|
Jobben til Britt Rajala er like gammel som hennes yngste sønn. Han var underveis da samisk-professor Nils Jernsletten på vegne av Det norske bibelselskap rekrutterte studenten ved Universitetet i Tromsø til oversetter, og generalsekretær Ole Christian Kvarme kom for å intervjue henne som ung og lovende cand.mag. med fagene samisk, norsk og finsk, en fagkrets som kan skape misunnelse hos noen og enhver. For Britt Rajala var valget nærliggende. Omtrent en gang i måneden i hele oppveksten kom presten til bygda og preket på norsk mens kirketolken oversatte til samisk.
 |
| Britt Rajala har oversatt Det nye testamente og Første Mosebok for 10 000 aktive lesere av nordsamisk i Norge, Sverige og Finland. Arbeidet har så langt tatt 15 år. Ikke før 2008-2010 er hun ferdig med hele Bibelen. Bildet er tatt ved Gitte Dæhlins skulptur i UB. Foto: Aase Wynn |
– For meg er det ennå slik en ordentlig gudstjeneste foregår, sier hun.
Lille Britt satt sikkert stille og lyttet, oppmerksom og ytterst beskjeden, den gang som nå. Da prester og proster, generalsekretærer og annet fint folk i 1998 kom for å feire et ferdig oversatt testamente – i skinnet av tv-kameraene, satt oversetteren Britt Rajala, etter ti års arbeid, like anonymt som en av sine forgjengere, Lars Jacobsen Hætta, måtte ha befunnet seg: Han innesperret på Akershus festning for 150 år siden – hun usynlig i skyggen av de kappe- og kjolekledde.
– Jeg var utpekt til å være tekstleser, men tanken på TV-kameraene var ikke så lokkende, sier hun.
Tre språk
Britt Rajala vokste opp ved Tanaelva, som danner skillet mellom nasjonalstatene Norge og Finland ved hennes hjemsted Polmak. Men hva betyr landegrense for en med samisk morsmål og slekt på begge sider av elva annet enn en usynlig linje og brysomt byråkrati?
– Nei, jeg er ikke så veldig flink til å snakke finsk, sier hun.
Men hun forstår og leser språket som hennes far og andre slektninger behersker flytende. Britt Rajala er med andre ord trespråklig. Kanskje er hun av de siste klassiske nordkalottmenneskene – de som dukker opp i flere hundre år gamle reiseskildringer hvor de imponerer urbane besøkende i arktiske strøk med sine filologiske ferdigheter. Til forskjell fra sine forgjengere har Britt Rajala utdypet barnelærdommen på Universitetet før hun nærmet seg de hellige skrifter og forvandlet vers etter vers til forståelig samisk. Det nye testamentet kom i et opplag på tre tusen, som ble utsolgt i løpet av ett år og nytt opplag måtte trykkes. Kjøperne er 10 000 aktive lesere på nordsamisk i Norge, Sverige og Finland.
Et stort prosjekt
Første Mosebok er allerede å finne i ny samisk språkdrakt og i løpet av et halvt år er Salmenes bok på plass. Oversettelse tar tid. Det gamle testamentet byr på mange språklige og teologiske gåter som må løses. En hebraisk setning kan forandre mening hvis man fjerner eller legger til en prikk. Noen velger det ene, noen det andre.
Rommet for tolkning er stort. Den nye svenske bibelen fra år 2000 regnes som meget radikal, mens den samiske bibelen fra Britt Rajalas hand følger den trygge middelvei. Mange skal gjøres til lags. Det finske bibelselskapet er også med i prosjektet som har to grupper i Norge, en i Tromsø og en i Finnmark. Britt Rajala er oversetter for begge. I Tromsø er Nils Jernsletten språkkonsulent, Helge Almås teologisk konsulent, mens prosten i Alta, Øystein Skille, og Nils Øivind Helander, har samme oppgaver for gruppen i Finnmark. Akkurat nå har de sendt oversetteren 50 sider med røde streker som hun skal rette opp.
Ei dramatisk historie
På 1700-tallet oversatte misjonærene en rekke bibeldeler. Siden overtok Det Norske Bibelselskap som engasjerte presten Nils J. Chr. Stockfleth. På grunn av brann og andre dramatiske hendelser kom ikke en fullstendig versjon av nytestamentet før i 1840. Stockfleth hadde planer om å oversette hele Bibelen, men kom ikke så langt. Hans etterfølgere ble Jens Andreas Friis, professor ved Universitetet i Oslo fra 1866 og hans assistent og medarbeider i revisjonsarbeidet, Lars Jacobsen Hætta (1834-1896). Da Friis møtte Hætta, var han tukthusfange på Akershus. Som 18-åring deltok han i Kautokeino-opprøret og ble i 1854 dømt til livsvarig fengsel, men kom ut i 1867 og var ansatt som lærer i hjembygda samtidig som han fortsatte revisjonsarbeidet sammen med Friis. Ikke før i 1895 kom hele Bibelen på samisk for første gang.
Gresk på samisk
Sjøl om store deler av Bibelen har foreligget på samisk i over 150 år, har det ikke vært lett å skjønne de gamle skriftene som i sin bokstavelige troskap mot grunnteksten nesten er for gresk å regne, skrevet med samiske ord. Vanskelighetene skyldes ikke bare syntaksen, men også bildene.
– For barn og konfirmanter var tekstene ugjennomtrengelige, forteller Britt Rajala.
En slik bibel var imidlertid ikke særskilt for det samiske samfunn. Tekstene føyer seg inn i en internasjonal tradisjon med uforståelige bibeltekster. Flere hundre år gamle The King James Bible er ennå i bruk i den engelsktalende verden ved høytidelige anledninger. På norsk kom Bibelen i ny oversettelse i 1978, med en liten revisjon i 1982. En lett revidering foregår også i disse dager – skjønt lett kan man kanskje ikke si – en annerledes ordstilling kan føre til protest utover landet, når «Fader vår» kan bli til «Vår far». Fram til begynnelsen av 1980-åra holdt kirketolker og ledere for menighetene i indre Finnmark på den gamle, bokstavtro utgaven av den samiske Bibelen. Stemninga snudde mens Gunnar Stålsett var generalsekretær i Det Norske Bibelselskap. Bibeloversettelse har gjennom tidene vært en komplisert prosess, med makt, politikk og tro spøkende i bakgrunnen.
Lett å forstå
– Per Oskar Kjølaas, teologisk konsulent på 1990-tallet, har gått svært grundig til verks, og nytestamentet er nesten som en nyoversettelse fra gresk å regne, sier Britt Rajala.
– I vår oversettelse finner du samme språk som i moderne samisk litteratur. Som kvinnene i Kautokeino sier: Det her forstår man jo, det er jo nesten farlig!
– Johannes snakker for eksempel om å være verdig til å knytte Jesu sandalreimer. Vi bruker som før ordet kommagband i stedet, og gakti, kofte, for kjortel. Oversettelse av dyrenavn kan by på utfordringer. Kamelen får stå, likeså eslet, men hva skal man kalle 20 ulike typer gresshopper? På norsk og samisk finnes det bare ett ord. Oversetterne har valgt å variere med skadedyr og gnagere.
– Jeg er spesielt stolt av oversettelsen av morbærtreet. Vi har funnet ut at det er villfiken, sier Britt Rajala.
I teknologiens tidsalder sitter hun på sin arbeidsplass ved Universitetet i Tromsø benket foran en stor dataskjerm der de bibelske versene kan leses til venstre i en innskannet gammel samisk utgave, i en ny norsk og en finsk ditto. På høyre side skriver Britt Rajala sin egen versjon av den samiske bibelen inn i historien.
|
