|
 |
| Førsteamanuensis Brit Solli med sin bok «Seid. Myter, sjamanisme og kjønn i vikingenes tid». Foto: Aase Wynn |
Etter en fruktbar nylesning av norrøn mytologi og kilder om vikingenes verden kan arkeologen presentere «Seid. Myter, sjamanisme og kjønn i vikingenes tid» som nylig kom ut på Pax forlag. Hun hadde forskningstermin og skrev boka i Australia, langt fra det nordlige landskapet der de norrøne mytene rådde grunnen for tusen år siden.
Et fremmed land
Queer theory, eller skeiv teori, fremholder at kjønn og seksualitet er en sosial konstruksjon som forandrer seg med tid og sted. Begrepet skeiv beskriver imidlertid ikke en form for seksualitet som er identisk med det som i dagens vestlige kulturelle og historiske kontekst betegnes som homoseksualitet.
– Det samfunnet som trodde på Odin og de andre gudene hadde en forestilling om kjønn som ikke ligner vår, skriver Brit Solli.
– Fortiden er noe annet, et fremmed land, og norrøne forestillinger om seksualitet er på mange måter annerledes enn moderne, vestlige forestillinger om seksualitet. Våre forestillinger omkrig kropp og seksualitet, påvirket gjennom tusen år av kristendom og preget av læren om åndens hegemoni over kroppen, er i globalt og historisk perspektiv uvanlig. Andre kulturer har hatt andre holdninger til seksualiteten. Derfor er det viktig å være åpen for at også den førkristne norrøne kulturen kan han vært annerledes på dette punktet, understreker Brit Solli.
Tvetydig kjønn
Odin, den store krigsguden og maskuline viking, var også den største seidmann. Det var gjennom seid, den norrøne formen for magi og en form for sjamanisme, at Odin utførte sine viktigste bragder gjennom ekstatiske handlinger som for eksempel å skifte ham fra menneske til dyr eller skifte kjønn. Kjønnstvetydighet og skeivhet var foraktet i det daglige, men nødvendig for å oppnå kontakt med det guddommelige. Odin måtte være skeiv for å opprettholde sitt norrøne kosmos. Hans kjønnsforvandliger var hellige handlinger innenfor et guddommelig og kultisk univers.
Norrøn og samisk sjamanisme
Da det norrøne samfunnet gikk over til kristendommen, ble seid og magi forbudt. Kristendommens ideal var askesen, ikke ekstasen. De tidlige kristenrettene forbød i sterke ordelag norrøne folk å oppsøke samer for å la seg spå eller få noen form for magisk hjelp. De sterke forbudene mer enn antyder at de norrøne folk søkte hjelp hos samene. Både ideologiske og etniske grenser forsterkes mellom de norrøne og de samiske folk ved innføringen av kristendommen.
Tabu
Brit Solli er trolig den første som har studert norrøne myter med en slik fokus på kjønn og religiøse ritualer i vikingtida. For store gamle mytologer som Georges Dumézil så vel som for moderne forskere synes det å være belagt med tabu at Odin, krigens herre, også var den mektigste seidmann, fordi seiden innebærer kjønnsoverskridelse, sier Brit Solli.
Det er først og fremst fruktbarhetsteori som har stått i fokus for forskerne som har studert falloser eller såkalte venusskikkelser, mens det hedonistiske aspektet nærmest ikke er berørt.
|