|
–Vi bør alle bevilge oss et par søvnløse netter for å bli oss vårt ansvar bevisst, sier Jørgen Fossland.
Til grunn for evalueringen legges skriftlig dokumentasjon fra UiTø, først og fremst beskrivelser av rutiner i kvalitetssikringssystemet og den dokumentasjonen som disse rutinene bringer fram, forteller førstekonsulenten.
Samtaler
– Denne delen av evalueringen går som regel greit. Den virkelige utfordringen er den andre delen som innebærer at NOKUT-komiteen oppholder seg ved institusjonen i to til fem dager. Komiteens medlemmer snakker med representanter for vitenskapelig ansatte, administrativt ansatte og studenter, alle valgt mer eller mindre tilfeldig. Hensikten er å undersøke om de kjenner til systemet som er beskrevet, eller om systemet bare er et papirverk uten rotfeste i organisasjonen, sier Jørgen Fossland.
Den akademiske inkvisisjonen har allerede underkjent kvalitetssikringssystem ved flere institusjoner som i første omgang får et halvt å til å rette på forholdet. Hvis institusjonen ikke greier å tilfredsstille NOKUT-komiteens krav, bortfaller friheten til å opprette og legge ned studietilbud.
– Et slikt vedtak i NOKUTs styre er alvorlig, for det finnes ingen ankemulighet. Det er ingen grunn til å ta lett på en evaluering. Vi bør alle bevilge oss et par søvnløse netter for å bli oss vårt ansvar bevisst og sette oss inn i vårt eget ansvarsområde, sier Jørgen Fossland.
Forberedt
– I Tromsø er vi forberedt på å bli evaluert i 2005 som det første av universitetene. Vi har hele tiden arbeidet etter en tidsplan som vi ikke trenger forsere, forsikrer Jørgen Fossland.
Han understreker imidlertid at fagmiljøer som ennå ikke har evaluert sin undervisning systematisk, må komme i gang straks – og følge opp resultatet av evalueringen.
NOKUT-komite
På vegne av det statlige organet NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning) utføres evalueringen av en sakkyndig komité.
Medlemmene er vitenskapelig ansatte, studenter eller folk i ledende stillinger innenfor universitets- og høgskolesektoren som ikke er knytta til Universitetet i Tromsø.
Frihetens pris
De endringer som har kommet ved innføring av kvalitetsreformen, har gitt norske universiteter og høgskoler frihet til å opprette og legge ned studietilbud. Prisen institusjonen må betale er å være underlagt et nytt kontrollregime.
Universitetet og høgskoler blir vurdert etter sin evne til å kvalitetssikre studier og tilknytta tjenester som opptak og mottak. Universitets- og høgskoleloven slår fast at alle utdanningsinstitusjoner skal ha et kvalitetssikringssystem, og det er laget forskrifter som beskriver hvilke krav som stilles til slike system.
Avdekke svikt
- Hvis det avdekkes svikt, skal forholdet dokumenteres og problemet løses gjennom systematisk evaluering – både av selve undervisningen og rutiner knytta til tjenesten, sier Jørgen Fossland.
Evalueringen skal følges opp ved fakultetet og vitenskapelig ansatte må ha kunnskap om hvordan det skjer. Hva skal man for eksempel gjøre hvis strykeprosenten er stor?
Kjenne sitt ansvar
Alle gruppene ved universitetet må ha god kunnskap om sitt ansvar for å gjennomføre til disse rutinene. Studentene skal ha kunnskap om hvordan de skal evaluere undervisningen og de skal kunne føle seg trygge på at evalueringen blir fulgt opp.
Det er ikke bare studentene som har adgang til å vurdere sine lærere – vitenskapelig ansatte vil også ha anledning til å evaluere studenter som for eksempel har mangelfulle forutsetninger for å klare et kurs. Kanskje må opptakskriteriet endres.
Begge parter slipper til
– Vårt system er ikke laget for å overvåke de vitenskapelig ansatte. Lærerne skal høres på lik linje med studentene. Loven stiller ikke krav om at lærerne skal evaluere studentene, men ved Universitetet i Tromsø har vi funnet det hensiktsmessig å slippe begge parter til når undervisningen skal evalueres, sier Jørgen Fossland.
Han understreker at det lenge har vært vanlig å evaluere undervisningen, men nå må informasjonen følges opp systematisk. Å begrave kritiske merknader i ei skuff vil være umulig, sier Jørgen Fossland.
|
