KVINNFORSK inviterer studenter og ansatte, til en seminarrekke som tar opp aktuelle diskusjoner om familier og tematiserer dette i forhold til kjønn. For endringer/ utfyllinger følg med på hjemmesida vår - http//uit.no/kvinnforsk/
STED: KVINNFORSK, Øvre Lysthus
14 sept (14.15-15.45)
Liv Lundberg, (HumFak/UiTø)
Forestillinger om familien(e) framstilt i norsk samtidslitteratur
Tom Egil Hvervens artikkel "Kjære familie, det finnes ingen familie." og de litterære eksemplene han anvender der, vil stå som bakgrunn og sammenlikningsgrunnlag for lesing av noen bøker av nye, unge samtidsforfattere. Lundberg vil særlig ha fokus på om det finnes tilløp til eller rester av familie i disse bøkene, og i tilfelle, hvordan disse arter seg.
Lundbergs presentasjon
ny lenke
28 sept (12.15-15.00) NB MERK TIDA!
To innlegg vil med utgangspunkt i egen empiri utfordre forståelsen både av heteronormativitet og kjernefamilien,variasjoner/samsvar mellom foreldre- og barneperspektiv
Tor Folgerød,(IKK/UiB)
Homoforeldre og heteronormativitet
Spørsmålet om lesbiske og homofile skal ha rett til å bli vurderte som adoptivforeldre har på 1990- og 2000-talet vore eit kontroversielt tema i den norske familiepolitiske debatten. Den offentlege debatten illustrerer korleis kvinner og menn som planlegg å oppdra barn i ikkje-heteroseksuelle familiekonstellasjonar utfordrar hegemoniske normer om familieliv og barndom. Med utgangspunkt i kvalitative intervju med mødrer som lever lesbisk og fedrar som lever homoseksuelt, diskuterer etnolog Tor Folgerø korleis informantane reflekterer over eiga familieform i høve til to sentrale diskursar i debatten: 1) ”blodsbandsdiskursen” om tydinga av å kjenne sine ”biologiske røter”, og 2) diskursen om kjønnskomplementaritet i barns oppvekstmiljø.
Amy Holtan, (MedFak/UiTø):
Familieforståelseri fosterhjem
Innlegget til Holtan handler om familie til barn under omsorg av barnevernet og baserer seg på prosjektet: Barndom i fosterhjem i egens slekt. Å være plassert i slektsfosterhjem betyr å ha familie basert på kontrakt, slektskap og biologi. Et teoretisk utgangspunkt for studie av slektsfosterhjem er at fosterfamilier mangler tradisjoner og modeller for hvordan en skal forstå seg selv og hva en skal være for hverandre. Det er flere konkurrerende forståelser som kan gi retning for fortolkning av oppdraget. Prosjektet baserer seg på intervju med barn, fosterforeldre og foreldre.
5 okt (14,15.15.45) AVLYST
INNLEGG FLYTTET TIL 30 NOVEMBER
12 okt (14.15-15.45)
Hege Brækhus (JurFak/UiTø)
Ekteskap, kjærlighet og likestilling i et rettslig perspektiv
Foredraget vil handle om hva ekteskap er i juridisk forstand i fortid og nåtid, og hva det kan tenkes å bli i framtiden. I hvilken utstrekning er det plass for kjærlighet i ekteskapet når omsorgsforpliktelser og økonomiske interesser er tatt i betraktning? Kan vi forandre rettsreglene slik at kjærligheten får bedre vilkår uten at andre hensyn blir skadelidende?
19 okt(14.15-15.45)
Sasha Roseneil, (Sociology/Gender Studies, Univ.of Leeds)
New Practices of Personal Life: sociability, sexuality and self in the early 21st century
In the West, at the start of the 21st century, life is becoming queerer. More and more people are spending longer periods of their lives outside conventional family and heterosexual relations. The conjugal couple and the modern family formation are increasingly fragile, and the normative grip of the sexual and gender order which has underpinned these institutions is weakening. In this context, much that matters to people in their personal lives increasingly takes place beyond the boundaries of "the family", within networks of friends, between partners who are not bound together "as family", and in inner worlds of self-experience.
This paper proposes a new way of understanding recent social change in personal life. Its focus is on three dimensions of personal life - sociability, sexuality and self - the relationship between them, and transformations in their social organization. Engaging with debates in contemporary European social theory, my argument is two-fold: ontological and socio-historical. Firstly, I suggest that an adequate understanding of intimacy and personal life must be psycho-social, not just psychological or sociological, as most work on the subject has been. Drawing on psychoanalysis and feminist philosophy, and contra recent sociological theorists of individualization, I propose a model of subjectivity as both fundamentally relational and individual. Secondly, on the basis of research carried out in the UK, I argue that a set of queer, or counter-heteronormative, relationship practices are emerging amongst those at the cutting edge of social change: the prioritization of friendship, the de-centring of sexual/ love relationships and the forming of non-conventional sexual partnerships.
Biographical note:
Sasha Roseneil is Professor of Sociology and Gender Studies at the University of Leeds. Her research interests fall into three broad areas: social and cultural theory - particularly feminist, queer and psychoanalytic theory; the psycho-social analysis of changing relations of gender, sexuality, intimacy and sociability; and the study of collective action, social movements, cultural politics and public cultures. Her books include Disarming Patriarchy: Feminism and Political Action at Greenham, (1995, Open University Press); Consuming Cultures: Power and Resistance, (1999, Macmillan, edited with Jeff Hearn); Practising Identities: Power and Resistance (1999, Macmillan, edited with Julie Seymour); Common Women, Uncommon Practices: The Queer Feminisms of Greenham (2000, London, Cassell/ Continuum; and Globalisation and Social Movements, (2001, Palgrave, edited with Pierre Hamel, Henri Lustiger-Thaler and Jan Nederveen Pieterse).
26 okt (14.15-15.45)
Ann Therese Lotherington (NORUT samfunn)
Mangfoldig likestilling i familiesfæren? Virkninger av norsk mangfolds- og likestillingspolitikk. Presentasjon av prosjektet - sentrale problemstillinger - work in progress
Den norske likestillingspolitikken har som mål å skape et samfunn med full likestilling for alle, uavhengig av kjønn, klasse, hudfarge og kulturell bakgrunn. Målet omfatter også familiesfæren der en eksplisitt søker å jevne ut ubalansen mellom kvinners og menns tidsbruk hjemme og ute. Likestillingspolitikken bygger på likhetsidealet, etterkrigstidens fundament for norsk samfunnsbygging og nasjonal selvforståelse. Utviklingen i retning av et mer mangfoldig samfunn, med innvandring som den viktigste faktoren for vekst i befolkningen, utfordrer likhetsidealet. Mangfoldspolitikken skal møte denne utfordringen og den har som mål å skape et samfunn som ivaretar enkeltindividets rett til å være annerledes, tenke annerledes enn flertallet og velge levemåte fritt. Den vil skape en ny nasjonal selvforståelse som samsvarer med befolkningssammensetningens mangfoldige karakter, med aksept for at det er mange måter å være norsk på.
Forskningen som foreslås her tar utgangspunkt i den tilsynelatende motsetningen mellom de to politikkfeltene, karakterisert som kjønnsproblematikken i flerkulturelle samfunn (Borchgrevink 2002, Gressgård 2002), og har til hensikt å produsere systematisk kunnskap om samtidigheten i likestillings- og mangfoldspolitikkenes diskursive maktutøvelse. Problemstillingene er relatert til om/hvordan objektet 'likestilling i familien" som skapes i likestillingsdiskursen, gjenskapes som nasjonalitetsmarkør i mangfoldspolitikken og om/hvordan denne prosessen aktiverer andre diskurser som på samme tid kan virke frigjørende og undertrykkende.
2 nov (14.15-15.45)
Ingunn Elstad - (MedFak/UiTø)
Familie, sjukdom, kvinner og menn - Nord-Norge, 1880-1920?
I tida rundt førre hundreårsskiftet hadde familiane store barnekull, dei eldre var blitt langt fleire, og tuberkulosen slo voldsomt hardt ned i landsdelen. Det var familiane - med støtte frå slekt og nabolag - som bar hovudansvaret for at folk skulle overleve. For folk flest var familien ein sosial heller enn ein privat institusjon, den var kjerna i hushaldet, og både menn og kvinner deltok i sjukeomsorg i og utanfor familien. Den økonomiske utviklinga innebar at mennene fekk lengre fråver heimefrå, slik at ansvaret på kvinnene auka. Det var nok ein av grunnene til at kvinnene organiserte frivillig sjukestell gjennom foreiningar.
9 november (14.15-16.00)
Room C-1007, Social Science Faculty, University of Tromsø
Elina K. Horo, PhDstudent/Bangalore
"Adivasi (Aboriginal)/Indigeneous Theology: Its Issues, Method and Perspective".
Horo completed her Master of Theology at the Women's Studies Department in Gurukul Lutheran Theological college and Research Institute, Chennai, India in 2003. She is planning to do a doctorate studies in Adivasi/indigenous theology from women's perspective, at the South Asian Theological Research Institute in Bangalore. A women's perspective on theology is also central to the lecture presented to IRV, along with an overview of different approaches to liberation theology and contextual theology.
16 nov (14.15-16.45)
Siri Gerrard, (Svfak/UiTø)
Variasjoner i husholdsformer - eksempler fra Nord-Norge
Innlegget fokuserer på noen av de endringer når det gjelder husholdsform og kvinners og menns deltakelse i husholdet som har funnet sted i fiskevær de siste årene. Dette er endringer som dels er knyttet til endringer i næringsliv, fiskeripolitikk, til endringer i syn på likestilling, kvinners ønske om lønnsarbeid og sist, men ikke minst til velferdsnivå. Med utgangspunkt i teorier om hushold som vi kjenner i sær fra nord-norsk forskning, vil jeg prøve å vise hvordan ”nye” former kan skape dilemmaer for lokalsamfunn og planlegging.
23 nov ENDRET! MERK TIDEN: 19.30-21.00
Istedenfor vanlig seminar inviterer vi til klubbkveld.
Vi viser dokumentaren "Mammaranet" av Astrid Rommetveit (reig) og Frode Ims (film), og får besøk av
Lise Widding Isaksen (Sosiologi/UiB) som skal snakke om
Norge i verden - kjønn og globalisering - omsorg over grenser
For mer informasjon: se våre klubbkveld sider.
30 nov (14.15-15.45)
Tone Bleie (IPL/UiTø)
Asias' changing household structures and the retreat to asian values
