|
Utenlandske universitet bruker stadig mer aggressiv markedsføring i kampen om norske gebyrstipend. Når også utenlandske institusjoner kan etablere seg i Norge og søke om norsk statsstøtte (se egen sak), trues prinsippet om gratis utdanning fra flere kanter.
I 2000 luftet tidligere rektor Tove Bull tanken om å innføre studieavgift for medisinstudenter. Spørsmålet er igjen aktuelt, men Aarbakke er dypt uenig med sin forgjenger.
 |
| Rektor Jarle Aarbakke ser med bekymring på innføring av skolepenger ved norske institusjoner. Foreløpig har han departementet og statsråd Kristin Clemet på sin side. Foto: Vegar Andreassen |
– Innføring av skolepenger vil være ei dødslinje for norsk høyere utdanning. Jeg håper inderlig at så ikke skjer, sier han.
– Håper vi står imot
Skolepenger kan likevel bli en realitet. Seniorrådgiver Per Nyborg i Universitets- og høgskolerådet blir i så fall ikke overrasket:
– Norske og nordiske politikere hevder at utdanning skal være gratis, men GATS-avtalen vil sette dette prinsippet under press. Jeg vil ikke bli forbauset om det blir innført skolepenger i Norge.
Også Rolf Reikvam (SV), leder av Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomite, er bekymret for utviklinga.
– Hvis lærestedene fortsatt blir sultefôret, vil presset om å ta skolepenger komme, både fra institusjonene selv og fra høyresida, sier Reikvam, men legger til:
– Jeg håper vi står imot.
Fortsatt gratis
Både Reikvam og Aarbakke får uforbeholden støtte fra departementet – foreløpig.
– Høyere utdanning skal fortsatt være et offentlig ansvar. I dag foreligger det ingen planer eller ideer om å innføre studieavgift for norske utdanningsinstitusjoner, sier statssekretær Bjørn Haugstad i Utdannings- og forskningsdepartementet.
Men Haugstad vet smertelig godt at gratis-prinsippet trues av en stadig voksende haug av utenlandsstudenter. I år brukte Norge 500 mill. kr. på gebyrstipend til norske utenlandsstudenter – eller import av utdanning i den nye terminologien. Ifølge statssekretæren finnes det to alternativer for å bedre denne handelsbalansen:
– Det ene er å kutte hele gebyrstipendordninga, men det har aldri Stortinget hatt særlig lyst til å gjøre, og det er heller ikke i tråd med regjeringas politikk. Det andre er å ta betalt for utenlandske studenter i Norge. Vi har tenkt tanken, men det foreligger ingen planer om dette, sier Haugstad.
Hvem skal betale?
Rektor Jarle Aarbakke ser også at det kan bli problemer med balansen:
– Hvis vi sender alle våre studenter ut – og betaler for det – samtidig som vi ikke får noe tilbake fordi vi ikke tar studieavgift i Norge, kan det bli et problem. Noen må jo betale for gildet, sier Aarbakke.
– I solidaritetens navn bør vi ha som mål at vi kan tilby utdanning for utenlandske studenter på samme vilkår som for norske studenter, sier Aarbakke og vil sende regninga til staten.
Mindre penger
Statssekretær Haugstad bekrefter langt på vei Aarbakkes bekymring: Norske institusjoner er dømt til å klare seg med mindre penger enn mange av sine konkurrenter.
– Det er klart at det er en utfordring for norske universitet å konkurrere med utenlandske institusjoner som kan ta opp til 200 000 kroner for en mastergrad. Det er neppe realistisk å tro at departementet vil bevilge tilsvarende summer per student som de beste universitetene i Storbritannia og USA får inn i form av studieavgifter.
For Per Nyborg er dette uforståelig:
– Departementet kniper på pengene og bygger ned norske institusjoner, mens det er ingen begrensninger på strømmen av norske studenter som reiser til Australia, sier Nyborg.
– Det er på høy tid at vi tenker gjennom vår utdanningspolitikk en gang til, nå som utdanning er blitt handelsvare. Vi vil i økende grad møte systemer som aktivt driver handel og aggressiv markedsføring.
Bort med gebyrstipendet
Rolf Reikvam vil kvitte seg med hele gebyrstipendordninga.
– Er det slik vi vil bruke 500 mill. kroner? Smertegrensa er passert. Ikke fordi vi ikke har råd til det, men fordi det undergraver norske institusjoner. Disse pengene kunne i stedet gått til norske lærested, sier SV-politikeren.
Han understreker at han ikke vil hindre norske studenter i å reise utenlands, men han vil heller at det skjer gjennom utvekslingsavtaler med norske lærested.
– Pengene må ikke følge studentene. Det er en svært alvorlig utvikling hvis vi gir studentene 50 000 kroner i lomma og sier: Studer hvor dere vil. Det er stikk imot vårt mål om å sikre alle lik rett til høyere utdanning.
Se også: Statsstøtte til utenlandske institusjoner?
|
