Søk Tavla Hum-fak. Jur.fak. Mat.-nat.fak. Med.fak. NFH SV-fak. Sentre TMU UB Adm.
set width of left cell in netscape 4
Startsiden på UiTø

HJEM
  
Om KVINNFORSK
Aktiviteter
- Undervisning i kvinne- og kjønnsstudier
- Seminarer
- Konferanser og symposier
- Kvinnforsklunsj
- Klubbkvelder
- Kvinneforsker­maraton
- Mentorprosjektet ved UiTø
- Women's Worlds
- Andre aktiviteter
Stipend og priser
Skriftserien
Likestilling i akademia
Kvinnforsk 10 år
Lenker
E-postliste
Gender in the North
Nyheter
KVINNFORSK-biblioteket
 
Language:

 
[ Logg inn ]
set width of left cell in netscape 4
Startsiden › kvinnforsk › 4467 › 7752
Printer friendly

Mentorprosjektet ved UiTø

Våren 2004 ble det for tredje gang på rad er det satt i gang et mentorprosjekt ved Universitetet i Tromsø.

Et nytt mentorprosjekt vil trolig utlyses våren 2006.

Mentorprosjektet er en sentral del av universitetet sin virksomhetsplan for likestilling, og retter seg mot kvinner i førsteamanuensis- og forskerstillinger som ønsker en karriereutvikling innen universitetet.

Prosjektperioden gikk over 2 år (2004-2005) og "produksjonsmålet" er at 50 % av adeptene skal bli professorer i løpet av en femårsperiode. 14 adepter og et tilsvarende antall mentorer ble knyttet til prosjektet våren 2004. 10 adepter er innvilget frikjøpsmidler til 1/4 frikjøp i prosjektperioden. Det forutsettes at periodene med frikjøp fra andre plikter benyttes til forskning/kvalifisering.

Mentorprosjektet tar form som ulike møter og seminarer:

  • Parvise møter mellom mentor og adept
  • Fellesmøter for adeptene
  • Fellesmøter for både adepter og mentorer
  • Generelle informasjons- orienteringsmøter

Mentorprosjektet er bygd opp rundt dialogen mellom mentor og adept, og er en ordning der en erfaren person/professor (mentor) opptrer som rådgiver og samtalepartner for en person som ønsker karriereutvikling (adept). Gjennom dialog med mentor skal adepten få råd og drahjelp til å konkretisere "veien videre" i en universitetskarriere.Diskusjon rundt hvilke forventninger, koder og andre uformelle forhold som spiller inn i universitetet som organisasjon, er sentrale deler av en slik dialog.

Et viktig poeng er at mentor skal bidra som rådgiver og støttespiller, og ikke som faglig veileder. De fleste mentor-/adeptparene kommer fra ulike institutter og/eller fakulteter. For å få kontinuitet i samtalene anbefales parene å møtes ca en gang pr måned. I tillegg vil det gjennom hele prosjektperioden arrangeres fellesmøter og seminarer med tema tilpasset både adepter og mentorer. Tema som karriereutvikling, tidsnytte, skrivekurs, søknadsteknikk og kjønn og språk vil inngå som deler av seminarprogrammet.

Det er ellers et viktig formål med prosjektet at mentorene skal få økt innsikt i den faglige hverdagssituasjonen for kvinner i Akademia og kunnskap om kvinners karrieremuligheter og barrierer. Mentorordningen bidrar til å opprette kontakt mellom personer som ikke kjenner hverandre fra før, og dermed til nye nettverk og til ny kunnskaps- og erfaringsutveksling. Mentorprosjektet har til hensikt å bidra til at Universitetet i Tromsø oppnår en organisasjonskultur som også er preget av kvinners erfaringer, perspektiver og kunnskap.

Mentorprosjektet ledes og administreres av KVINNFORSK - Senter for kvinne- og kjønnsforskning, Universitetet i Tromsø, 9037 Tromsø.

 

KONTAKTPERSONER PÅ KVINNFORSK

 

HVORFOR ER DET ØNSKELIG MED ET MENTORPROSJEKT?

Det er universitetets mål å få flere kvinner i professorstillinger. Per i dag er det ca 12 % kvinner blant professorene og 35 % kvinner blant førsteamanuenserne. Det ser ut til å være spesielle barrierer for kvinner mellom førsteamanuensis til professornivå. Disse barrierene ønsker universitetet å gjøre noe med.

Rapporter fra Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm sier at unge menn ofte har en naturlig tilgang på mentorer som gir dem informasjon og kunnskap om uskrevne regler i det akademiske systemet. Det kan være én forklaring på at menn generelt sett når høyere posisjoner. En barriere kan altså være at kvinner ofte ikke er i de rette fora, hvor det gis muligheter til å fange opp kodene som må læres for å komme videre. De får mindre informasjon enn menn om hva som forventes for å kvalifisere seg til en toppstilling, fordi de ikke har denne naturlige tilgangen til mentorer som gir dem informasjon.

Mentorprosjektet er ment å være en drahjelp gjennom denne barrieren som også kalles "glasstaket". Wennerås og Woldhar i en undersøkelse fra Gøteborg universitet påvist at nettverk og det å kjenne noen i bedømmelseskomiteen, har meget stor betydning for om en blir tilsatt eller ikke. Dette står i motsetning til idealet om nøytrale og oversiktlige bedømmelses- og tilsettingsprosedyrer - hvor det er den enkeltes dokumenterte kvalifikasjoner som avgjør. (Referanse til artikkelen: Wenneraas, C og Wold, A (1997) "Nepotism and sexism i peer-review" i Nature, vol. 387)

 

LENKER

Mentorprosjektets gamle hjemmeside i Forskningsavdelingen. UiTø

 

KVALIFISERING/PROFESSOR-OPPRYKK

 

Lenkesamling

 

MENTORPROSJEKTER VED ANDRE UNIVERSITETER

 

HANDLINGSPLANER FOR LIKESTILLING

 

ANNET OM KJØNN

 

 

 

 

 

 


KVINNFORSK, Universitetet i Tromsø, 9037 Tromsø
Telefon: 77 64 63 93, Epost: lise.nordbroend@skk.uit.no
Oppdatert av førstekonsulent Elisabeth Sandersen den 18.01.2006 13:21
Ansvarlig redaktør: daglig leder Lise Nordbrønd
Logodesign: Ellen Beck


Read this page in: Bokmål

set width of main cell in netscape 4

Sider:
Viser 1 av 1
Mentor
set width of right cell in netscape 4