06.12.2001

Kappestriden over

Professor Georg Sager ble gjenvalgt som dekan etter en dramatisk valgkamp ved Det medisinske fakultet tirsdag 27. november. Dermed er striden om dekankappene over og Tromsøflaket presenterer her de nye fakultetslederne.

Nå er det klart hvem som overtar dekankappene ved UiTø. Foto: Torgunn Wærås.

Vi stilte de nye dekanene de samme tre spørsmålene:

1. Hva blir den største utfordringa for ditt fakultet i årene som kommer?
   
2. Hvordan kan man sikre at arbeidet med kvalitetsreformen faktisk gjør fakultetet bedre, både for ansatte og studenter?
   
3. Er du for eller imot sammenslåing mellom Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø?

1. Å få en samstemt organisasjon. Vi må jobbe sammen mot felles mål: god forskning og god undervisning. Jeg ønsker å gi forskerne tiden tilbake, å gi underviserne tid til å undervise og studentene tid til å studere. Vi må se gjennom organisasjonen, for det brukes for mye tid og krefter på komité- og utvalgsarbeid. Dette er ikke snakk om penger, men om å bruke tida fornuftig. Enkelte forskere sier at de bruker opp mot 40 prosent av sin tid på administrativt arbeid, og det blir feil.
   
2. Hovedutfordringa er å forankre endringene i organisasjonen. Min erfaring er at den manglende omstillinga etter fakultetsomlegginga kom som følge av at endringene ikke var godt nok forankret blant de ansatte. Da ble også motstanden stor. Derfor må vi prøve å gi våre ansatte en forståelse av endringsprosessene. Vi må gi god informasjon og sørge for brukermedvirkning.
   
3. En sammenslåing over natta er jeg mot. Men en prosess over fem eller kanskje ti år kan gi oss en kjempesterk organisasjon.

1. Å tilpasse fakultetet til Giskes kvalitetsreform. Vi må få til et fagopplegg som både tilfredsstiller kravene i reformen og som også oppfattes som godt og tiltrekkende av studentene. Vi må få til ei organisering som gir mest mulig til forskning og undervisning, og minst mulig til administrasjon og byråkrati, men med et godt arbeidsmiljø som gjør at de ansatte vil bli hos oss.
   
2. Det er elementer i reformen som ikke nødvendigvis vil gjøre universitetet bedre, men med litt omtanke kan vi få til gode undervisningsopplegg. Det er imidlertid avhengig av at staten er villig til å betale. Gjør de ikke det, vil vi måtte flytte midler fra forskning til undervisning. Skulle det komme mer penger, kan vi ansette mer undervisningspersonell, og da skulle det være mulig å få til god undervisning innenfor de rammene som reformen gir.
   
3. Jeg har et avslappet forhold til det spørsmålet. Det kan gå bra, og på sikt kan det vært lurt, men det er mange skjær i sjøen. Også her er vi avhengige av hva staten vil gi for å sørge for at prosessen går mest mulig smertefritt. Spesielt trengs det midler til å sikre forskningsdelen på Høgskolen.

1. Å profilere NFH bedre utenfor universitetssamfunnet. NFH skal være en viktig kompetanse- og tjenesteytende institusjon overfor landets fiskeri- og havbruksnæring. Det krever et bredt kontaktnett. Det nyopprettede rådet ved NFH vil bli brukt aktivt i et slikt arbeid. Reduserte basisbevilgninger over flere år har gjort at NFH har opparbeidet et betydelig underskudd. Det er derfor viktig å få styrket økonomien. I tillegg til å arbeide for økte tilskudd fra Universitetet, må det satses på å skaffe eksterne midler. Jeg ønsker å innføre et system hvor den enkelte ansatte får et økonomisk incentiv for å skaffe eksterne midler.
   
2. Gjennomføringa av reformen er helt avhengig av hvilke midler som blir stilt til rådighet. Det er viktig å holde fast ved at våre vitenskapelig ansatte fortsatt får halvparten av sin tid til forskning. Dette har vært vanskelig for mange de siste årene. Vi har planer om å opprette et nytt studium i bedriftsorientert ledelse samt et sivilingeniørstudie i bioteknologi/bioprospektering. I tillegg ser vi på strukturen for våre profesjonsutdanninger, og på hvordan vi kan gi studentene tilbud om å ta deler av studiet i utlandet.
   
3. Jeg er for. NFH har allerede et samarbeid med Høgskolen om et studietilbud i logistikk og jeg tror det vil være en fordel å videreutvikle det samarbeidet. Skillene mellom universiteter og høgskoler er i ferd med å bli visket ut og vi trenger ikke to slike utdanningsinstitusjoner i Tromsø.

1. Akkurat nå er det aller viktigste å rekruttere studenter. Vi er nødt til å jobbe mot skoleverket, både ved å invitere skoleklasser hit og ved å gå ut til elevene – og vi må begynne allerede på ungdomsskoletrinnet. I så måte blir det meget viktig å få i gang et nordnorsk vitensenter, for eksempel i lokalene til Nordlysplanetariet.
   
2. Vi må gå grundig gjennom undervisninga vi tilbyr, for så å kunne fornye oss og tilby et undervisningsopplegg som er attraktivt for studentene. For å sikre et slikt tilbud er det viktig at personalet har det bra – og ikke minst at det er ressurser tilgjengelig for forskning. Jeg har også en visjon om å få til mer tverrfaglighet, og vil som dekan se om det er områder hvor vi kan tjene på forskningssamarbeid på tvers av faggruppene.
   
3. Jeg er svært skeptisk. Det er to ganske forskjellige institusjoner man diskuterer å slå sammen og jeg er redd en eventuell gevinst vil bli langt mindre enn utleggene.

1. Det viktigste er å fornye for å forbedre oss. Vi må vise vår relevans i forhold til andre universiteter i kampen om studenter, men også til våre omgivelser. Dessuten må vi sørge for å ha gode forskningsvilkår. De ansatte må ha tid til forskning, og vi må se på mulighetene til å belønne god forskning i større grad. Forskningen er grunnlaget for undervisning og koblinga med samfunnet for øvrig. Jeg håper også at vi kan få bruke budsjettet strategisk, som et politisk styringsmiddel i større grad.
   
2. Hovedmålet er at alle får interessante og utfordrende oppgaver å jobbe med. Vi må se på de ressursene vi har og prøve å sikre de områdene som trenger det mest. Noen midler må for eksempel gå til forskningsadministrasjon. Vi må være motivert for fornyelse og se at endringene gir forbedringer. Vi skal være kritiske og konstruktive, for det er absolutt rom for at vi kan komme styrket ut av omlegginga.
   
3. Ideen om å samle de ulike enhetene i Nord-Norge i en felles enhet er forlokkende. Vi er i et marked der det ville ha vært greit å slippe og konkurrere med de andre her på øya. Det ville ha vært fint å samle de kreftene som kan samles i landsdelen. Visjonen er god, men jeg har ikke satt meg godt nok inn i hvordan dette skal gjennomføres i praksis.

1. Vi jobber med en omlegging av embetsstudiet og har et fakultetsstyrevedtak på at vi på visse vilkår vil gjøre jusstudiet om til et femårig studieløp med bachelor og master. Vi samarbeider med Universitetet i Bergen. Også Universitetet i Oslo mener at et femårig studieløp er forsvarlig faglig sett, men venter med omlegginga. I tillegg ser vi på alternative evalueringsmetoder og samarbeid med andre fag. Vi jobber også med å utvikle et nordkalottsamarbeid, et «forsker til forsker-samarbeid». Dessuten har vi et godt arbeidsdokument i strategiplanen. Vi har også begynt planlegginga i forhold til å flytte inn i nye lokaler i Teorifagbygget.
   
2. Det er viktig at ansatte og studenter er positivt innstilte, at de ikke føler at endringene er noe som tvinges på. Det tror jeg vi har et godt grep om. Enhver arbeidsplass ser etter hvert nye behov og forbedringer som kan gjøres. Vi prøver å kombinere disse endringene med gjennomføringa av reformen.
   
3. Jeg er positiv på vilkår, men jeg avventer det endelige forslaget. Det er opplagt at vi må se det fremtidige universitetet på en annen måte og da er det bra å være åpensinnet med tanke på ei eventuell sammenslåing av disse to institusjonene.