|
Man kan lære litt av hvert under årets kvinneforskermaraton, for eksempel om statsbygging og etnisitet i Etiopia, uvanlige navn ved innvandring til Norge, kvinner og ekstremsport, sorg og selvmord og kvinner og protest med eksempler fra Finnmark.
Kvinnforsk har invitert alle kvinnelige forskere ved Universitetet i Tromsø og alle ansatte og studenter som arbeider med kvinne- og kjønnsforskning til å melde seg på som foredragsholdere.
Arrangementet begynner om morgenen lørdag 1. november og varer så lenge foredragene rekker. Noen deltakere er nye av året, mens flere av de som har deltatt tidligere, kommer med nye prosjekter eller nye innfallsvinkler til sin forskning.
Tradisjon
Kvinneforskermaraton har blitt en tradisjon ved Universitetet i Tromsø. Det første arrangementet gikk av stabelen i 1989, og siden har det vært arrangert Kvinneforskermaraton hvert annet år.
Forskningsdager
Kvinneforskermaraton har i denne perioden fungert som "forskningsdager" på minimum 12 timer. Ved hvert arrangement har det deltatt mellom 30 og 40 kvinnelige forskere. I tillegg har det vært kulturinnslag og prisutdelinger.
Foredragene har tatt opp en rekke ulike emner. Fra forrige maraton kan nevnes gravleggingsritualer i steinalderen, fiskefusk, sengetøyproduksjon, kaffekjerringer og krim.
Populært
– Er det egentlig behov for et tiltak som Kvinneforskermaraton?
– Ja, det er det. De som deltar synes det er et morsomt tiltak. Mange griper muligheten til å presentere arbeidet sitt i kortform, både for kolleger og for publikum generelt. Under forrige Kvinneforskermaraton satt folk fra lokalmiljøet og hørte på i timevis. Tiltaket er meget populært, sier førstekonsulent Elisabeth Sandersen ved Kvinnforsk.
|
