|
 |
Kjell Petter Skjerlie
15.09.1961 - 07.09.2003 |
Det hele skjedde så fort – han hadde ingen mulighet til å unnslippe. Stort var sjokket for turkameratene som var med, og stort var sjokket for de som senere fikk høre om ulykken.
Kjell Petter ble ansatt som professor ved Institutt for geologi i 1997, 35 år gammel. Blant mange kompetente søkere på stillingen som var utlyst, ble Kjell funnet som den klart best kvalifiserte. Det tok ikke lang tid før vi som var hans kolleger ble overbevist om at dette valget var riktig.
Både innen forskning og undervisning var han en ener. Han var en stor og tålmodig pedagog. Han hadde en egen evne til å formulere det kompliserte på en enkel måte. Og han ga seg ikke før han var overbevist om at studentene hadde forstått hva han snakket om. Vi husker hans glitrende populærvitenskaplige forelesning om geologien i noen kjente nasjonalparker i USA.
I løpet av den tiden Kjell Petter fikk være med oss, bygde han opp et laboratorium for eksperimentell petrologi av internasjonalt kaliber, hvor eksperimenter ble kjørt kontinuerlig. En rekke arbeider rakk han å fullføre, sammen med både norske og utenlandske forskere.
Kjell Petters forskning tiltrakk seg interesse fra forskere fra øst og vest. Uken før han døde hadde han besøk av en yngre forsker fra Yale University i USA som var blitt fenget av hans arbeid i Tromsøområdet, og som ville starte et samarbeidsprosjekt. Også fra Kina kom det forespørsel etter hans fagkompetanse, og han var klar for en tur dit i oktober.
Kjells høye geofaglige kompetanse ble bekreftet da han nylig fikk innvilget et større forskningsprosjekt gjennom Norges Forskningsråd. Han så blant annet fram til å ansette en ny doktorgradsstipendiat. Men Kjell Petter hadde så mange og enda større planer, så mye mer på gang med sin forskning.
Selv om han var født og oppvokst i Bergen, var det instituttet vårt han ville plassere på det geologiske verdenskartet. Men en meningsløs tidlig bortgang satte en stopper for alle hans planer.
Kjell Petter etterlater seg et stort tomrom. Kone, barn, foreldre, søsken og øvrig familie vil aldri få erstattet hva de har mistet. Vi som var hans kolleger føler det samme. Som geolog og forsker hadde han opparbeidet seg et navn som var kjent langt ut over landets grenser. En rekke kondolanser som har strømmet inn til instituttet både fra innland og utland bekrefter dette.
Men Kjell Petter var så mye mer. Han var en omgjengelig kollega som deltok aktivt i det sosiale liv, både ved instituttet og privat. Mange av oss har vært invitert hjem til familien hans på middag, og mange av oss har hatt følge av ham på en tur på byen. Lutefiskfesten han var igang med å organisere her på instituttet blir det nå aldri noe av.
Kjell Petter var genuint interessert i naturen. Han var stadig på tur, ofte sammen med noen her fra instituttet. Mange av turene var med fiskestang. Når seien strømmet inn i fjordene kunne du kanskje se oss ved strømmen på Skarmunken eller på et svaberg på Kvaløya. Turer i fjellet ble det også mange av, både for å se på geologi, eller bare for å nyte naturen som på den siste turen mot Otertind.
Hans interesse for natur strakk seg fra himmel til jord. Han var en ivrig hobby-astronom, noe stjernekikkerten hjemme i stua vitner om. Like ivrig var han til å stelle i hagen for å få liv til å spire og gro der om våren.
Kjell Petter var også en idrettsmann. Han trente ivrig i helsestudio, men ble gjerne med på en løpetur rundt Tromsøya. Han debuterte som maratonløper under Hadsel maraton i Vesterålen tidligere i høst og var innstilt på å delta både i dette og andre maratonløp i årene framover. Avslutningen på denne sesongen skulle markeres med ekstremløpet opp Fløya. Turen til Otertind var en del av opplegget for å finpusse formen. Men brått kom steinblokken som satte en stopper for alt.
Kjells bortgang skaper et stort tomrom og savn her på instituttet. Men samtidig vet vi at andre har det så mye verre. Vi tenker hele tiden på Sigrun, Christian, Marita, Martine, Åse, Finn, May Kristin, Anne Sofie og den øvrige familien. Vi føler med dere.
Kolleger ved Institutt for geologi, Universitetet i Tromsø
|
