|
UNAIDS sier at antallet mennesker som lever med HIV eller AIDS på verdensbasis er nærmere 40 millioner. Likevel tør ikke mange av de innrømme at de har sykdommen. Selv i den vestlige verden, hvor vi har forholdt oss til sykdommen i over 20 år, er det fortsatt mye stigma forbundet med det å være HIV positiv.
Mohammed E. Adam, professor i sosialpsykologi fra University of Western Cape i Sør-Afrika, kom til Tromsø denne uken for å fortelle hvordan stigmatiseringen fortoner seg i hans hjemland.
Hvordan fikk du den?
 |
| Professor Mohammed E. Adam. Foto: Maja Sojtaric |
Stigmaet de AIDS syke forholder seg til er ganske lik på tvers av kontinentene.
– Vi må slutte å spørre de rammede om hvordan de fikk sykdommen. Dette spørsmålet impliserer at det å bli HIV-smittet er et valg, og fører til skyldsfordeling. Skylden rangeres da slik at barn som får HIV ved fødsel er de minst skyldige, mens promiskuøse kvinner, narkomane og homofile har selv valgt sykdommen som følge av sin livsstil.
Professor Adam forteller hvordan hans egen holdning til HIV endret seg, fra å være en teoretisk beskjeftigelse innenfor hans fagfelt til å bli en sak som fikk en omgående viktighet. Dette skjedde når han ble bidragsyter til Positive Muslims, en støtteorganisasjon for HIV smittede muslimer i Sør-Afrika.
– Der så jeg en seks år gammel gutt dø av AIDS. Det ble klart for meg at dette ikke er en sykdom blant gamle mennesker, men fremtidens sykdom. HIV kan ikke kun behandles teoretisk. Vi kan ikke vente evig med dette problemet, og vi kan ikke bare tenke oss frem til resultatene.
Hvitløk, poteter og rødbette
 |
| Kostholdet er viktig i behandlingen av AIDS. Men hvitløk alene kan ikke kurere sykdommen.Illustrasjon |
Adam vil understreke at bruken av anti-retrovirale medisiner er det som utgjør forskjellen mellom liv og død. Problemet er å overbevise folk og regjering om dette.
Den sørafrikanske regjeringen har lagt seg på en linje som understreker kosthold som den viktigste behandlingen mot AIDS.
– Vår helseminister, Dr. Tshabalala-Msimang har gått så langt som å si at anti-retrovirale medisiner er giftige og at det rette kostholdet kan kurere AIDS. Hun anbefaler AIDS-syke mennesker å spise mye hvitløk, afrikansk potet og rødbette, forteller en noe oppgitt Adam.
Helseministerens standpunkt er på linje med de standpunkt de tradisjonelle healere i Sør-Afrika tar. 28% av den sørafrikanske befolkningen er ifølge CIAs nettsider tilknyttet såkalte naturreligioner hvor behandling av sykdommer med naturmedisiner er vanlig.
Også i den vestlige verden har vi i senere tider sett at det er blitt vanlig å avskrive anti-retrovirale medisiner. Den tyske legen Dr. Matthias Rath, sarkastisk kalt for vitaminselgeren, påstår at vitaminer og rett kosthold kan kurere alt, fra kreft til AIDS.
Han hadde en kampanje i Sør-Afrika hvor han reklamerte for dette på store plakater. Dette er ifølge Adam en beklagelig tendens i et land hvor 21,5% av befolkningen sliter med sykdommen.
Fordommer og stigma
 |
| Kan sørafrikanske AIDS pasienter bruke en klokke? Et av de absurde spørsmålene som preger debatten om medisiner vs. kosthold. Illustrasjon. |
–Andreas Natsios, lederen av USAIDS, sa at det ikke er mulig å forvente at HIV-smittede i Sør-Afrika skal kunne forholde seg til de anti-retrovirale medisinene. Grunnen var at de krever inntak på fastsatte tider av døgnet, og en kunne ikke forvente at afrikanere kunne klokken. Dette synspunktet ble faktisk adoptert av vår helseminister.
President Thabo Mbeki har beskrevet AIDS som et fattigdomsproblem, et poeng han understreket med det faktumet at han selv ikke kjenner noen som har det. Dette er en del av den eksterne stigmatiseringen sørafrikanske forskere og interesseorganisasjoner prøver få bukt med.
– HIV-smittede sliter med to typer stigmatisering: intern og ekstern. Den interne stigmatiseringen går ofte ut på skam og frykt for avvisning. Dette fører ofte til at den rammede ikke oppsøker hjelp. Den eksterne stigmatiseringen er ofte å finne i det offentlige rom. HIV-smittede som skal til helsesjekk blir plassert i egne køer og får særegne farger på mappene. I kirken får de nattverd atskilt fra de andre troende. Også dette fører til at de ikke vil stå frem med sin sykdom.
De fattiges problem?
 |
| Interesseorganisasjonene bidrar med sitt for å få bukt med stigmatiseringen. Illustrasjon |
– I Sør Afrika blir HIV/AIDS et diskriminasjonsspørsmål. Det blir betraktet som en sykdom som kun de fattige, svarte får. Når den hvite dommeren Edwin Cameron kom ut på slutten av 90 tallet og sa at han var AIDS syk kom det som en sjokk for folk.
Edwin Cameron fikk viruset en gang på 80- tallet, og utviklet AIDS i 1997. Han ventet med å stå frem med sykdommen sin så lenge at det nesten kostet ham livet. Han begynte å ta medisinene og overlevde. I en tale på Den internasjonale AIDS konferansen i Durban i 2001 sa han at han kunne være der fordi han hadde råd å betale for sitt liv.
– Det er mulig å leve et normalt liv med AIDS. Jeg har mange ganger sett mennesker som så ut som de var døden nær komme seg etter anti-retroviral behandling. Dessverre er det lettere å få tak i penger for å drive forskning på sykdommen enn å få penger til medisinering og behandling av enkeltindivider.
Adam er likevel en optimist. Han er fornøyd med lovgivningen i Sør-Afrika, som tar vare på menneskerettighetene til de AIDS-syke. Interesseorganisasjonene bidrar med sitt for å få bukt med stigmatiseringen. Også Nelson Mandelas arbeid gir håp.
Les mer:
Å leve med HIV.
Vert for celebre gjester
46664 Arctic
UiTø er samarbeidspartner
Kan HIV og AIDS kureres?
Relaterte saker
Interview with South African High Court Justice Edwin Cameron.
UNAIDS
|
