|
 |
| Sanstudenter i Gaborone. Foto: Siri Johnsen, Samisk senter |
NUFU-programmet inkluderer stipender til doktorander og masterstudenter, så vel som annen forskning, konferanser, publisering og feltarbeid. Programmet er finansiert med seks millioner kroner over fem år, fram til 2006.
– Med den ekstra bevilgningen fra Regionalavdelingen i UD kan aktiviteten styrkes og utvides, sier professor Sidsel Saugestad som i mange år har drevet fram prosjektet. Målet er å hjelpe ungdom fra den marginaliserte og stigmatiserte urbefolkningen i det sørlige Afrika til høyere utdanning og yrkesretta studier gjennom prosjektet ”San Youth Capasity Building”.
Sanungdom skal kunne delta i forskning og utdanning på lik linje med andre. I praksis er det ikke lett å realisere, sjøl om Botswana har et godt skolesystem og fri universitetsutdanning. Mange sanungdommer kan ha gode karakterer, men stoppes for eksempel av manglende engelskkunnskaper og andre flaskehalser som programmet tar sikte på å fjerne.
– En spesiell bakgrunn krever spesielle virkemidler for at minoriteter skal få sin rett, bli hørt og forstått. Urfolks kamp for rettigheter avdekker noe av svakheten med et demokrati der flertallet bestemmer. Systemet tar ikke vare på urfolks behov. Å behandle alle likt er diskriminering dersom utgangspunktet er forskjellig, sier Sidsel Saugestad.
Paralleller
Hun har fulgt utviklingen i det sørlige Afrika fra begynnelsen av 1990-tallet da hun var rådgiver for et NORAD-støttet utviklingsprogram i Botswana. Hun tok initiativ til NUFU-samarbeidet mellom Universitetet i Tromsø og Universitetet i Botswana som nå har pågått i nærmere 10 år.
– I Botswana så jeg klare paralleller til den samiske kampen som foregikk for 20-30 år siden. Majoritetsbefolkningen behandlet san nedlatende. Urfolk fra ulike verdensdeler uttrykker og forsvarer sine rettigheter på lignende måter. Derfor har samarbeid med Samisk senter vært en viktig inspirasjon for arbeidet i det sørlige Afrika. Studentforeningen som et 20-talls sanstudenter i Gaborone har startet, er inspirert av samisk studentforening i Tromsø, forteller Sidsel Saugestad.
Organisering
– Uten de samiske organisasjonene ville vi ikke hatt Sametinget og heller ingen finnmarkslov, sier Sidsel Saugestad.
Ikke bare som aktivist, men også som forsker er hun opptatt av relasjoner mellom urfolksorganisasjoner og staten og har skrevet doktorgrad om temaet. Hennes bok ”The Inconvenient Indigenous” gir et innblikk i myndighetenes holdning til folket i Kalahari.
Rettssak
 |
| Professor Sidsel Saugestad. Foto: Aase Wynn |
Sidsel Saugestad følger som observatør en rettssak som har pågått i Botswana siden juli 2004.
Saken er reist av en liten gruppe som i 2002 ble fordrevet fra Central Kalahari Game reserve, et område på størrelse med Belgia. Myndighetene hevder at det ble for dyrt å skaffe vann og bringe forsyninger til 2000 mennesker, og at det ikke er lov for mennesker å bo i et viltreservat.
Innbyggerne, sammen med organisasjonen First People of the Kalahari, hevder at de har rett basert på alderstidsbruk og krever samme grunnleggende sosiale tjenester som alle andre innbyggere i Botswana.
Eksperter på økologi mener at san må kunne bo i dette området. En liten gruppe mennesker utgjør ingen trussel for dyrene. Rettsaken har en betydelig symbolsk betydning og har vakt stor interesse internasjonalt.
Staten avviser urfolks rett til land og vann. I Botswana er rettssaken begynnelsen på en prosess som er kommet mye lengre i Canada, USA og på New Zealand, hvor de respektive urfolkene har organisert seg. I Afrika argumenterer man mot urfolksbegrepet og spør hvor grensen går mellom urfolk og andre folkegrupper.
– Det er uforståelig at staten har tatt en så upopulær beslutning. Om myndighetene hadde unnlatt å fordrive folk fra sine områder, ville de antagelig oppnådd samme resultat i løpet av en generasjon. De unge ville ha reist bort, men de ville ha hatt muligheten for å komme hjem for å besøke de gamle, og for å oppleve tilhørighet og fellesskap.
Bibliografi
Et annet stort arbeid er avsluttet. Sammen med universitetsbibliotekar Shelagh Willet ved universitetsbiblioteket i Gaborone har Sidsel Saugestad laget en tobinds bibliografi over all litteratur om urfolk i det sørlige Afrika, folkegrupper kjent som bushmen, san, khoe og gjennom andre navn.
Samtidig er litteraturen tilgjengelig for alle ved Universitetet i Botswana – etter at Saugestad kjøpte og samlet cirka 1500 enheter – bøker, artikler, arbeidsdokumenter, konferanserapporter og konsulentrapporter.
– Vi hører ofte det klages over at forskere fra Europa og USA ’tar med seg hjem’ forskningsresultater som ikke gjøres tilgjengelig i Afrika. Vi var tidlig enige om at vårt program skulle gjøre det motsatte: Vi kjøper inn, kopierer og annoterer alt vi kan komme over, forteller Sidsel Saugestad.
|
