|
Senter for internasjonal helse ved UiTø fikk nylig besøk av medredaktøren i Global Health Watch (GHW) Mike Rowson. Han ble invitert til senteret i forbindelse med kurset om Peace, Health and Medical Work. Samtidig benyttet man anledningen for å lansere GHWs nye rapport om verdens helsetilstand. Til stede ved lanseringen var medisinprofessor Knut A. Holtedahl og kursleder Klaus Melf, som begge uttalte seg positivt til en slik alternativ helsevakt.
GHW er hovedsakelig en rapport om globaliseringens innvirkning på helsesituasjonen i utviklingslandene, og er ment som et alternativ til rapportene som kommer fra organer som Verdens helseorganisasjon (WHO) og UNICEF. Den er i særdeleshet opptatt av måten helsearbeidere kan bidra til en større rettferdighet i verdens helsesituasjon, og byr på ti konkrete måter dette kan gjøres på.
– Organisasjonene bak GHW er forankret i en global samfunnsbevegelse som ser på tilstandene i utviklingsland. GHW er et konsensusdokument basert på disse organisasjonenes visjon om global helse. En del av vår intellektuelle agenda er å presse på for reformer innen, og oppbygning av offentlige helsesystem i utviklingsland, sa Mike Rowson.
Gro har feilet!
 |
| Mike Rowson, medredaktør i Global Health Watch. Foto: Maja Sojtaric. |
Arbeidet for å iverksette slike reformer har ifølge GHW uteblitt fra WHOs side. Organisasjonen er preget av misnøye blant ansatte og et noe udemokratisk styresett, fortalte Rowson. Mange korte, midlertidige arbeidskontrakter fører til lav motivasjon blant ansatte, samtidig som dårlig økonomi og mangel på åpenhet i valg av ledelse fører til at de virkelig store prosjektene ikke kan settes i gang av WHO.
- Gro Harlem Brundtland har feilet i å reformere WHO. Da hun gikk av som leder for WHO ble det avholdt et valg på en ny leder. Valget var i realiteten totalt stengt for offentlig innsyn. Vi forsøkte å sette i gang en debatt hvor de forskjellige kandidatene kunne presentere sine visjoner for organisasjonen, men nesten alle kandidatene avslo å delta i en slik debatt.
Selv om Rowson berømmet blant annet WHOs vaksinekampanje, sa han at kampanjene som er fokusert på enkeltsykdommer som HIV, malaria og tuberkulose kan gjøre mer skade enn gagn. Det som trengs er primære helsetjenester og gode grunnlegende helsesystemer i utviklingslandene. Her fikk Rowson støtte fra Knut A. Holtedahl, som har lang erfaring fra arbeid i utviklingsland.
Støtter offentlige helsetjenester
 |
| Senter for internasjonal helse satser på opprusting av offentlig helsetjeneste og utdanning i flere land. I Malawi bidrar de til utdanning av fysioterapeuter. Det er to fysioterapeuter pr. 12 millioner innbyggere i et av de fattigste land i verden. Foto: Vidar Anderssen. |
– WHOs tradisjon er å arrangere kampanjer i enkelte kontekster. Den fundamentale feilen i dette er at en ikke kan bekjempe enkeltsykdommer som HIV, uten å ha en ordinær offentlig helsetjeneste med tilhørende utdanninger, fortalte Knut Holtedahl.
– Finansiering øremerket bekjempelse av enkeltsykdommer raserer ofte de fattige landenes forsøk på å bygge en helhetlig offentlig helsetjeneste, la Rowson til.
Rowson fortalte at det i realiteten er Verdens handelsorganisasjon (WTO) som styrer utvikling av bærekraftige helsesystemer i utviklingsland. Med regler som fører til strammere patentrettigheter på blant annet medisiner umuliggjør WTO på mange måter utviklingen av fullverdige, offentlige helsetilbud i utviklingsland.
- Når de offentlige helsetilbudene uteblir, skjer det ofte en kommersialisering av helsetjenesten. I enkelte land fører dette til at opptil 20 prosent av befolkningen blir drevet til fattigdom på grunn av høye helsekostnader. Myndigheter i land som Norge kan hindre dette gjennom å gi økonomisk støtte til land som velger å bygge opp offentlig helsetjeneste, i stedet for å bygge det ned, påpekte Rowson.
Rike land gjør ikke nok
Utgangspunktet til arbeidet bak GHW er at det er utolererbare forskjeller i verdens helsesituasjon og at responsen på disse forskjellene fra rike land i vesten er utilstrekkelig. I følge denne rapporten bidrar 24 av verdens rikeste land med 60 milliarder kroner til utviklingsassistanse til fattige land, en sum som tilsvarer det som brukes på iskrem i Europa.
– Globalisering er kontrollert av den rike verden, og den produserer flere tapere enn vinnere når det gjelder helse. Den rike verden responderer ikke på noen som helst vis på utfordringer som ligger i dette. Vi må innse at globalisering medfører store etiske forpliktelser for helsen til de fattigste, og at de økonomiske bidragene til både WHO og til de enkelte land må økes for å møte disse forpliktelsene, sa Rowson.
Les mer:
Global Health Watch
Verdens helseorganisasjon
Mer om Senter for internasjonal helse:
Opptatt av helse
Etter 46664 Arctic
EU-penger til SIH
Helsearbeidere får opplæring i fredsbygging
Ny giv for helsesamarbeid
Nytt senter for internasjonal helse
|
