|
 |
| Førsteamanuensis Stein Bondevik ved Institutt for geologi, UiTø. Foto: Kai-Rune Mortensen |
Andre juledag 2004: Sørøst-Asia rammes av en tragedie de fleste av oss fremdeles ikke helt kan fatte omfanget av. For mange er det også første gang de hører ordet tsunami.
Midt i juleselskapet får Stein Bondevik en telefon. En journalist fra VG ringer for å få forklart hva en tsunami egentlig er. Etter det fortsetter telefonen å kime til dagspressen har fått de svarene de vil ha.
I løpet av noen hektiske uker ble han intervjuet av Dagbladet, NRK, VG, Adresseavisen, Bergens Tidende og skrev selv en kronikk i Aftenposten. Bare for å nevne noe. Etter å ha forsket på tsunamier i nesten tolv år, er det kanskje ikke så rart pressen ringer til ham.
Tsunami langs norskekysten
1993: Det var året da Stein Bondevik selv hørte ordet tsunami første gang. Da var han akkurat ferdig med hovedfag i geologi ved Universitetet i Bergen. På samme tid hørte han også om det undersjøiske raset på Vestlandskysten, det såkalte Storegga-raset. Et område på størrelse med Danmark raste utfor kontinentalsokkelen på Nordvestlandet for cirka 8000 år siden.
– Det var et voldsomt stort ras og spørsmålet var om det satte i gang en gigantisk flodbølge, forteller han engasjert. Å finne svaret på spørsmålet ble etter hvert til et doktorgradsarbeid.
Gjennom et omfattende feltarbeid og detaljerte undersøkelser av sedimenter langs Vestlandskysten, fant han et kaotisk lag bestående av klumper av jord, sand, grus og med marine fiskebein og skjell avsatt høyt over datidens havnivå. Sporene tydet på svært sterk strøm fra sjøsiden mange kilometer innover land. Det var ingen tvil – han hadde funnet sporene etter kjempebølgen.
Ikke så eksotisk
I 1996 disputerte han med avhandlinga ”The Storegga tsunami deposits in western Norway and postglacial sea-level changes on Svalbard”.
Det var første gang noen kunne dokumentere at det meste av norskekysten har vært rammet av en helt spesiell og svært stor tsunami. Dette fenomenet trodde man tidligere for det meste var knyttet til områder i Stillehavet, men tsunamier var altså ikke så eksotiske som man skulle tro.
– Derfor syns jeg det er uheldig når folk uttaler at tsunamier aldri kan ramme Norge. For vi vet jo at det har skjedd og jeg synes det er viktig at folk er klar over det. Bare i forrige århundre ble Norge rammet av tre tsunamier, eller flodbølger om du vil. I Loen i 1905 og 1936, og i Tafjord i 1934. Til sammen omkom 174 mennesker, forteller Stein Bondevik.
Selv fant han spor etter Storegga-tsunamien så langt nord som til Brønnøysund, men beregninger tyder på at den kan ha gått helt opp til Troms. Bondevik er nå veileder for en masterstudent som til våren skal undersøke hvor langt tsunamien gikk.
Kan sammenlignes
Sammenlignet med tsunamien i Sørøst-Asia var tsunamien etter Storegga-raset minst like stor, mener Bondevik. Storegga-raset satte mye mer vann i bevegelse og bølgehøydene innover mot land er sammenlignbare.
Høyeste spor etter bølgene i Sørøst-Asia er på nordvestkysten av Sumatra, der nådde bølgene opp til 20 meter. For 8000 år siden steg vannet langs den ytre kysten på Vestlandet opp til 10-12 meter, og inne i en fjordarm på Shetland har Bondevik fulgt sporene til over 20 meter over datidens havnivå.
– Men da bølgene skylte innover fjordene langs norskekysten, ble enorme mengder vann stuvet sammen – på samme måte som et bølgekraftverk. Numeriske beregninger tyder på at i enkelte trange fjorder kunne bølgene bli opp mot 30-40 meter høye.
Katastrofen vil gi ny innsikt
 |
| Stein Bondevik ute i felten, i bakgrunnen Storeggatsunamilaget på Shetland. Foto: privat |
Å forske på en tsunami som inntraff for 8000 år tilbake byr på sine utfordringer. Men forskere over hele verden har for så vidt samme utfordring; for det finnes lite bilder og videoer som viser hvordan en tsunami ”slår til”. Men det var før 26. desember 2004.
– Tsunamien i Sørøst-Asia kommer til å gi enormt mye ny innsikt! At det var så mange turister i området med video og fotoapparater har gitt mye datamateriale. Alle forskere på jordskjelv og tsunami ønsker informasjon herifra, spesielt japanerne og amerikanerne. De er jo mest utsatt for dette fenomenet, sier Bondevik.
Han har mange forskerkolleger som dro til Sørøst-Asia på leting etter ny kunnskap. Selv har han ingen umiddelbare planer om å reise dit.
Unnskyld, er du i slekt med…?
Han liker å undervise, men selv om Stein samlet litt stein som liten var det ikke geolog han hadde tenkt å bli. Han ville bli lærer. Slik gikk det ikke og artigheter om navn og yrkesvalg har han hørt en del ganger.
En annen gjenganger er spørsmål er om han er i slekt med statsminister Kjell Magne Bondevik.
– Faren min er tremenning med ham. Hele familien Bondevik kommer fra Sogndal og jeg kan huske at faren hans pleide å plukke frukt i hagen vår. Men selv har jeg aldri hilst på statsministeren, smiler han.
Priset for forskningen
Sogndølen kom til Tromsø i 1999. Her ble forskningen hans ble fort lagt merke til. I 2001 fikk han ”Pris til yngre forsker” ved Universitetet i Tromsø. Han fikk prisen for stor originalitet og bredde.
Samme år fikk han Reusch-medaljen av Norsk Geologisk Forening. Selv om han var med på å arrangere møtet i foreninga hadde han ingen mistanke om at han selv skulle få prisen. Han tok heller ikke hintet da kona foreslo at han burde ta med seg pendressen.
– Jeg svarte at ”nei, den trenger jeg ikke”. Men da jeg sto på podiet foran 300 geologer for å motta prisen, tenkte jeg ”søren, jeg skulle hørt på kona mi”, ler han.
Han virker ikke spesielt interessert i å snakke om seg selv og kommer stadig tilbake til temaet tsunamier. Men all forskningen hans har ikke dreid seg om akkurat det temaet.
De siste årene har han jobbet med å finne ut om ”rasgropa” i Ormen Lange-feltet utgjør noen fare for Hydros gassutbygging. I fjor forsket han på tidevann i Alaska sammen med amerikanske forskere.
Fant alderen på havvann
I tillegg har han brukt mye tid på å forbedre radiokarbonmetoden (C-14-metoden) når det gjelder å datere organisk materiale i havet. Ved å sammenligne C-14-alderen på marine skjell med C-14-alderen til blad og moser funnet i grunnmarine avsetninger, fant han at alderen på havvannet langs norskekysten har variert bakover i tid.
– Skjellene bygger kalkskallene sine ved å ta opp karbon fra havvannet, mens blad og mose tar opp karbon fra lufta gjennom fotosyntesen. Forskjellen i alder mellom disse er lik havet sin alder, og denne blir kalt den marine reservoaralderen, opplyser Stein Bondevik.
Resultatet er svært viktige og vil bli brukt av forskere som C-14-daterer kjernemateriale i havet og korrelere dette med klimaarkiv på land.
Se også:
Stein Bondeviks hjemmeside
Hvordan oppstår en tsunami? Se animasjon på Forskning.no
Tidligere forskerprofiler:
Ærestittel til arkeologiprofessor
Relaterte artikler:
Etter tsunamien: Neppe noen fredsbølge
Stor studentøkning på geologi
Walk of stein
Ny dimensjon på geologi
|
