Ansvarlig fagperson:
Førsteamanuensis Amy Holtan, RBUP Nord.
Emnetype:
Valgfritt fordypningsemne
Emnenivå:
Tas 1. og 2. år i mastergradsprogrammet.
Målgruppe:
Emnet er tilpasset fagpersoner som jobber i det kommunale- og statlige barnevernet. Personell som arbeider på sosialkontor, i skolen, PPT, BUP, asylmottak, utekontakten og andre tjenester som retter seg mot barn og unge vil også være aktuelle. Emnet er tilpasset fagpersoner som jobber innenfor tjenester som på ulik måte ivaretar barnevernlovens formål om å gi barn, unge og familier støtte i vanskelige situasjoner.
Forkunnskaper/opptakskrav:
Det stilles krav om to års relevant praksis etter endt grunnutdanning, hvor minst ett år må være i det kommunale eller statlige barnevernet. Ellers gjelder de generelle opptaksvilkår, max 20 studenter.
Emnets formål:
Målet med emnet er å øke kompetansen i arbeidet med barn og unge i vanskelige livssituasjoner. Det legges vekt på at emnet gir en helhetlig kunnskapsbase om barn og unges psykiske helse sett i forhold til barnevernets ansvarsområde. Det er ett mål at studiet skal fremme samarbeid mellom de ulike offentlige aktørene som på forskjellig vis har ansvar for å gi barn og unge i vanskelig livssituasjon gode oppvekstvilkår.
Formålet er å utdanne reflekterte og kunnskapsrike praktikere i deres arbeid med barn og unges psykiske helse. Dette innebærer at studiet skal:
- Bidra til kunnskap som øker fagarbeiderens kompetanse i arbeid med å gi barn og unge og deres familier støtte i vanskelige livssituasjoner.
- Bidra til økt innsikt i barnevernfaglige problemstillinger.
- Bidra til økt bevissthet og evne til refleksjon over egen yrkesutøvelse og funksjon i arbeidet med barn, ungdom og deres familier.
- Bidra til å utvikle forståelse og faglig skjønn gjennom refleksjon over erfaringer, teoretisk kunnskap fra forskning og fagutviklingsarbeid.
- Bidra til kunnskap om de teoretiske forståelsesformene som ligger bak standardisert metodisk arbeid med barn og unges psykiske helse.
- Bidra til innsikt om sammenhengen mellom faktorer på samfunnsnivå og på gruppenivå og den enkeltes livssituasjon.
- Bidra til kunnskap om kontekstuelle faktorer ved barn og unges psykiske helse.
- Bidra til kunnskap om ulike omsorgssituasjoner og ulike omsorgssviktende miljøer.
- Bidra til kunnskap om friskfaktorer og helsefremmende arbeid.
Emnets innhold:
Emnet skal øke kompetanse i studentens forutsetninger for å støtte og gi vern til barn og unge i vanskelige livssituasjoner. Emnet omhandler tre hovedområder; forebyggende arbeid, metodisk arbeid for barn og unge som plasseres utenfor hjemmet og utvikling av dømmekraftskompetanse.
De tre hovedområdene vil ha følgende innhold:
Forebyggende arbeid for barn og unges psykiske helse:
- Samarbeid mellom offentlige aktører og private berørte parter
- Tverrfaglig samarbeid
- Kunnskap om friskhetsfaktorer
- Innsikt i sammenhengen mellom samfunnsforhold og vanskelige livssituasjoner, for eksempel fattigdom, migrasjon og minoritetsproblematikk
- Kontekstuelle aspekt i barn og unge psykisk helse
Metodisk arbeid:
- Teorigrunnlaget for metoder som anvendes i arbeid med barn og unge i vanskelige livssituasjoner
- Gjennomgang av ulike former for plassering utenfor hjemmet
- Kunnskap om ulike familietyper i samfunnet
- Kunnskap om familiebasert- og nærmiljøbasert arbeid
- Kunnskap om omsorgssviktende miljøer
Utvikling av dømmekraftskompetanse:
- Teorigrunnlag for praksiskunnskap og refleksive aspektet ved beslutninger som påvirker barn og unges livssituasjon
- Kunnskap om forholdet mellom taushetsplikten og meroffentlighet
- Kunnskap om myndiggjørende praksiser
- Kunnskap om brukerperspektiver; barneperspektiv, kulturperspektiv, perspektiver på nærmiljø og slekt/nettverk
I arbeid med vern av barn og unge stilles det store krav til ferdigheter i det å vurdere barn og unges omsorgssituasjon. Det stilles krav om høy kompetanse til å vurdere konsekvensene av de beslutninger som fattes samt krav om refleksiv kompetanse for tilretteleggelse av endringer i barn og unges livssituasjon. Emnet vil derfor ha en tverrfaglig innretning som bidrar til økt grad av refleksiv kompetanse, bevisstgjøring i det metodiske arbeidet og øke kompetansen i det å ta gode avgjørelser. Emnet vil integrere kunnskap om ulike aktørgrupper som inngår i barnevernets arbeid. Dette betyr at emnet vil integrere barneperspektivet, familieorientering, kulturperspektivet, barnevernets samspill med slekt og nettverk som relevante aktører i barnevernets arbeid samt samarbeid med andre profesjoner/tjenester. Fordypningen vil også fokusere på den enkeltes forståelse av seg selv i møte med andre, og gi rom for egenutvikling gjennom veiledning.
Undervisningsbeskrivelse:
Undervisningen går over fire semester og er samlingsbasert. Det totale omfang er på 150 timer. Undervisningen vil foregå både som forelesninger og seminarer. I tillegg vil det bli brukt kunnskapsverksted, hvor case fra egen praksis blir gjenstand for diskusjoner, refleksjoner og analyser. Ferdighetstrening slik som rollespill og kasuspresentasjoner vil også være en sentral del i undervisningen. Veiledningen som studenten deltar i ved sin arbeidsplass skal kunne trekkes inn i undervisningen for eksempel ved bruk av kasuspresentasjoner eller andre eksempler/erfaringer fra praksis. Likeledes skal kunnskap ervervet fra emnet aktivt benyttes i veiledningstimene.
Arbeidskrav:
Innlevering av 3 obligatoriske semesteroppgaver innenfor temaene; forebygging, barn og unge som plasseres utenfor hjemmet og dømmekraftskompetanse. Semesteroppgavene skal ta utgangspunkt i praktiske problemstillinger og utfordringer i barnevernsfeltet. Det vil være krav om at oppgavene relateres til pensum og relevant forskning. Frister for innlevering av semesteroppgavene opplyses ved emnets oppstart.
Eksamensbeskrivelse:
Eksamen gjennomføres som en valgfri individuell oppgave innenfor ett av de tre temaene: Forebygging, barn og unge som plasseres utenfor hjemmet og dømmekraftskompetanse. Oppgaven har et omfang på 8-10 sider og kan gjerne være en videreføring av en av semesteroppgavene. Retningslinjer for skriving av oppgaven foreligger ved emnets oppstart. Oppgaven leveres 2 uker etter siste samling og vurderes med bokstavkarakter (A-F).
For øvrig gjelder Forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø.
Kontinuasjonsadgang og avvikling:
Studentene som ikke består eksamen kan levere inn en forbedret oppgave en uke etter sensur.
For øvrig gjelder Forskrift for eksamen for Universitetet i Tromsø.
Studentevaluering:
På siste samling i år 1 og år 2 settes det av tid til å drøfte kvaliteter og forbedringspotensialer ved læringsmiljøet samt at studentene oppfordres til å sette fokus på egne bidrag og muligheter til å heve kvaliteten på emnet. Faglærer har ansvar for å utarbeide en kort evalueringsrapport, med eventuelle forslag til endring basert på de momentene som fremkommer i diskusjonene. Rapporten skal være administrasjonen i hende senest 14 dager etter evalueringen.
Undervisnings- og eksamensspråk:
Norsk
Pensum:
1200-1800 sider. Foreligger ved emnets oppstart.
