|
–Vi er alltid tilbakeholdne med å forandre innholdet i kursene våre og i første omgang kan endringene for mange bli små. De kursene som i det eksisterende systemet har tatt et halvt semester og gitt fem vekttall, vil etter omlegging til den treårige bachelorgraden få 10 studiepoeng, som tilsvarer 3,3 gamle vekttall. Det er ikke sikkert pensum alltid reduseres tilsvarende. Fordi emnene blir mindre, får studenter og lærere også et større antall eksamener å forholde seg til, sier Stokkan.
– Men så er det jo en uttalt målsetting i forbindelse med Kvalitetsreformen at både lærere og studenter skal arbeide mer, sier han.
Oppfølging
Karl-Arne Stokkan er usikker på hvordan man skal få til en tettere oppfølging av studentene i løpet av semestret, en praksis som hittil ikke har vært så utbredt i mange studiemiljøer.
– Vi har selv kunnet bruke laboratoriejournalene til oppfølging men ser også for oss bruk av såkalt multiple choice-vurdering av kunnskapsnivået. Det vil måtte prege undervisningsformen, sier Stokkan som synes at Kvalitetsreformen bringer med seg mange gode elementer – som for eksempel den økte studentkontakten som vil kunne gi en tryggere gjennomføring av studiene. Konsekvensene i forhold til det enkelte studietilbud er imidlertid ikke avklart, og man har heller ikke oversikt over arbeidsbyrden for den enkelte lærer. De formelle beslutningene er tatt, men man er på ukjent grunn når det gjelder praktisk gjennomføring.
Ikke kompensasjon
Karl-Arne Stokkan peker på et nasjonalt problem i forbindelse med omleggingen av studiestrukturen i Norge: forskningens stilling kontra administrasjon og undervisning.
– Nå vil arbeidet med undervisningen øke og det vil for mange bli enda vanskeligere å få tid til forskning. Det virker ikke som myndighetene er villig til å kompensere helt for omleggingen av undervisninga, sier Stokkan som i lys av statsbudsjettet ikke er sikker på at alle elementene i Kvalitetsreformen lar seg gjennomføre etter planen.
|
