|
NTL forening 93 hadde som målsetting å rette opp skjevheter i dagens lønnssystem. Vi prioriterte enkeltpersoner og grupper som lå lavt innafor sin stillingsgruppe og eller som har hatt liten lønnsutvikling de seinere år. NTL’s lønnspolitikk er basert på at alle skal ha ei lønn å leve av og at det skal gis uttelling for kompetanse og ansvar. Spesielt skal vi være oss bevisst at vi lever i et samfunn hvor menn og kvinner vurderes ulikt også når det gjelder lønn. NTL la fram følgende krav og forslag til føringer for forhandlingene:
Vitenskapelig ansatte:
NTL foreslo å prioritere en heving av minstelønna for 1017 stipendiater slik at de avlønnes minimum i alternativ 3 i sin lønnsramme. Det ville bety at de fleste stipendiater fikk to lønnstrinn i opprykk og ltr. 40 i begynnerlønn.
Teknisk/administrativt ansatte:
NTL foreslo å heve minstelønn for følgende grupper: Bibliotekarer, forskningsteknikere, tegneleder, fotoleder, renholdsbetjent, renholder med fagbrev/spesialarbeid, renholdsleder, driftstekniker og driftsleder. Dette ville bety lønnsopprykk for noen, men slett ikke alle. For noen grupper innebar vårt krav å formalisere resultatet fra forhandlingene i 2002.
Andre krav i forbindelse med lønnsforhandlingene var:- Stillingskode 1069 førstefullmektig benyttes ikke til fast ansatte.
- 1408 førstekonsulenter med arbeidsområde som studiekonsulenter og mer enn 10 års ansiennitet skal avlønnes som seniorkonsulent ltr. 47 – 58.
- Tidligere 1067 førstekonsulenter med lav lønnsutvikling skal vurderes særskilt
- 1084 avdelingsingeniører med særlig selvstendige/spesialiserte oppgaver i sitt fagfelt, overføres til 1085 avdelingsingeniør.
- 1027 forskningsteknikere med selvstendige/spesialiserte oppgaver, avlønnes som 1028 ledende forskningstekniker.
- Kompetanseutvikling som er relatert til arbeidsoppgavene skal gi grunnlag for lønnsopprykk.
Summen var mange og kostbare krav
Tradisjonen tro fikk vi inn veldig mange søknader, spesielt fra gruppa teknisk/administrativt ansatte. Krava vi fremma for arbeidsgiver var mange og kostbare. Lokale lønnsforhandlinger er et system basert på konkurranse om en begrensa pott. Alle ansatte kan ikke få opprykk hver gang, men det er rimelig at alle ansatte over tid, får ta del i den generelle lønnsutviklinga ved universitetet. Det er ikke alltid man får lønnsopprykk når en sjøl syns man fortjener det. Det er heller ikke slik at mangel på lønnsopprykk nødvendigvis uttrykker arbeidsgivers vurdering/verdsetting av ditt arbeid. Slik er systemet. Jeg skulle ønske at flere arbeidsgivere prioriterer å snakke med sine ansatte om lønnsutvikling og enhetens lønnspolitikk. Da vil det forhåpentligvis være lettere for den enkelte å forstå og akseptere tingenes tilstand.
|
