|
Etablering av en nasjonal marin biobank i Tromsø var nemlig et av kortene fiskeriminister Svein Ludvigsen hadde i ermet da regjeringas forslag til statsbudsjett ble lagt fram 3. oktober.
– Sammen med styrkinga av torskesatsinga er dette en meget gledelig nyhet. Tiltakene vil definitivt sette Tromsø på kartet som satsingssted for marin forskning, og gi oss en ny dimensjon i arbeidet med å utnytte havets ressurser, sier rektor Jarle Aarbakke, som berømmer innsatsen til Ludvigsen og hans politiske rådgiver Jorhill Andreassen i denne saken.
Viktig for regjeringa
Også rektor ved Norges fiskerihøgskole, Knut Heen, er godt fornøyd med å få en nasjonal biobank til Tromsø.
 |
| Rektor ved Norges Fiskerihøgskole, Knut Heen. |
– Det er viktig for våre forskere innen bioprospektering at vi bedre kan ta vare på det biologiske materialet vi har, sier Heen.
For biobanken skal erstatte alle spredte frysebokser og samle alt innhentet biologisk materiale fra norske farvann på et sted, mest sannsynlig i Forskningsparken. Etableringskostnadene er anslått til nesten 8 mill., mens de årlige driftsutgiftene vil være 5 mill. 4-5 nye stillinger følger med opprettelsen av biobanken.
– Biobanken vil bli av stor betydning for framtidig forskning og næringsutvikling. Dette er en viktig sak for regjeringa. Derfor er det ønskelig at vi kommer i gang så fort som mulig. Vi arbeider fortløpende med saken og håper at biobanken kan åpnes allerede neste år, sier fiskeriminister Svein Ludvigsen til Nordlys.
Torskehovedstaden
Tromsøs posisjon som torskehovedstad bekreftes og forsterkes i statsbudsjettet. I tillegg styrkes miljøet rundt Fiskeriforskning. Forskningssenteret får 3 millioner kroner både til satsing på torskeavl og til nytt sjøanlegg ved Havbruksstasjonen i Kårvika, i tillegg til en økt bevilgning på 5 millioner.
– Budsjettet er avgjort positivt, sier direktør Ola R. Valvåg ved Fiskeriforskning.
Spesielt fremhever han biobanken. Den mener han vil være et glimrende verktøy for alle som driver marin forskning i Tromsø.
– Dessuten er det veldig positivt at det nå eksplisitt nevnes i budsjettet fra Utdanningsdepartementet at UiTø fortsatt skal prioritere satsing på områder slik som fiskeri, havbruk og marine fag. Nå gjenstår det bare at universitetsstyret følger dette opp i den interne fordelinga, sier NFH-rektor Heen.
Både Valvåg og Heen gleder seg også over at forskningsprogrammet Marin bioteknologi i Tromsø (MaBiT) som var planlagt avsluttet i år, videreføres med 5 mill. for 2003. På organisasjonssida overtar Havforskninginstituttet i Bergen ressursavdelinga til Fiskeriforskning, mens Sildolje- og Sildemelsindustriens Forskningsinstitutt (SSF) nå er formelt opptatt som ei avdeling ved Fiskeriforskning. Valvåg er ikke like positiv til at 20 mill. følger med ressursavdelinga til Havforskningsinstituttet.
– Det er nok i meste laget, sier Valvåg, og anslår tapet til å være på minst 3 mill.
Klart for odontologi
Rektor Aarbakke er også meget fornøyd med at Universitetet nå har fått 1,7 millioner til planlegginga av tannlegestudiet. Nå tar UiTø sikte på opptak av 10 studenter høsten 2004, og de første ansettelsene er allerede i boks.
UiTø får dessuten 7 mill. til strategisk prioritert forskning. I tillegg kommer midler til 16 nye stipendiatstillinger, verdt 4,3 mill. UiTø kommer også godt ut i forhold til de nye resultatskriteriene som er lagt til grunn på undervisningssida. 6,6 mill. ekstra kommer som følge av flere avlagte eksamener ved Universitetet enn det måltallene tilsier.
– Universitetet i Tromsø kommer godt ut relativt sett. Tallenes tale er positive for oss, sier rektor Aarbakke, og trekker spesielt fram odontologi, torskesatsinga og biobanken.
|
