|
Universitetene skal fortsatt forvalte og drifte sine bygg.
Den avtroppende regjerings forslag om å overføre eiendomsforvaltningen fra universitetene til statsbygg kan få dramatiske konsekvenser. NTL mener faglig virksomhet og bygningsmasse henger tett sammen i universitetssektoren og vanskelig kan skilles. Arealer er spesialtilpasset eksempelvis laboratorievirksomhet. Ved at virksomhetene selv er byggherre, håndterer avhending og forskutterer spesialtilpasninger, oppnås effektiv disponering av midler og effektiv drift.
Flere universiteter har vekselbruk med sykehus og forskningsinstitutt. I Trondheim er arealdisponering mellom NTNU, St. Olav Hospital og Sintef helt nødvendig, og handlefriheten stor innen dagens ordning. Hovedpoenget er at arealer må betraktes som en likeverdig innsatsfaktor i driften av et universitet, på linje med lønninger, vitenskapelig utstyr osv., og ikke som en belastning.
Ved landets universitet har det bygd seg opp et vedlikeholdsetterslep som i hovedsak skyldes manglende bevilgninger. Forslaget om at etterslepet skal dekkes inn i løpet av 5 år uten ekstrabevilgninger, betyr en årlig innsparing på mellom en og to milliarder kroner for universitetssektoren. Dette vil bety en oppsplitting av driften og en dramatisk svekking av universitetenes rammevilkår.
Nei til rammekutt – styrk grunnbevilgningen
For andre år på rad får universitetene reduksjon i sin grunnbevilgning ved rammekutt i antall studieplasser. Det betyr at staten neste år fraskriver seg det økonomiske ansvaret for 200 studieplasser bare ved Universitetet i Tromsø. Dette betyr en reduksjon i grunnbevilgningen på 5 millioner kroner. Universitetet kan da enten velge å lukke studier for å regulere studenttallet eller skaffe finansiering på andre måter. Dette gjør universitetene sårbare i dagens konkurransesituasjon.
Kvalitetsreformen har betydd store endringer i studiesituasjonen for både studenter og ansatte. Dette har universitetene fått kompensasjon for. Men hvis staten samtidig kutter i rammebevilgningene, så gir de med den ene handa og tar tilbake med den andre. NTL krever derfor at forslag til kutt i antall studieplasser trekkes tilbake.
Økte rammer til forskning er bra, men ……
NTL er fornøyd med at forskningen styrkes med økte bevilgninger. NTL ber om at en stor andel av økningen gis i form av økte bevilgninger direkte til universitetene. Dette for å styrke grunnforskningen og institusjonenes forskningspolitisk rolle.
NTL forventer at regjeringen sørger for at også Tromsø får et distriktsrettet såkornfond på lik linje med Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.
Resultatbasert eller konkurransebasert forskningsfinansiering?
Den nye finansieringsmodellen gjør at alle universitetene må kjempe om én og samme pott og hvor størrelsen på potten er gitt. De som publiserer mest og oftest i de høyt rangerte tidsskriftene, får størst andel av potten. De som har færrest slike publikasjoner, vil få minst. I tillegg økes vektingen av EU-midler fra 3% til 20%. Det betyr at institusjoner som fikk lite uttelling i EU’s 6.rammeprogram, i neste omgang blir straffet med redusert bevilgning over statsbudsjettet.
Dette systemet har ført til at Universitetet i Tromsø (UiTø) og NTNU har fått redusert sine bevilginger med henholdsvis 23 millioner og 45 millioner kroner, mens Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen har fått en økning på tilsvarende beløp. Rektor ved Universitetet i Tromsø kaller dette for rått parti fordi UiTø ikke har mulighet til å konkurrere på samme nivå som UiO.
Universitetet i Tromsø er pålagt å drive med lokal forskning. Men i den nye fordelingsmodellen teller ikke slik forskning særlig mye. Årsaken er at det er de store tidsskriftene som for eksempel ”Science” og ”The Lancet” som gir best uttelling. Lokalsamfunnsforskning i Nord-Norge er sjelden interessant for tidsskrifter av denne størrelsen.
Forskningen som gjøres ved Institutt for planlegging og lokalsamfunnsforskning er et eksempel på hvor skjevt denne måten å telle publiseringer på kan slå ut. I fjor publiserte instituttet hele 42 artikler, men ingen av dem gir uttelling i den nye fordelingsmodellen.
NTL mener systemet bør være basert på nasjonale regler hvor det også gis uttelling for produksjon uavhengig av hva de andre universitetene produserer. Med én felles pott risikerer man å ikke få uttelling for det man faktisk produserer. I tillegg er vi mot et system som gjør forskningen økonomisk avhengig av hvorvidt den blir publisert i noen utvalgte engelskspråklige tidsskrifter.
Studentvelferd og distriktspolitikk
NTL ber regjeringa gjeninnføre reisestipend for studenter og skoleelever. Studenter bør oppmuntres til å ta den utdanningen de ønsker, men ikke nødvendigvis den skolen eller studiestedet som ligger nærmest hjemplassen. Reisestipend er god distriktspolitikk fordi det gjør det lettere å opprettholde regelmessig kontakt med familie og venner, uansett hvor i landet de kommer fra.
NTL ber også regjeringa om å øke stipendandelen og bygge flere studentboliger, spesielt i storbyene.
Torill Nustad
Leder i NTL forening 93
Universitetet i Tromsø
|
