|
Antall eksterne styremedlemmer er fordoblet i inneværende styreperiode. Fire av elleve medlemmer representerer nå verden utenfor akademia.
 |
| Nord-Norge må ikke bli et anleggsområde for andre, mener Heidi Meland. Foto: Vegar Andreassen |
Heidi Meland er daglig leder for Kunnskapssenteret i Gildeskål. Hun har ikke noe nærmere forhold til Universitetet enn at hun betegner det som ”vårt”, i betydningen landsdelens, universitet. Hennes utgangspunkt før hun tiltrer er likevel klart.
– Jeg sitter i utkanten, på kysten av Nord-Norge og betrakter enorme naturressurser. Derfor er jeg interessert i utvikling av kompetanse og forskning. Men også at dette i neste omgang formidles til de som skal forvalte ressursene her nord, sier Meland.
Hun er redd for at råderetten over regionens store ressurser vil forvitre.
– Og da blir vi som bor her marginalisert. Vi kan fort bli et anleggsområde for andre.
Driver-ståsted
Meland har store forventninger til styrearbeidet.
– Det er spennende at styret er sammensatt med personer fra ulike posisjoner. Jeg er ikke forsker, men driver ute i lokalsamfunnet, og vil se sakene fra det perspektivet.
Hun ønsker i større grad at forskning kan bli til innovasjon og at kompetanseutvikling kan føre til samfunnsutvikling.
Som representant for Nordland er hun varsom med å kommentere planene om et Universitet for Nord-Norge. Hun vil ikke ha rektor på Høgskolen i Bodø, Frode Mellemvik, på nakken.
– De enkelte institusjonene må konsolidere de områdene hvor de allerede er i spissen. For øvrig må de alliere seg med de andre. Vi er kommet alt for kort når det gjelder samarbeid, sukker hun og tenker på den disputten som har vært mellom Tromsø og Bodø.
– Må piskes for å yte
 |
| Hagbart Nilsen mener Universitetet må piskes for å yte. Foto: Vegar Andreasen |
Hagbart Nilsen er bedriftseier i Båtsfjord og tar meg seg næringslivsperspektivet inn i styrerommet.
– Jeg vet at det er en helt annen dynamikk i næringslivet enn i det offentlige, men vi har mye å tilføre hverandre, sier Nilsen, som er en anelse bekymret for det byråkratiet han vil møte.
Han skryter imidlertid av et godt samarbeid med U-VETT, Universitetets videre- og etterutdanning.
– De har gjort en kjempejobb og har sørget for en ny giv i næringa, både personalmessig, internt i bedriftene og mellom bedrifter.
Bedriftseieren har også ris til utdanningsinstitusjonen.
– Det er veldig tungt å bli professor, men det veldig lett å være det. Det sier meg at man skal gjerne piskes litt for å yte, spesielt økonomisk, sier Nilsen, men skynder seg å tilføye:
– Men jeg innser at får ikke de ansatte forske, så får ikke vi gjort fremskritt.
– UiTø har ikke stivnet
– Universitetet i Tromsø har ikke stivnet på samme måte som de andre universitetene i Norge, sier reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta, som tar løs på sin andre periode i styret.
– Det er mitt inntrykk etter å ha samsnakket litt med de eksterne representantene i styrene til de andre universitetene. UiTø har fortsatt den draiven det hadde i sin barndom, fastslår Ellen Inga O. Hætta.
Hun synes forrige styreperiode var meget spennende og er glad for at hun fortsatt får være en del av institusjonens styre. Da kan hun for eksempel slå et slag for sin hjertesak.
– Jeg er opptatt av det samiske. At Universitetet er i stand til å ivareta de behovene det samiske samfunnet har. Her har UiTø et særskilt ansvar – og det skal de ha, understreker Hætta.
Jan Henry T. Olsen hadde ikke anledning til å snakke med Tromsøflaket.
|
