Science - Strategy

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ble opprettet i 1997 ved sammenslåing av Institutt for biologi og geologi og Institutt for matematiske realfag.

I mai 1998 ble strategidokumentet for det nye Fakultetet vedtatt. Flere forhold har gjort det nødvendig med en revisjon av strategien. Den reviderte strategien er resultatet av en prosess der instituttene og TGO har oppdatert sine strategier. Dette dokumentet inne-holder en samling av sammendragene fra Fakultetets og instituttenes strategi-dokumenter.

Universitetet har utsatt en diskusjon om organisering, styring og ledelse til innstillingen fra det såkalte Ryssdalsutvalget er ferdigbehandlet. Strategidokumentet er derfor foreløpig ufullstendig på dette området.

1.1. Hensikt og definisjon
Hensikten med et strategidokument er å ha et relativt varig og stabilt rammeverk som kan skape en størst mulig grad av forutsigbarhet angående Fakultetets hoved-målsettinger, prioriteringer og holdninger til primærvirksomhetene. Strategien skal fungere som et verktøy for resultatorientert og handlingsorientert planlegging og budsjettering, og må følgelig inneholde langsiktige og overordnede målsettinger.
Dette leder til følgende definisjon:

Strategien skal definere langsiktige mål og satsingsområder, samt definere et rammeverk/overordnede føringer for beslutninger og årlig planlegging.

Tilbake

2. Fakultetets strategi

2.1. Oppbygging av strategidokumentet
Fakultetets strategi er fokusert på forhold som har med Fakultetets ansvar og oppgave å gjøre. Det vil si spørsmål som:

berører mer enn en grunnenhet,

har med forholdet til de andre avdelinger på universitetet og/eller

har med forholdet til omverdenen å gjøre.

Universitetets primære virksomhetsområder, forskning, undervisning og formidling utgjør en naturlig inndeling av dokumentet. I tillegg tas med temaområdet intern organisering.

I hoveddokumentet er hvert tema logisk inndelt i 3 punkter:

Beskrivelse av temaet (bakgrunn, trender, føringer etc)

En overordnet, langsiktig målformulering

Strategiske føringer.

I sammendraget er det fokusert på pkt. 2, de overordnede og langsiktige målene. For bakgrunn og argumentasjon, samt definisjon av strategiske føringer henvises til hoveddokumentet [1].

2.2. Bakgrunn og rammevilkår
Forståelse av naturvitenskapen som en viktig del av vår kultur har delvis forvitret. En omfattende satsing på rekrutteringstiltak er nødvendig. Fakultetet har et stort ansvar for å bidra til en positiv utvikling på dette området. Dette blir derfor et viktig premiss for Fakultetets strategi.

Universitetenes rammevilkår har endret seg mye det siste tiåret, både direkte via krav fra myndighetene, og indirekte gjennom Norges forskningsråd. Her kan nevnes den nye universitetsloven, med kvalitetsreformen og ny finansieringsmodell. Rammevilkårene påvirkes også av nasjonale prioriteringer, ved definisjon av nasjonale satsingsområder og av nasjonale evalueringer igangsatt av Norges forskningsråd. Endelig er styrings-signaler fra vårt eget styre en viktig basis for definisjonen av Fakultetets strategi.

2.3. Visjon
Vi har en visjon om at Fakultetet i 2010 kan beskrives slik:

Fakultetet er hovedansvarlig for grunnleggende forskning drevet av nysgjerrighet og forskningsbasert undervisning innen matematikk, naturvitenskap og teknologi i Nord-Norge.

Den nye runden evalueringer som nettopp er gjennomført, viser

klar framgang fra evalueringene omkring 2000

at fagmiljøene gjennomgående holder et godt internasjonalt nivå og

at flere grupper er i den internasjonale forskningsfronten

Det er stor rift om studieplassene ved Fakultetet, som har studenter fra hele landet, samt et sterkt internasjonalt innslag.

Det mangfoldige faglige miljøet ved Fakultetet blir formidlet til næringsliv og samfunnet for øvrig på en slik måte at Fakultetet framstår som

en foretrukket samarbeidspartner for relevant forvaltning og næringsliv

en viktig aktør i kultur- og samfunnsliv

en selvfølgelig del av landsdelens selvbilde

2.4. Forskning
Forskningsstrategien er inndelt i 4 hovedtema:

Nødvendig forskningsplattform versus høy spisskompetanse.

Fakultetet har en nasjonal forpliktelse, samt en spesiell forpliktelse overfor Nord-Norge, til å opprettholde en bred grunnforskningsplattform innenfor matematikk, naturvitenskap og teknologi.

Fakultetets hovedmål er å øke basisbevilgningen til et forsvarlig minimumsnivå, stimulere til en generell kvalitetsheving av forskningen ved grunnenhetene og tilby gode rammebetingelser for forskningsmiljøer som har utviklet, eller har potensial til å utvikle spisskompetanse på internasjonalt nivå.

Eksternt finansiert virksomhet

Det er all grunn til å anta at eksterne midler i overskuelig framtid vil være helt nødvendig for å opprettholde forskningsaktivitetene.
Målet er å øke volumet av den eksternt finansierte forskningsaktiviteten og dekningsbidraget fra eksterne finansieringskilder.

Rekruttering og mobilitet

Det overordnede målet er å bedre rekrutteringen til realfagene generelt og til UiTø spesielt, samt å øke kvinneandelen i vitenskapelige stillinger.

Tematiske forskningsområder

Følgende tematiske satsingsområder prioriteres:

Forskning tilknyttet Arktis og nordområdene

Bioteknologi og funksjonell genomforskning (FUGE)

Marin forskning

Områdene er sammenfallende med Universitetets satsingsområder og/eller nasjonale satsingsområder.
Fakultetets strategi er å stimulere til økt samarbeid mellom Fakultetets grunnenheter
og enheter ved andre fakultet/avdelinger ved UiTø, rettet mot de tematiske satsings-områdene.

2.5. Utdanning
En god utdanning kjennetegnes ved at det faglige innholdet i studiene holder et høyt nivå. Studieopplegget skal fremme nødvendig læring, modning og utvikling, samtidig som faginnholdet og gradene er organisert slik at studentene kommer gjennom studieløpene uten unødvendige forsinkelser og frafall.

Et overordnet mål for Fakultetet er:

Å gi et undervisningstilbud med høy kvalitet og skape et studiemiljø som er attraktivt for ungdom og voksne som søker høyere utdanning.

Fakultetet har valgt å fokusere på følgende hovedtema:

Rekruttering

Målet er helt enkelt å rekruttere flere studenter til realfagsstudiene

Studietilbudet

Målet er at
alle studietilbudene ved Fakultetet skal tilby et læringsmiljø hvor
studentsentrerte læringsmetoder står sentralt og hvor studentene må få mer reelt
ansvar for egen læring

studietilbudet er fleksibelt og basert på bruk av IKT

studietilbudet innbefatter både ordinære gradsoppbyggende emner, nye studier rettet mot nærings- og samfunnsliv samt etterutdanningstilbud

Forskerutdanning

Målet er å
tilby en forskerutdanning som holder et høyt internasjonalt nivå

utdanne doktorander som også er attraktive for næringslivet

Lærerutdanning

Målet er å

gjøre lærerutdanningen i realfag mer attraktiv for studentene

få flere lærere til å ta realfaglig etter- og videreutdanning

gi realfagslærerne et faglig kunnskapsnivå som gjør dem i stand til å gi god og stimulerende undervisning

2.6. Formidling
Den tematiske inndelingen av formidlingsstrategien tar utgangspunkt i ny lov for universitet og høgskoler som pålegger institusjonene å formidle kunnskap om virksomheten for å utbre forståelse for og anvendelse av vitenskapens metoder og resultater, både i offentlig forvaltning, kulturliv og næringsliv, samt å samarbeide med samfunns- og arbeidsliv

Fakultetet har som overordnet mål å
gjøre primæraktivitetene mer synlige og interessante for samfunnet

gi en skarpere profil til Fakultetets satsingsområder

gi de ferdige kandidater bevissthet om at de har kompetanse til å finne nye nisjer og skape nye muligheter

utvikle et godt pedagogisk opplegg for skolebesøk

være en viktig samarbeidspartner for offentlige myndigheter og næringsliv, spesielt i Nord-Norge

sørge for at forskningsresultat som har potensial for praktisk bruk, blir tatt i bruk

sørge for at resultat som kan generere inntekter, blir kommersialisert

2.7. Organisering
Universitetet er i ferd med å starte en gjennomgang av organisasjons-, styrings- og ledelsesstrukturen, med utgangspunkt i den nye universitetsloven [7]. En endelig versjon vil bli laget når saken er ferdigbehandlet i Universitetets organer, men det anses uaktuelt å diskutere oppdeling av grunnenheter på nytt siden dette har vært grundig diskutert nylig.

Det overordnede målet er å organisere Fakultetet og grunnenhetene på en slik måte at organisasjonen gir best mulig betingelser for å oppnå mål og strategier for forskning, undervisning og formidling.

Hovedstrategien er å gi grunnenhetene

størst mulig frihet innenfor gitte rammer og retningslinjer

ansvar for at disponible ressurser anvendes i henhold til vedtatt strategi

Målet når det gjelder styring og ledelse er et godt samarbeid med klar ansvarsdeling mellom grunnenhetene og Fakultetet.

Fakultetet er i dag spredt på mange bygg i og utenfor universitetsområdet, og deler av lokalene er gamle og nedslitte. Målet er derfor at alle grunnenhetene blir samlet i hensiktsmessige lokaler i, og i tilknytning til, Realfagsbygget og Gjennomgangsbygget.

2.8. Personalpolitikk og HMS
Fakultetet har som mål:
at personalet opplever sin plass i organisasjonen som riktig og tilfredsstillende

at det arbeidet som utføres holder høy standard både med hensyn til forskning, utdanning, ledelse og forvaltning

en jevnere kjønnfordeling innenfor de ulike stillingsgrupper

at den fysiske arbeidsplassen, både bygninger og innredning, skal være hensiktsmessig i forhold til det arbeidet som til enhver tid skal gjøres og virke
inspirerende på tilsatte og studenter

HMS skal være en integrert del av alle aktiviteter ved Fakultetet.

Tilbake

3. Institutt for biologi

3.1. Mål
Det overordnete målet er et faglig aktivt institutt i terrestrisk biologi som er synlig og attraktivt i biologisk forskning og utdanning både nasjonalt og internasjonalt. Stikkord for IB`s virksomhet er: Terrestrisk biologi, Klima, Nordlige og Arktiske økosystemer. Dette er dekkende for forskning og undervisning innen følgende faggrupper ved instituttet; Botanikk, Zoologi, Plantefysiologi og Mikrobiologi.

3.2. Forskning
Universitetets strateginotat fram til 2005 sier følgende:
En dypere forståelse av naturmiljøet er et viktig grunnlag for å forstå samfunnsmessige endringer. Universitetet i Tromsø skal utnytte de naturlige forutsetninger det har og satse på strategisk forskning innenfor følgende felt; marine fag, biologi, medisin, teknologi, fysikk, samisk/urfolksspørsmål og språk. For samtlige felt vil den arktiske dimensjonen være framtredende.

IB`s forskningsstrategi er basert på Universitetets strategi. To områder peker seg spesielt ut for framtidig styrking;
Funksjonell genomforskning, FUGE, er "state of the art" for å studere responser hos levende organismer på klimatilpasning og miljøfaktorer. Derfor vil denne tilnærmingen bli anvendt i flere av våre forskningsprosjekter, og instituttet vil delta i regionale faggrupper og bidra til utvikling av teknologiplattformer i FUGE.

Populasjons- og samfunnsøkologi. Det biofaglige miljøet ved IB har spesielle geografiske forutsetninger for å studere økosystemprosesser i nord og tilpasning til nordlige klimatiske betingelser.

Instituttet har som mål å styrke den arktiske profilen i forskning og undervisning, og i denne sammenheng også styrke samarbeidet med Polarmiljøsenteret og UNIS.
Ekstern finansiering av forskning bør økes.
IB vil bruke professor-II-stillinger som et virkemiddel for nasjonalt og internasjonalt samarbeid.

Tematiske områder

Instituttet har forskning på følgende temaer:

Geografiske informasjonssystemer (faggruppe for økologisk botanikk)
Geografiske informasjonssystemer (GIS) og fjernanalysedata kombinert med stikk-ordene bioindikatorer, nordområdene/Arktis og miljørelevans vil være sentralt for faggruppens strategi i årene framover. Dette inkluderer samarbeid med NORUT-gruppen og Polarmiljøsenteret.

Planter som miljøindikatorer (faggruppe for økologisk botanikk)
Det anvendes bioindikatorer i nåtid og fortid for å studere miljørelaterte problemstillinger i Nord-Norge/Svalbard og i områder med lignende klima. Mikro- og makrofossiler benyttes for å rekonstruere tidligere tiders klima, vegetasjon og menneskelig aktivitet. Effekter av UV-stråling relatert til stadig minskende ozonlag undersøkes ved studier av pigmentproduksjon hos lav i ulike områder og under ulike strålingsdoser.

Populasjons- og samfunnsøkologi (faggruppe for zoologi/økologi)
Populasjonsdynamikk og utbredelsesmønstre hos et bredt spekter av arter studeres som en funksjon av naturlige reguleringsmekanismer, høsting/utnyttelse og miljø-endringer (inkludert klimaendringer, artsintroduksjoner og habitatfragmentering). Framtidig forskning vil fokuseres mot integrerte studier av hele økosystem i nordområdene. Fagfeltet søkes styrket gjennom oppfølgingsmidler fra Norges forskningsråd.

Evolusjonsbiologi (faggruppe for zoologi/økologi)
Forskningen innen evolusjonsbiologi er rettet mot seksuell seleksjon og adferds-økologi. Innen seksuell seleksjon er betydning av partnervalg, sekundære kjønns-karakterer og spermkonkurranse i resistens mot infeksjonsorganismer sentrale. Innen adferdsbiologien er forskningen rettet mot forståelse av signalsystemer (fluktuerende asymmetri) hos både planter og dyr.

Klimatilpasning og utviklingsfysiologi hos planter (faggruppe for plantefysiologi og mikrobiologi)
Klimatilpasning hos trær som innbefatter uttrykk av lysregulerte gener i planter, er et forskningsfelt som er vel etablert og styrkes ved en professor II stilling fra FUGE samt søknad om oppfølgingsmidler fra Norges forskningsråd. En viktig del av forskningen er studier av signaloverføringen fra lyssignal via plantehormoner til vekstrespons. Studier på fysiologi og blomsterutvikling hos molte har et anvendt perspektiv og skjer i samarbeid med Nordnorsk kompetansesenter, Holt og brukerinteresser.

Jordbakteriers funksjon og diversitet(faggruppe for plantefysiologi og mikrobiologi)
Forskningen er rettet mot jordbakterier relatert til klima og planter i nordlige/arktiske økosystemer. Populasjonsdynamikk og utbredelsesmønstre hos jordmikroorganismer som en funksjon av naturlige reguleringsmekanismer, klimaendringer og planter vil videreføres i framtidig aktivitet. Forskningen søkes sterkere knyttet til fagmiljø i mikrobiologi ved UiB i henhold til nasjonale planer for jordbiologi.

3.3. Undervisning
Instituttet har en sentral rolle i biologiutdanningen ved Universitetet i Tromsø. Kurs i mikrobiologi og økologi undervises i samarbeid med henholdsvis IMB og NFH. Kurs i botanikk og plantefysiologi er instituttets eneansvar. Kvalitetsreformen medfører faglig omlegging av flere kurs og mer samarbeid med IMB og NFH. Konkrete planer for bachelor- og mastergrader er lagt, og nye kurs/studieopplegg forventes å være på plass i løpet av 2003/2004. Kvalitetsreformen er ressurskrevende for IB.

Studenttilgangen er bra, men noe ulikt fordelt mellom faggruppene. Instituttet har studenter fra mange nasjoner spesielt på hovedfag og doktorgrad, og ønsker i framtiden å rekruttere flere studenter internasjonalt. Instituttet vil aktivt arbeide for å opprettholde og fornye kontakten til universiteter i andre land som har felles faglige interesser med IB.

Høsten 2002 startet Universitetet en ny tverrfaglig utdanning i arktisk naturbruk og landbruk hvor Mat.nat.-fak har det administrative ansvaret. Studiet skal integrere biologi, samfunnsvitenskap, økonomi og jus. Studiet konsentrerer seg om de landbaserte naturressursene og naturressursene knyttet til vassdrag i nordlige områder og vil ha et internasjonalt ståsted. Landbruk, skogbruk, reindrift og vassdragbruk står i fokus. IB vil ha en aktiv rolle i denne utdanningen.

3.4. Formidling
Målgruppene for instituttets formidling er elever og lærere i skolen, industri og forvaltning.

Instituttet vil være aktiv på utdanningsmesser og ovenfor videregående skoler. Instituttet har hatt jevnlige besøk av skoleklasser og vil fortsatt prioritere arbeidet mot skoler. Midlertidig vitenskaplig ansatte vil delta i undervisningsopplegg og prosjektoppgaver i ungdomsskolen og videregående skole.

Kontakten til industrien har vært lavt prioritert, og dette vil instituttet jobbe for å endre i årene framover. I forbindelse med etablering av det nye studiet i arktisk naturbruk og landbruk blir formidling og kontakt til primærnæringene i nord viktig. Studiet vil bidra til økt kunnskap om nordlige økosystemer og nordlige primærnæringer og gjennom dette styrke kontakten til forvaltningen.

Tilbake

4. Institutt for fysikk

4.1. Mål
Det overordnede mål for instituttet er:

Å bidra til å øke kunnskapsbasen i fysikk og teknologiske fag i det norske samfunn ved å utføre forskning av høy internasjonal kvalitet og ved å utdanne velkvalifiserte kandidater for skolevesenet og næringslivet spesielt i Nord Norge.

For å nå dette overordnede mål vil IF delta aktivt for å øke rekrutteringen til realfagene i perioden. En viktig forutsetning for dette er at virksomheten innen de etablerte forskningsgruppene ved utbredt samvirke kan gis reelle muligheter til å opprettholde en høy faglig aktivitet innen forskning, undervisning og formidling.

4.2. Forskning
IF skal drive forskning av høy internasjonal kvalitet innen grunnleggende fysikk og viktige teknologisk orienterte disipliner. Det vil satses videre på de eksisterende forskningsaktivitetene ved instituttet.

Planer for perioden for de ulike forskningsgruppene kan oppsummeres slik:

Kosmisk geofysikk

IF vil bli et nasjonalt og internasjonalt tyngdepunkt i studier av den midlere og øvre polare atmosfære ved bl.a. å utvide bruken av den relevante infrastrukturen som finnes i Nord- Norge og på Svalbard.

IF vil følge opp arbeidet som ble nedlagt for å etablere et Senter for Fremragende Forskning (SFF) ved nærmere samarbeid med Universitetets ledelse og Norges forskningsråd.

IF vil styrke bemanningen av Støvplasmagruppen for å utnytte den sterke internasjonale posisjonen denne gruppen har oppnådd bl.a. med sine teoretiske studier fulgt opp med unike rakett- og radar eksperimenter i mesosfæren.

IF vil arbeide aktivt for å fornye EISCAT kontrakten utover 2006 i nært samarbeid med Universitetets ledelse og Norges forskningsråd.

IF vil arbeide for å styrke og utvide bruken av EISCAT anleggene og spesielt EISCAT Svalbard Radar bl.a. med hensyn på små skala studier av filamentstrømmer og finstrukturen i nordlys. Videreutviklingen av EISCAT- radarene som et interferometer vil fortsette.

Studiene av vekselvirkingen mellom solvinden og den øvre polare atmosfæren/magnetosfæren blir styrket ved tilføring av en ny stilling fra 1. jan 2003.

IF ønsker å bygge et mobilt observatorium for undersøkelser av den midlere atmosfæren og vil gjennomføre et forprosjekt for å undersøke pris og gjennomførbarhet av å bygge et slikt observatorium med raketter, radar og lidar som basisutrustning

Plasmafysikk

IF ønsker å etablere en tverrfaglig internasjonal forankret forskningsaktivitet i plasmafysikk med sikte på å skape en bredere faglig basis for prosjektene inne støvplasma/romfysikk ved instituttet. Dette vil også fremme den generelle målsettingen om å styrke den teoretiske komponenten ved forskningsaktiviteten ved instituttet.

IF vil arbeide for å etablere Birkelandlaboratoriet for å utføre eksperimenter i plasmafysikk til støtte fore problemstillinger med relevans for romfysikk/kosmisk geofysikk, ved blant annet å arbeide for et nærmere samarbeid med nasjonal og internasjonal kompetanse på området.

IF vil gjennomføre en kontrollert avvikling av Blaamann prosjektet innen høsten 2005 og arbeide for å overføre anlegget til et internasjonalt samarbeidende institutt.

IF vil fortsatt arbeide for at den eksperimentelle aktiviteten på plasmalaboratoriet blir sterkere utnyttet i undervisningssammenheng, spesielt i tilknytning til de planlagte mastergrads programmene.

Kommunikasjon og mikroelektronikk

IF vil fortsette å være et nasjonalt og internasjonalt tyngdepunkt innen spesialiserte områder av signal- og bildebehandling.

IF ønsker å ivareta aktiviteter på internasjonalt viktige områder som medisinsk måleteknikk og mikroteknologi.

IF vil styrke samarbeidet med eksperimentelle aktiviteter ved instituttet, universitetet for øvrig, Universitetssykehuset i Nord-Norge, og lokale forskningsinstitutter og næringsliv.

IF vil bidra aktivt til videre oppbygging og styrking av den eksperimentelle forskningen på mikrobølgeteknikk og optikk.

Molekylær kvantemekanikk
IF vil opprettholde forskningsaktiviteten i molekylær kvantemekanikk bl.a.
for å opprettholde en kompetanse for undervisningen innenfor de mikroskopiske aspekter av fysikken ved instituttet.

4.3. Undervisning, rekruttering og formidling

IF vil øke kvaliteten og relevansen av vår undervisning ved å opprette et eget bachelorstudium i fysikk spesielt egnet som utdanning for framtidige lærere i ungdomsskole og videregående skole, samt innføre tre nye mastergradsprogrammer: Et grunnforskningsrettet masterstudium i fysikk, samt to teknologirettete masterstudier rettet mot disiplinene ”Kommunikasjon og Mikroelektronikk” og ”Romfysikk”.

IF vil øke kvaliteten i den vitenskapelig staben ved å prioritere likestillingstiltak som fremmer rekruttering av de best kvalifiserte kvinnelige kandidater til vitenskapelige stillinger på alle nivåer.

IF vil øke studentrekrutteringen til fysikk ved bl. a. å delta i arbeidet for å opprette Nordnorsk Vitensenter og å arbeide aktivt med egne rekrutterings opplegg i samarbeid med skoleverket.

IF vil tilby nettbasert opplegg i Fys-120 fra høsten 2002 og på bakgrunn av erfaringer fra dette, etablere nettbasert videreutdanning i fysikk.

IF vil utarbeide strategi for nettbasert presentasjon av IF og IF´s aktiviteter.

IF vil gjennomføre kvalitetssikring av undervisningstilbudet.

4.4. Kontakt med næringslivet og andre institusjoner

IF vil styrke samarbeidet med industri, næringsliv og teknologisk orienterte FoU- prosjekter i regionen.

IF vil styrke samarbeidet med næringslivet i Nord-Norge og spesielt med Kongsberg Satellittservice og Kongsberg Spacetec, bl.a. med tanke på relevante studieemner og studentoppgaver.

IF vil støtte arbeider blant de ansatte som kan gi grunnlag for egne industriprodukter.

IF vil aktivt utnytte samarbeidsavtalen med Andøya Rakettskytefelt både i undervisnings - og forskningssammenheng.

IF vil samarbeide med Høyskolen i Narvik om undervisningstilbudet i Romfysikk og veiledning av ingeniør og Dr. grads. studenter.

IF vil samarbeide med Universitetsstudiene på Svalbard både i undervisnings- og forskningssammenheng og delta i planleggingen av en ny forskningsstasjon på Gruve 7 fjellet bl.a. for optiske studier av nordlys.

4.5. Finansiering
Forskningsaktiviteten ved IF blir stadig mer avhengig av finansiering fra kilder utenfor Universitetet.

IF vil arbeide for å utnytte noen av Forskningsrådets tematiske programmer som Arktisk forskning, Romforskning o.a.

IF vil spesielt oppmuntre til søknader på prosjekter hvor internasjonale partnere inngår som for eksempel søknader til EU´s rammeprogram, INTERREG etc.

IF vil samarbeide med Universitetets ledelse og Norges forskningsråd for å søke ekstra støtte til å finansiere deler av prosjektene foreslått i søknaden for et SFF ved instituttet.

4.6. Personell
Flere av professorene ved IF vil gå av for aldersgrensen i perioden og i likhet med fysikk ved de andre universitetene i Norge står IF overfor en betydelig rekrutterings oppgave. Dette gjelder i særlig grad bemanningen av gruppen for Kommunikasjon og mikro-elektronikk (KOM- gruppen) som er utsatt for konkurranse fra næringslivet og hvor flere har sluttet etter forholdsvis korte perioder i fast stilling. Universitetet er inne i en omstrukturerings fase som også berører IF. De resulterende endringene, samt mulige omlegginger av de eksperimentelle aktivitetene, kan endre instituttets behov for kompetanse spesielt i den tekniske stab.

IF vil arbeide for at Universitetet oppretter flere postdoktor stillinger for å sikre at noen av de ferdigutdannede Dr. scient. kandidatene kan kvalifisere seg til de faste stillingene som blir ledig ved slutten av perioden. En vil her spesielt legge vekt på kvinnelige kandidater.

IF vil arbeide for å øke antallet vitenskapelige stillinger for å sikre et bredt kurstilbud innen teknologiske fag.

IF vil tilby omskolering eller mulig omplassering ved instituttet for personell som rammes av omstruktureringer.

IF vil arbeide for en større andel av kvinnelige toppstillinger i miljøet.

4.7. Infrastruktur
Alle IF`s lokaler ved Nordlysobservatoriet, med unntak av nybygget, er gammeldags og nedslitte og tilbyr meget kritikkverdige arbeidsforhold for ansatte så vel som studenter. Flytting til Breivika vil styrke kontakten med administrasjonen og det øvrige miljø ved Universitetet og fremfor alt bedre vår kontakt med lavere grads studenter.

Primært vil IF arbeide for at instituttet flytter snarest mulig til nye og hensiktsmessige lokaler i Breivika.

I påvente av flytting vil IF arbeide for å bedre arbeidsforholdene ved at:

Gammelbygget renoveres og isoleres.

Funksjonærboligen isoleres og vinduer skiftes ut med isolerglass.

Hovedbygget gis en grundig undersøkelse m.h.t. ustabilitet i fundamentet.

Det legges bedre til rette for arbeidsforholdene til lavere grads fysikkstudenter i Breivika.

Tilbake

5. Institutt for informatikk

5.1. Mål
Institutt for informatikk sine sentrale oppgaver er datafaglig forskning, undervisning og formidling, med fokus på distribuert databehandling. Gjennom disse sentrale aktiviteter skal instituttet ha innflytelse på samfunnet.

Enhver student ved universitetet bør kunne anvende prinsipper og teknologi fra informatikk i sitt eget fag. En forutsetning for å lykkes med dette er å styrke Institutt for informatikk som en strategisk komponent ved Universitetet i Tromsø.

5.2. Forskning

Instituttet skal øke forskningsinnsatsen, konsentrert rundt distribuert data-behandling. Forskningen skal være av høy internasjonal standard innen informatikk. Ambisjonen er å være det ledende miljøet i Norden, en sentral aktør i europeisk sammenheng og globalt sett godt synbar og anerkjent innen denne sentrale delen av faget.

Instituttet skal øke publiseringsraten i anerkjente internasjonale journaler i informatikk og ha som målsetting en økning i antall siteringer til fagmiljøet.

Doktorutdanningen skal forbedres. Det skal etableres doktorskole med mulig opptak basert på bachelorgrad. Et bredere tilbud av forskerkurs og seminarer skal gis. Instituttets rolle i opptak og oppfølging av doktorstudenter må formelt styrkes.

5.3. Undervisning

Instituttet sin sentrale oppgave er å utdanne godt kvalifiserte kandidater på alle nivå innen informatikk. Undervisningen skal være forskningsbasert og fundert på en moderne internasjonalt orientert studieplan som dekker grunnleggende og spesialiserte emner i informatikk.

Forutsatt ressursøkning fra universitetet, og samarbeid med høgskoler og bedrifter i landsdelen, skal utdanningskapasiteten økes til 50 masterstudenter i informatikk per år. Andelen kvinnelige studenter skal økes til over 30%.

Ved tilgjengelige ressurser skal studietilbud i informatikk etableres for målgrupper utenfor realfagene. Videreutdanningstilbud etableres som en fast del av undervisningsaktiviteten.

5.4. Organisering og arbeidsmiljø

Instituttet vil etablere enheter på gruppenivå for å bedre synliggjøre forskningsaktivitetene og strukturere studietilbudet i forhold til dette, slik at fagets samfunnsrelevans er tydelig.

Instituttet skal kontinuerlig vurdere behovet for å iverksette etablering av et fakultet for informatikk og relatert teknologi.

Instituttet skal beholde de som i dag bemanner de vitenskapelige stillinger og rekruttere til et nivå på minst 20 fast vitenskapelig ansatte.

Instituttet skal tilby ansatte og studenter et attraktivt arbeidsmiljø og fasiliteter som holder tilfredsstillende teknisk og estetisk standard. Målsettingen er å lokaliseres i et nytt bygg på universitetsområdet, designet for moderne arbeidsmetoder innen informasjonsteknologi.

5.5. Utstyr

Forskningsaktivitetens og studieplanens teoretiske nivå, eksperimentelle profil og teknologiske orientering krever moderne forsknings- og undervisningslaboratorier av høy standard. En strategisk satsing på informatikk ved universitetet sikrer den faglige aktivitetens sterke relevans for næringslivet og samfunnet forøvrig.

Tilbake

6. Institutt for kjemi

6.1. Mål
Et overordnet mål for instituttet er å skape et integrert miljø innen kjemi der de ansatte gis mulighet til å drive forskning, undervisning og formidling på internasjonalt nivå.

For å nå dette overordnede mål er et vesentlig delmål at virksomheten innen de etablerte forskningsgruppene kan gis reelle muligheter til å konsolideres og opprettholde en høy faglig aktivitet både innen forskning og undervisning.

6.2. Forskning
Instituttet vil opprettholde og styrke allerede eksisterende forskningsaktivitet.

Fysikalsk kjemi:

Aktiviteten innen fysikalsk kjemi vil også i fremtiden hovedsaklig være konsentrert om strukturkjemi og biouorganisk kjemi. Avdelingens sterke posisjon innen krystallografi generelt, proteinkrystallografi spesielt, samt biouorganisk kjemi skal opprettholdes både når det gjelder kompetanse og utstyr.

Strukturkjemi:

Aktiviteten innen strukturkjemisk forskning bør gjøres bredere ved at andre og komplementære teknikker også tas i rutinemessig bruk. Det vil derfor være en prioritert oppgave for instituttet å bygge opp/etablere kompetanse innen strukturstudier av makromolekyler ved hjelp av NMR.

Nasjonalt senter for strukturbiologi, NORSTRUCT, er nylig etablert ved instituttet. Sentret vil fungere som en kjernefasilitet i forbindelse med den lokale FUGE-satsingen og videre som et nasjonalt senter for 3D-strukturanalyse i den nasjonale satsingen. (c) Proteinkrystallografigruppen ønsker også i fremtiden å involvere seg aktivt i drift og utnyttelse av den Sveitsisk Norske strålelinjen (SNBL) ved European Syncrotron Radiation Facility (ESRF) i Grenoble, Frankrike.

Biouorganisk kjemi:

Aktiviteten innen biouorganisk kjemi vil fortsatt hovedsakelig bestå av syntese av biomimetiske modellforbindelser og assosiert syntetisk metodeutvikling, ulike spektroskopiske studier, elektrokjemi og kvantekjemiske beregninger.

Nystartede aktiviteter i gruppen inkluderer miljømessige aspekter innen biouorganisk kjemi, materialkjemi, og i forskning på nanoskala nivå.

Organisk kjemi:

Målet for virksomheten er å skape en slagkraftig forskningsgruppe med en spesialisering innenfor eksperimentell organisk syntetisk kjemi. Under denne paraplyen driver forskerne både sine egne spesifikke prosjekt og samarbeidsprosjekt. Det drives forskning innen tre hovedområder:
1. Utvikling av nye syntesemetoder som kan anvendes ved syntese av kompliserte naturprodukter eller biologisk interessante forbindelser.
2. Utvikling av strategier for eksperimentelle studier av syntesereaksjoner.
3. Syntese av biologisk aktive molekyler, f.eks. lytiske peptider med antibiotisk eller antitumor virkning.

Gruppen ønsker å opprettholde en flat struktur der de ulike aktørene kan komplettere hverandre. Hensikten er å kunne dekke en bredest mulig kompetanse innenfor feltet.

Teoretisk kjemi:
Utvikling av nye teoretiske modeller og beregningsmetoder vil fortsatt være et prioritert område.

Ved tilsettinger bør man prioritere solid kompetanse innen metodeutvikling fremfor en mer beregningskjemisk profil siden denne kompetansen i stor grad er dekket gjennom aktiviteten innen biouorganisk kjemi.

Anvendelser og metodiske utviklinger rettes i større grad mot problemstillinger som grenser opp mot aktiviteten innen fysikalsk og organisk kjemi.

En del av instituttets aktivitet vil også i fremtiden dels være rettet mot marin bioteknologi. Instituttet er for tiden involvert i arbeidet med å få et senter for marin bioprospektering til Tromsø. En del av aktiviteten (separering, NMR-analyse, MS-analyse og 3D strukturbestemmelse) vil foregå ved Institutt for kjemi.

Det er fortsatt ønskelig å opprette en forskningsgruppe innen uorganisk kjemi, men en slik etablering kan ikke skje uten betydelige ekstra tilskudd for ansettelse av nye instituttmedlemmer og investeringer i innkjøp av nytt utstyr. I mellomtiden er uorganisk kjemi representert ved instituttet ved gruppen i biouorganisk kjemi.

6.3. Internt samarbeid

Instituttets ønske om å satse på strukturstudier av proteiner ved hjelp av NMR vil kreve en kobling mellom den generelle NMR-kompetansen som finnes ved faggruppen i organisk kjemi og kompetansen innen strukturstudier ved fysikalsk kjemi.

I en betydelig andel av forskningen på proteinstrukturer ved fysikalsk kjemi avdelingen kombineres eksperimentelle studier med ulike typer beregninger. Et tettere samarbeid med teoretisk kjemi vil kunne gjøre denne forskningen enda mer slagkraftig.

Forskningsgruppene innen proteinstruktur deltar aktivt innen satsingen i ”marin bioprospektering” i Tromsø. I en videre satsing innen dette feltet legges det opp til å også inkludere prospektering på molekyler av ikke-protein natur. Her, og mer generelt, er det et potensial for et nærmere samarbeid mellom gruppene med tanke på forskning som omfatter utforming og syntese av ”organiske” molekyler som virker mot makromolekyler (”drug design”).

Utvikling av teoretiske metoder for å modellere sammenhengen mellom molekylstruktur og observerte makromolekyl-NMR spektra.

Anvendelse av nye metoder utviklet av gruppen i teoretisk kjemi på elektronstrukturproblemer undersøkt av gruppen i biouorganisk kjemi.

Anvendelse av ekspertisen til gruppen i organisk kjemi på kjemometri for optimalisering av porphyrinsynteser utført av gruppen i biouorganisk kjemi.

Samarbeid på tvers av gruppene kan styrkes ved hjelp av felles-veiledede doktorgradsstudenter, eventuelt supplert med postdoktorstudenter med kompetanse innen denne typen problemstillinger. Man ser også for seg at stillinger som lyses ut vil ha fagprofiler som går på tvers av og overlapper mellom de tradisjonelle avdelingene.

6.4. Strategisk samarbeid og ekstern finansiering

Norges forskningsråd finansierer i dag det aller meste av forskningen ved instituttet. Instituttet vil også i de neste årene fortsatt basere hovedvekten av forskningen på støtte via de ulike virkemidlene fra Norges forskningsråd.

En stadig økende andel av Forskningsrådets bevilgninger blir kanalisert gjennom programmer. Slike bevilgninger kan vanskelig oppnås uten medvirkning fra ulike fagmiljøer. Instituttet har hatt betydelig suksess med slike strategiske samarbeidsavtaler. Instituttet vil fortsette denne satsingen ved aktivt å søke nye og flere partnere fra andre fagområder, i tillegg til å vedlikeholde eksisterende samarbeidskonstellasjoner.

Instituttet vil søke å utarbeide og tilby ulike ”kompetansepakker”, som i neste omgang aktivt vil bli benyttet for å skaffe nye samarbeidspartnere og nye finansieringskilder

Selv om instituttet fortsatt ønsker å fremstå hovedsakelig som et grunnforskningsmiljø har deler av aktiviteten et potensial for økt medvirking i mer anvendte forskningsprosjekter. Ut fra signaler om krav til økt finansiering fra private kilder også ved universitetene, ser instituttet et større behov for deltagelse i anvendte forskningsprosjekter.

Aktuelle forskningsgrupper ved instituttet vil også i fremtiden søke å posisjonere seg i forhold til større nasjonale satsninger som SFF og FUGE.

Instituttet vil også søke å orientere seg mot større samarbeidsprosjekter gjennom aktiv deltagelse i initiativ innen f.eks. EUs 6. rammeprogram. Gruppen i organisk kjemi og gruppen i teoretisk kjemi vil begge ha søknader inne i denne runden.

Gruppen i biouorganisk kjemi planlegger å fortsette samarbeidet med oljeindustrien i Norge gjennom VISTA-programmet til Statoil og Det Norske Videnskabsakademi. Det er også nylig etablert et utvekslingssamarbeid med en forskningsgruppe i Sør-Afrika finansiert av Forskningsrådet.

6.5. Undervisning, rekruttering, formidling

Fra og med høsten 2003 vil instituttet tilby et 3-årig bachelorprogram og et 2-årig masterprogram i kjemi. Under masterprogrammet er det opprettet fire retninger som gjenspeiler forskningsaktiviteten ved instituttet. På sikt er det planer om å opprette et profesjonsrettet bachelorstudium i kjemi.

Instituttet har i en lengre periode vært svært aktiv når det gjelder arbeid mot skolene. Dette har bl.a. omfattet en rekke skolebesøk fra sjette klasse og oppover, samt opplegg utenfor UiTø. Det er opparbeidet et stort kontaktnettverk bestående av lærere i grunn- og videregående skole. Instituttet ønsker å videreføre dette arbeidet som ses på som svært viktig bl.a. med hensyn til rekruttering.

Instituttet vil i større grad enn tidligere arbeide for å integrere IKT i undervisningen.

Instituttet planlegger å tilby nettbasert opplegg for videreutdanning i kjemi basert på K-100 og K-120 samt et nettbasert etterutdanningstilbud basert på K-120 + strukturkjemi og organisk kjemi.

Instituttet vil utarbeide en strategi for presentasjon av instituttet og dets aktiviteter via internett.

Tilbake

7. Institutt for geologi

7.1. Mål
Institutt for geologi vil gjennom forskning og undervisning å fremskaffe/formidle kunnskap om jordens geologiske prosesser, sammensetning og utvikling med særlig vekt på arktiske områder.

7.2. Forskning
Instituttets hovedmål er å drive forskning av topp kvalitet innenfor instituttets tre forskningsgrupper:

Marin geologi og geofysikk,

Sedimentologi og

Berggrunnsgeologi.

Innen Marin geologi og geofysikk vil instituttet arbeide målrettet for å skape et nasjonalt tyngdepunkt i marine geofag. Instituttet har et strategisk universitetsprogram innen dettet feltet.

Innen Sedimentologi og kvartærgeologi vil instituttet konsolidere virksomheten omkring sedimentære prosesser, paleomiljø/miljøgeologi samt karbonatsedimentologi

Innen Berggrunnsgeologi vil instituttet arbeide målrette for å skape et nasjonalt tyngdepunkt for petrologisk forskning i Tromsø i tilknytning til laboratoriet i eksperimentell petrologi.

Instituttet vil

videreutvikle et utstrakt internasjonalt, bl.a. ved organisering og deltakelse i internasjonale program og konferanser.

videreutvikle forskningssamarbeidet med EU, Russland, USA og Korea.

styrke samarbeidet med næringslivet - spesielt petroleumsindustrien.

styrke forskningsaktiviteten i Nordområdene og Arktis.

arbeide aktivt for at UiTø får tilgang til et godt egnet forskningsfartøy for arktiske farvann.

styrke samarbeidet med randinstitusjoner i nordområdene, herunder Polarmiljøsenteret, Norsk Polarinstitutt og UNIS.

arbeide for at det opprettes en stilling i glasiologi.

7.3. Undervisning
Instituttet vil

gi forskningsbasert undervisning i geologiske disipliner og utdanne kandidater til næringsliv, forvaltning, forskning og skoleverket. I tillegg vil instituttet arbeide for å tilby utenlandsstudenter et masterprogram.

arbeide for å gjennomføre intensjonene i kvalitetsreformen.

øke samarbeidet med petroleumsindustrien, offentlig forvaltning og skoleverket for å stryke undervisningstilbudet til etter- og videreutdanning.

øke bruken av E-læring, herunder minivisjonarium.

utvikle nettbaserte kurs.

7.4. Studentrekruttering
Instituttet vil
arbeide målrettet for å øke rekrutteringen av studenter til geologifaget til et akseptabelt nivå, både gjennom direkte kontakt med grunnskolen, utvikling av studiesamlinger og nettsider. Herunder vil nettsidene ”Geologiskolen” utvikles i samarbeid med Geogruppen AS.

7.5. Formidling
Instituttet vil
publisere forskningsresultater i internasjonale anerkjente fagtidsskrift.

Instituttet vil øke satsingen på vitenskapelig popularisering for å øke tilgjengeligheten for allmennheten.

i økende grad organisere vitenskapelige møter, seminarer, workshops og feltsymposier.

synliggjøre forskningens samfunnsmessige verdi, samt stimulere ansatte og studenter til å formidle geologisk kunnskap og delta i samfunnsdebatten.

7.6. IKT, vitenskapelig utstyr og infrastruktur
Instituttet vil
arbeide målrettet for å få tilgang til moderne utstyr innen informasjonsteknologi, feltinstrumentering og analyseinstrumenter.

oppdatere og videreutvikle instituttets avanserte laboratorier herunder, laboratorium for sedimentkjerne-logging, 3D-geofysisk laboratorium for undervisning og forskning, samt et høytrykkslaboratorium for petrologisk forskning.

7.7. Ekstern finansiering
Instituttet har som mål å opprettholde ekstern finansiering på omkring 50 % av det totale budsjett.
Instituttet vil

arbeide aktivt mot EU, nasjonale forskningsråd og industri (særlig petroleumsindustrien) for å etablere eksternt finansierte forskningsprosjekter.

Tilbake

8. Institutt for matematikk og statistikk

8.1. Forskning
Instituttet ønsker å forbedre sin forskning både i kvalitet og omfang, ved å fordele ekstra ressurser til de mest aktive forskerne, ved så langt råd er å utlyse stillinger bredt, og ved å arbeide for professor II-, postdoktor- og stipendiatstillinger.

Instituttet vil praktisere en løsere gruppeinndeling enn tidligere, og ressursfordelingen skal avgjøres på grunnlag av instituttets overordnede mål.

Det er et langsiktig mål at instituttet skal gjøre en ansettelse i scientific computing.

Instituttet ønsker å styrke kontakten mot eksterne samarbeidspartnere.

8.2. Undervisning
Instituttets største utfordring ligger i å utforme gode bachelor- og masterprogrammer for å øke rekrutteringen til matematikk og statistikk.

Undervisningsprogrammene i datasikkerhet og industriell matematikk skal tilføres ressurser slik at de har reelle muligheter til å etableres som suksesser.

Tilbake

9. Tromsø geofysiske observatorium

I samsvar med karakteren i sine oppgaver vil TGO søke en utvikling preget av kontinuitet og langsiktighet. Det er for tiden ikke aktuelt med ekspansjon til nye områder.

TGO skal vitenskapelig være orientert mot kosmisk fysikk.

På det nasjonale plan vil TGO tydeliggjøre sitt ansvar for den geomagnetiske- og ionsfærefysiske overvåking av landet. TGO vil søke å utnytte de muligheter for finansiering og samarbeid som interessen for romvær har skapt.

Internasjonalt vil TGO opprettholde og bygge ut kontakten med relevante internasjonale organisasjoner og samarbeidstiltak slik at en bidrar til internasjonale vitenskapelige samfunn og samtidig sikrer egen standard.

TGO betrakter norske områder i Arktis som en del av sitt geografiske arbeidsområde på like linje med fastlandet. Et fullverdig geomagnetisk observatorium på Svalbard og et nær samarbeid med UNIS er derfor et viktige mål.

Internett vil være TGO hovedmedium for distribusjon av data. Men trykte publikasjoner vil forsatt i noen grad bli brukt for å sikre for framtida kjernen i observasjonene.

TGO vil forsette tradisjonen med gjesteinstrumenter, men på et realistisk økonomisk grunnlag.

TGO akter å opprettholde sin servicetradisjon overfor andre statsinstitusjoner og publikum så langt det er ressursmessig forsvarlig.

TGO vil søke fortjeneste gjennom kommersielle oppdrag eller finansiering av deler av sin virksomhet gjennom forskningsråd eller andre kilder, som for eksempler EU-programmer. Overskudd ved ekstern virksomhet vil fortrinnsvis bli investert i instrumenter og infrastruktur.

Tilbake

10. Referanser

[1] Strategi Mat.nat.-fak ved fram til 2010 (Mai98)
[2] Dimensjonering og ressursfordeling. Et styringsdokument for Mat.nat.-fak
[3] Strateginotat for Universitetet i Tromsø for perioden fram til år 2010. (des 98).
[4] Fra innsikt til industri (NOU 11:2001, Bernt-utvalget),
[5] Kvalitetsreformen Om rekruttering til undervisnings- og forskerstillinger i universitets- og høyskolesektoren. St. meld 35 (01-02).
[6] Gjør din plikt – krev din rett (St.meld. nr. 27 2000-2001)
[7] Om lov om endringer i lov 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler og lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell Ot.prp. 40
[8] Fra detaljstyring til fristilling. Strategisk plan for omstilling og kvalitet ved det matematisk naturvitneskaplige (Mat.nat.-fak, UiB des 2001)
[9] Forskning for fremtiden Forskningsrådets strategidokument.
[10] Beskrivelse av FORNY-programmet
[11] Regelverk for forvaltning av eksternt finansiert virksomhet (Høringsforslag fra KUF 13.08.02)
[12] Strategi Institutt for biologi. Sept. 02
[13] Strategi Institutt for fysikk. Nov.02
[14] Strategi Institutt for informatikk. Juni 03
[15] Strategi Institutt for kjemi. Mai 02
[16] Strategi Institutt for geologi. Mai 03
[17] Strategi Institutt for matematikk og statistikk. Feb. 03
[18] Strategi Tromsø geofysiske observatorium. April 03

Tilbake