Bologna-prosessen

I 1999 møttes utdanningsministere fra 29 land og universitetsledere fra hele Europa for å drøfte den videre utviklingen av høyere utdanning i Europa og utfordringen med å videreutvikle samarbeidet over landegrensene. Visjonen om utviklingen av et europeisk rom for høyere utdanning innen 2010 er nedfelt i ministrenes erklæring fra møtet. Det er denne utviklingen som vi kaller Bologna-prosessen.

Bologna-erklæringen inneholder målsettinger bl.a. om et to-trinns gradssystem med overgangsmuligheter mellom landene, fremme av mobilitet, fremme av kvalitetssikring, fremme av institusjonssamarbeid.

To år etter Bologna møttes ministrene igjen i Praha, deretter i Berlin. Antall medlemsland er har økt til 40. Neste ministermøte var i Bergen i mai 2005. Alt tyder på at det europeiske utdanningsrommet kan bli en realitet, ikke med en felles utdanningspolitikk, men med et mangfold av nasjonale utdanningssystemer som lærer seg å spille sammen. Alle ønsker høy kvalitet i utdanningen og større muligheter for studentmobilitet, slik det her hjemme er kommet til uttrykk i Mjøs-utvalgets innstilling og stortingsmeldingen om kvalitetsreformen. Etableringen av nye undervisningsformer og et nytt gradssystem i norsk høyere utdanning med Bachelor- og Mastergrader, et felles karaktersystem og et nasjonalt kvalitetssikringsorgan (NOKUT) er viktige elementer i utviklingen av norsk høyere utvikling – i takt med Bologna-prosessen.