|
Medisinstudiet har akkurat blitt evaluert av en internasjonal ekspertgruppe ledet av professor Borghild Roald ved Universitetet i Oslo. Dekan Toralf Hasvold ved Det medisinske fakultet mener Universitet har ingen grunn til å skamme seg.
 |
| Medisinstudiet ved Universitetet i Tromsø har forsynt landsdelen med leger gjennom 30 år. |
– Dette er absolutt en positiv rapport. Den bekrefter at vi har et godt studium og er minst like gode som de andre medisinutdanningene i Norge, sier han.
Ikke minst har studiet vært en suksess hva gjelder å få flere leger til landsdelen – som også var en del av den opprinnelige målsettinga.
Blir i landsdelen
– Forskningstall viser at 75-80 prosent av andelen studenter fra Nord-Norge som studerer i Tromsø velger å jobbe i landsdelen, sier Hasvold og illustrerer med følgende eksempel:
– Ønsker vi 100 leger til Nord-Norge, kan vi utdanne 130 av landsdelens unge i Tromsø eller utdanne 1300 fra hele landet i Oslo.
– Det viser at vi i høyeste grad har oppfylt landsdelsoppdraget. Studiet er og har vært en formidabel suksess, fortsetter dekanen.
Men likevel har det kommet snikende en gryende følelse av at studiet måtte fornyes. Derfor bestilte fakultetet selv en ekstern evaluering av medisinstudiet.
– Kanskje er vi ikke like framtidsrettet som vi var ved oppstart for over 30 år siden. Dessuten har rammevilkårene forandret seg mye uten at studieplanen har vært nevneverdig justert.
Store ambisjoner
 |
| Forskerlinja ved medisinstudiet får skryt i evalueringsrapporten, men i det ordinære studiet kunne koblinga mellom forskning og undervisning vært bedre. |
– Vi har store ambisjoner. Studiet skal ikke bare være godt nok, men vi ønsker å løfte det til det nivået det var på da vi startet. Da var det radikalt og spennende med en studieplan som verden ville lære av og som ble kopiert.
Hasvold sier for eksempel at sykdomsbildet i befolkninga har endret seg radikalt i løpet av de siste 30 årene. Folk er blitt friskere og lever lengre. Det betyr at sykeligheta i befolkninga i stor grad er knyttet til forfall som skjer i forbindelse med høy alder, samt psykiatri og kreft.
Dessuten, fortsetter Hasvold, er selve kunnskapsformidlinga annerledes, med framveksten av internett og store kunnskapsdatabaser.
– Og så har også pasientene fått en helt annen kompetanse på egen sykdom. Dette er alle nye utfordringer som vi mener studiet per i dag ikke helt tar høyde for, sier dekanen, som også nevner at studiet i dag tar opp 100 studenter årlig mot 40 studenter da studiet startet opp 1971.
Ny studieplan
Derfor innledes nå arbeidet med å revidere hele studieplanen.
– Vi tar sikte på å få en ny studieplan på plass til høsten 2008, men det kan også tippe over til 2009 før arbeidet blir ferdig, avslutter dekanen.
Førstkommende fredag (8. september) skal evalueringsrapporten presenteres og diskuteres på et seminar på MH-bygget.
|
