre variablene kan ses på som et kontinuum av økende grad av aterosklerose. I tillegg undersøkes plakkmorfologi (basert på ultralyd-ekkogenisitet) i ikke-stenotiske og stenotiske plakk. Dette er en mer kvalitativ evaluering av de aterosklerotiske forandringene. Plakkmorfologi bedømmes både ved subjektiv visuell scoring og mer objektivt computerbasert scoring av digitaliserte bilder. Et av prosjektene de to doktorgradskandidatene skal se på er sammenhengen mellom den visuelt og computerbaserte scoringen av morfologiske kriterier (reproduserbarhet).
De forskjellige aterosklerosevariablene brukes i forskningssammenheng både som endepunkter for en rekke forskjellige risikofaktorer (livsstilsvariabler, lipider, trombosefaktorer, infeksjoner, hormoner, genetiske markører, etc.) og som prediktorer for sykdom (hjerneslag, hjertesykdom, benskjørhet, kognitiv svikt, etc.).
Pga. "Ultralydsprosjektets" prospektive design er det mulig å se på endringer i aterosklerosevariablene. Det er av interesse å undersøke både hvilke faktorer som predikerer endring, og i hvilken grad endringer er assosiert med kliniske hendelser som hjerneslag, hjerteinfarkt, kognitiv svikt og død.
Det er etablert deltakelse i GENERALE studien, som er en prospektiv europeisk multisenter studie der man vil se på betydningen av genetiske faktorer og livsstil på progresjon av aterosklerose og insidens av aterosklerose-relatert sykdom. En av legene ved nevrologisk avdeling er nasjonal leder for denne studien. Ultralydsprosjektet har i tillegg samarbeid med en rekke andre forskergrupper, bl.a. flere grupper ved Universitetet i Tromsø, ved Hematologisk avdeling ved Ullevål sykehus, Lipidklinikken ved Rikshopitalet, Glostrupundersøkelsen i Danmark og Wallenberg-laboratoriet i Gøteborg.
"Ultralydsprosjektet" har nå en av verdens største databaser med repeterte ultralydsmålinger av aterosklerose i halskar. Denne forskningen representerer en betydelig vitenskapelig aktivitet relatert til nevrologisk avdeling. Vi forventer at forskningsaktiviteten på ultralydmaterialet vil øke i årene fremover.
Hodepine i Nord-Norge
Nevrologisk avdeling i Tromsø og Bodø har gått sammen om å gjennomføre en klinisk studie der vi studerer sammenhengene mellom migrenesymptomer og lyspåvirkning gjennom årstider i Nord-Norge. Vi skal også undersøke sammenhengen mellom menstruasjon-relatert migrene og variasjon av symptomer i årstidene. Studien ble påbegynt i 2004, og er beregnet avsluttet i 2007. Vi gjennomfører også en tilsvarende studie blant innbyggere på Svalbard. Dette er en epidemiologisk studie der vi selekterer pasienter gjennom invitasjon til alle innbyggerne på Svalbard. Studien startet i 2004, og er beregnet avsluttet i sin nåværende form i løpet av 2007.
Kvalitetssikringsundersøkelse blant pasienter henvist til Nevrologisk poliklinikk. Er henvisning til nevrologisk spesialistundersøkelse nyttig for pasientene?
Norge er blant de land som fremdeles har et 2-delt helsevesen der pasientene blir henvist til spesialistundersøkelse. Gradvis endres dette bildet ved at privat virksomhet etableres i økende grad, men i Nord-Norge er det fortsatt lite eller ingen privatpraktiserende spesialister i nevrologi. Dette muliggjør studier av henvisningspraksis til spesialist. Vi har tidligere undersøkt kvaliteten av søknadene til avdelingen, og holder nå på med å videreføre prosjektet ved blant annet å studere effekten av å purre på timen, kartlegging av hvilket pasientgrupper som representerer spesielt diagnostiske vanskeligheter og i tillegg er det gjort en spørreundersøkelse blant primærlegene i Troms og Finnmark med tanke på å forbedre tilbudet til pasientene i Nord-Norge. Vi holder nå på med en studie der vi ser på kvaliteten på innkomne søknader over tid, om henvisningspraksisen endrer seg (hvilke pasienter som henvises) og om det er ulik henvisningspraksis i Troms og Finnmark siden alle nevrologene arbeider i Troms, mens Finnmark ikke har egne spesialister.
Multippel sklerose
Studier av sammenheng mellom pasientens opplevelse av helsetilstand, kostvaner, solpåvirkning og andre parametre startet i begynnelsen av 2003. Det arbeides videre med klinisk forskning som går ut på kvantifisering av nevrologisk funksjonssvikt hos MS-pasienter under behandling med betainterferon. Det foregår også et samarbeidsprosjekt på MS sammen med leger i Karasjok, Haukeland sykehus og Rikshospitalet med henblikk på å undersøke forekomst av ulike vevstypeantigener i en samisk befolkningsgruppe og for å kunne sammenligne dette med multippel sklerose-pasienter. Bakgrunnen er den relativt sjeldne forekomst av MS hos samer. Data for nye epidemiologiske undersøkelser av multippel sklerose i Troms og Finnmark innsamles som ledd i registrering ved Det nasjonale multippel sklerose register.
Ved IKM, Nordlandssykehuset er det gjennomført en epidemiologisk studie av forekomst av MS i Nordland fylke 1980-1999, publisert i Tidsskrift for Den norske lægeforening i 2005.
Nevrologiske manifestasjoner ved SLE og Sjøgrens syndrom
En stor del av dette arbeidet som ble startet i midten av 80-årene er sluttført, og det pågår nå et nytt oppfølgende prosjekt med en rekke medarbeidere og metoder for å kartlegge hvordan SLE og Sjøgrens syndrom påvirker nervesystemet.
Vi viste i 1996 at SLE-pasienter har høyere terskler for varmesmertepersepsjon enn kontroller, noe som tyder på at de såkalte C-fibrene i huden var påvirket (tydende på såkalt tynnfibernevropati) hos disse pasientene. Dette er blitt konfirmert ved vår undersøkelse av epidermal nervefibertetthet som viser seg å være lavere hos SLE-pasienter enn hos kontroller. Mange SLE-pasienter behandles med medikamenter og kan ha manifestasjoner ved sykdommen som har en påvirkning både på sentralnervesystemet og det perifere nervesystem. Hittil har vi ikke funnet evidens for dette, og det er derfor viktig å ekspandere pasientmaterialet for om mulig å kunne påvise slike påvirkninger. En undersøkelse med pasienter fra Rogaland fylke er derfor i gang, og noe av vevsanalysene vil bli utført ved vårt laboratorium her i Tromsø. Dette nye oppfølgende prosjekt med en rekke medarbeidere og metoder tar sikte på å kartlegge hvordan SLE og sykdommen Sjögrens syndrom påvirker nervesystemet. To leger ved Stavanger Universitetssjukehus tar sikte på doktorgradsprosjekt med biveiledning fra nevrologisk avdeling i Tromsø.
Tynnfiberpåvirkning som ledd i polynevropati
Dette prosjektet ble startet i 2003 og en doktorgradsstipendiat er i full tids forskning på dette prosjektet. Hensikten er å belyse hvilke former for påvirkning av det perifere nervesystem som involverer tynne (bl.a. smerteførende nervefibre) og hvordan de ulike aktuelle målemetodene (inklusive måling av nervefibertetthet i huden) er assosiert med hverandre. Både et blandet polynevropatimateriale så vel som pasienter med diabetes mellitus type 1 og 2 ble påbegynt 2004 og fortsetter også i 2005 og frem til doktorgradsstudiet er avsluttet for vedkommende kandidat.
Nevromuskulære sykdommer
Ved klinisk nevrofysiologisk laboratorium foregår bl.a. undersøkelser av nevromuskulær funksjon ved ulike sykdommer (mitokondriesykdommer, pasienter med abnorme elektrofysiologiske muskelutladninger). For å undesøke molekylær genetikk av kloridkanaler og deres relasjon til myotonier er det innledet samarbeid med forskere i Tyskland, og det er nylig sendt inn en artikkel om en myotoni som ikke tidligere er beskrevet nevrofysiologisk eller klinisk. For å kartlegge gendefekten samarbeides med en forskergruppe i Ulm, Tyskland. Det arbeides også med et større polynevropatimateriale hvor påvirkning av tynne nervefibrer i huden bedømt ved måling av fibertetthet, korreleres med funksjonsundersøkelser i form av såkalt termotesting (måling av varme- og kuldeoppfattelse i huden samt varmesmerteterskel). Kfr. også omtalen av SLE-prosjektet beskrevet ovenfor.
Årsrapport Nevrologisk avdeling 2004
