|
 |
| Kjemi-professor John Sigurd Svendsen har i fire år jobbet med innkjøp av dette NMR-instrumentetet som nå skal tas i bruk av UiTø-forskere. |
Slike instrumenter skreddersys for hver enkelt kunde. UiTø bestilte sin versjon fra produsenter i USA og England for ni måneder siden, forteller kjemi-professoren.
– Magneten er spesiell. Den kjøles til -269 grader ved hjelp av flytende helium. Nedkjølingen gjør magnetspolen supraledende. Magnetspolen er fylt med strøm som koples fra, men som likevel fortsetter evig på grunn av manglende motstand, forteller Svendsen.
Instrumentet har et magnetfelt som er en million ganger sterkere enn jordas. Det er imidlertid laget på en slik måte at magnetismen begrenses til innsiden av en beholder som omgir instrumentet. Dessuten er beholderen isolert i et eget rom og betjenes fra to PC-er i naborommet.
Mange brukere
– Forskjellen mellom det gamle instrumentet som UiTøs forskere har måttet nøye seg med hittil og det nye NMR-instrumentet, er at vi nå kan se på langt flere slag molekyler. Selv om vi bare har tilgang til svært små mengder, vil et stoff kunne analyseres, sier John Sigurd Svendsen.
Han regner med at instrumentet vil bli flittig brukt, ikke bare av forskere fra kjemi og farmasi som samarbeidet om anskaffelsen, men også av andre, for eksempel fra NFH og fra flere institutter ved Det medisinske fakultet. Spesielt vil grupper som arbeider med proteinstruktur få nye muligheter fra neste år når cryptoproben leveres.
– Ved Institutt for kjemi lager vi nye stoffer og har behov for å kontrollere produktene. Andre har behov for å identifisere molekyler fra planter og marine organismer som har en interessant effekt.
Fire års arbeid
Forskningsrådet har bidratt med 7,2 millioner kroner til innkjøp av instrumentet. For å få et slikt bidrag, måtte UiTø sjøl skaffe til veie 1,8 millioner kroner.
– Vi er takknemlig for bidrag fra UiTø sentralt og fra de instituttene som har deltatt, sier John Sigurd Svendsen som har brukt en firedel av sin arbeidstid de siste fire årene til å drive lobbyvirksomhet ved UiTø for å skaffe 1,8 millioner kroner, til papirarbeid og til å orientere seg om mulige alternativ. Han har produsert ca. 120 sider med anbudsdokumenter, kontrakter og kjøpsvurderinger, til dels meget komplisert tekst.
–EØS-reglene for innkjøp krever en lang og møysommelig prosess og usannsynlig mye papirarbeid ved slike store investeringer. I ettertid kan jeg imidlertid også se fordeler ved en lang innkjøpsprosess, fordi mange ulike variabler skal stemme. Blant annet fikk planavdelingen tid til å utforme et høvelig rom for instrumentet vårt, sier Svendsen.
Stadig dyrere
Kravene til instrumentering blir større og større og instrumentene dyrere i innkjøp. Det gjør at fakulteter og institutt har vondt for å finne økonomisk rom for nyinvesteringer og finne folk som er villig til å bruke fire år av sitt liv til slikt arbeid, sier Svendsen som har hatt bistand av en kompetansegruppe med teknisk og vitenskapelig personale
|
