|
 |
| Regjeringas forskningsmelding har fått navnet "Vilje til forskning", og ble lagt fram torsdag 17. mars. |
Den resterende prosenten skal det offentlige bla opp. Målet til Regjeringa er nemlig at Norge skal bli en ledende forskningsnasjon.
Det kunngjorde Statsråd Kristin Clemet da hun presenterte forskningsmeldinga Vilje til forskning i Oslo torsdag 17. mars.
Et ambisiøst mål
Clemet innrømmet at det er et ambisiøst mål å nå tre prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP), spesielt siden private er forventet å betale to prosent av dette. Men hun mener likevel at det er mulig. Hun pekte på at næringslivet selv ønsker ambisiøse mål.
– Vi presenterer dessuten veldig kraftfulle tiltak i meldingen for å stimulere næringslivet til dette, sa hun på pressekonferansen som ble kringkastet på Internett.
Et slikt tiltak er etablering av en ordning med Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI), der forskningsmiljøer og næringsliv går sammen om å fremme langsiktig forskning av stor betydning for norsk næringsliv. Det vil også bli opprettet en ordning med nærings-ph.d og økte midler til brukerstyrt forskning, forsknings- og utviklingskontrakter og til FORNY-programmet.
For å øke privat finansiering i form av donasjoner til grunnforskning, foreslås en ordning hvor gaver på mer enn fem millioner kroner fra bedrifter eller privatpersoner utløser en offentlig gaveforsterkning på 25 prosent av gavebeløpet.
Vil bli verdensledende
Dersom staten når målet med å bevilge én prosent av BNP til forskning, så vil Norge være verdensledende på offentlig forskningsbevilgning. Årsaken er vår høye BNP, fortalte utdannings- og forskningsministeren. I dag er samlet FoU-innsats 1,75 prosent av BNP.
Flere andre europeiske land har også mål om å nå tre prosent FoU-innsats innen 2010, blant annet Tyskland, Frankrike og Danmark. Men disse landene har allerede en FoU-innsats på over to prosent.
De 14 milliardene som Regjeringen vil styrke Forskningsfondet med fra januar 2006, er helt i tråd med det Norges forskningsråd senest i forrige uke ba om. Avkastningen av det som står på forskningsfondet skal hvert år brukes til forskning. I dag er Forskningsfondet på 36 milliarder kroner.
Tre satsingsområder
I Forskningsmeldinga presenterer Regjeringa tre satsingsområder fram mot 2010:- Internasjonalisering. Nasjonale satsinger skal vurderes i lys av internasjonal utvikling. Forskningssamarbeidet med EU vil fortsatt stå sentralt, og det bilaterale samarbeidet med Nord-Amerika og Asia skal styrkes. Nasjonale fortrinn, som infrastrukturen på Svalbard, gode petroleumsforskningsmiljøer, databaser og helseregistre, skal utnyttes som plattform for internasjonalt samarbeid. Målsettingen er at dette også vil tiltrekke flere forskere fra utlandet til Norge. Videre vil det bli lagt økt vekt på forskning i utviklingspolitikken.
- Grunnforskningen skal styrkes gjennom økte ressurser, styrket faglig ledelse og finansieringsmekanismer som fremmer kvalitet. Ordninger som Sentre for fremragende forskning og Yngre fremragende forskere vil bli utvidet. Forskningen innenfor matematikk, naturvitenskap og teknologi skal prioriteres spesielt.
- Tiltak for nyskaping og innovasjon, både i offentlig sektor og i næringslivet. Hvis næringslivet skal gjennomføre sin del av en ambisiøs opptrapping, må offentlig forskningsinnsats innrettes slik at den også utløser økt innsats i næringslivet. Forskning for fornyelse av offentlig sektor skal styrkes, blant annet gjennom økt forskning om Europa i endring, velferd, rett og demokrati og migrasjon og integrering.
Det legges også opp til å videreføre dagens temaprogrammer for forskning: energi og miljø, helse, hav og mat, og på tre teknologiområder; materialteknologi, bioteknologi og informasjons- og kommunikasjonsteknologi.
Aktive forskerkarrierer
 |
| Statsråd Kristin Clemet. Arkivfoto: Randi M. Solhaug |
For å gjøre forskerkarrierer ved universiteter og høyskoler mer attraktive, vil Regjeringa sette i gang en del tiltak.
Disse innebærer blant annet opprettelse av en ny midlertidig mellomstilling, med varighet 4-6 år, der kandidaten vurderes for fast tilsetting som professor etter endt periode. Det skal også opprettes flere stipendiat- og postdoktorstillinger, samt etableres en ordning med nasjonale forskerskoler.
En ny ordning for å dekke behov for små driftsmidler til igangværende forskning, vil også startes.
Ifølge Kristin Clemet er forskningsmeldinga et resultat av en bred og åpen prosess, og det er kommet inn over 100 eksterne innspill.
– Mye positivt
– Det er mye positivt i Forskningsmeldingen, ikke minst at man har et høyt ambisjonsnivå. Det er også bra at det settes av mer penger til Forskningsfondet, selv om jeg har ønsket meg en mindre forsiktig opptrapping og gitt uttrykk for det overfor departementet nå i flere år. Jeg er glad for signalet om mer driftsmidler til forskning både direkte til UoH-sektoren og via NFR, sier rektor Jarle Aarbakke.
– Jeg er også glad for at det er forslag om midler til forskerskoler til nasjonal søkning, der har vi som kjent gått foran ved UiTø. For UiTø er Regjeringens satsingsområder godt tilpasset vår faglige profil og signalene om samarbeid med instituttsektoren er også i tråd med vår arbeidsmåte. Signalene om økt rekruttering av utenlandske forskere er velkomne, også her er UiTø i front. Det er positivt at meldingen er konkret på tiltak. Men til syvende og sist vil vi måtte se til de kommende års statsbudsjetter for å bedømme den politiske vilje til handling, legger han til.
* Utdrag av forskningsmeldinga kan leses på Odin.no. Forskningsmeldinga i sin helhet blir tilgjengelig klokka 11.30 fredag 18. mars.
Les mer:
Pressemelding fra UFD
Relaterte artikler:
Ber om 14 milliarder
Gi nett-innspill
Besøker tromsøforskere
|
