|
 |
| Det medisinske forskningsmiljøet i Tromsø mener at tradisjonell polarforskning spiser opp en altfor stor andel av midlene til regjeringas nordområde- og polarårsatsing. Foto: Morten Hald |
Nå håper helseforskerne at Aarbakke-utvalget vil bøte på forsømmelsen når det legger fram sin innstilling 1. desember.
Universitetet i Tromsø har sammen med Universitetssykehuset Nord-Norge og Barentssekretariatet sendt et innspill til utvalget og Utenriksdepartementet.
Hovedessensen er ikke til å misforstå:
– Helse har fått en altfor liten plass i nordområdedebatten og må ta inn som et strategisk viktig satsingsområde i Barents 2020.
- Ensidig
Dekan Toralf Hasvold ved Det medisinske fakultet har representert UiT i dette arbeidet. Han mener regjeringas satsing på Det internasjonale polaråret 2007/08 – den bevilget 80 millioner kroner i årets statsbudsjett – har akkurat samme mangler.
– Vi synes nordområdesatsinga er veldig ensidig konsentrert om energi, industrialisering og penger. Skal vi få til utvikling – og det må jo være poenget – mener vi at helse er et viktig element. Det er nesten ingenting som lønner seg så godt å investere i som folks helse for å få til utvikling, sier Hasvold.
Men han understreker samtidig at man gå bort fra bistandstankegangen: Helseaspektet og helseforskning må være basert på likeverdig samarbeid mellom de involverte landene.
I rapporten til Aarbakke-utvalget framheves det at man må se på felles utfordringer som spredt bosetting, kaldt klima og mørketid knyttet til helseeffekt.
– Dessuten må det satses på mer langsiktige program som tar for seg noen få sentrale områder innenfor folkehelse, helsetjeneste og infrastruktur, fortsetter dekanen.
Bukk og havresekk
Også førsteamanuensis og epidemiolog Jon Øyvind Odland ved Institutt for samfunnsmedisin gir Polarårsatsinga ei kraftig bredside.
– Den helsemessige biten i satsinga er totalt neglisjert, sier Odland.
Han mener forskningsrådets bedømmelseskomite kun har vært opptatt av fugl, fisk, isbjørn, is og bre når de har fordelt nesten 300 millioner kroner til ulike prosjekter. Gamle polforskere har vurdert etter det Odland kaller den gamle måten å forske på.
Klimaendringer og issmelting i arktis vil også påvirke de menneskene som bor i området. Dette aspektet er fullstendig oversett av komiteen, mener Odland.
– Gode søknader om forskning på menneskehelse har blitt blankt avvist. Her har forskningsrådet satt bukken til å passe havresekken, fortsetter Odland.
Ingen grunn til bekymring
Rektor ved Universitetet i Tromsø og leder for regjeringas nordområdeutvalg, Jarle Aarbakke, skjønner ikke forskernes bekymring.
– De vet ingenting om hva vi kommer til å si om helse. Utvalgets rapport blir ikke overlevert regjeringa før 1. desember, sier Aarbakke.
Han beroliger imidlertid medisinerne og lover at helseaspektet ligger inne i rapporten.
– Det kommer til å stå at helse er usedvanlig viktig forsknings- og utdanningsfelt, det er viktig for infrastrukturen i området, og det er viktig i forhold til å få en fredelig utvikling i nord for de menneskene som bor i området, fortsetter utvalgslederen.
Han synes heller ikke kritikken om fordelinga av polarårsmidlene er på sin plass.
– Den satsinga hadde sin egen vinkling. Det er rimeligere å plassere helseaspektet innenfor det vi i utvalget holder på med, avslutter Aarbakke.
Les mer om nordområdeutvalget:
Opptatt av helse
Doblet satsning på Barents2020
Kunnskap om Nord
Lanserte nytt forskningsprogram
Les mer om Det internasjonale polaråret:
80 millioner til polar forskning
Landslag i arktisk klima
Pionerene på Nordkalotten
|
