|
EFTA-domstolen i Luxembourg mener kvinneprofessoratene strider med reglene om likebehandling av kjønn i EØS-avtalen. Bakgrunnen er at norske universiteter har reservert professorater for kvinner - uten at menn har fått anledning til å søke.
Ingen ankemulighet
 |
| Statsråd Kristin Clemet |
Både nåværende utdanningsminister Kristin Clemet (H) og hennes forgjenger Trond Giske (Ap) har støttet ordninga.
Men praksisen ble allerede høsten 2000 klaget inn for ESA, kontrollorganet til EFTA (European Free Trade Association). De konkluderte med at praksisen strider med EØS–avtalen, og anla sak mot Norge i EFTA–domstolen.
Nå er EFTA-domstolens avgjørelse falt og den er endelig. Det finnes ingen ankemulighet.
Endrer loven
Dette medfører mest sannsynlig en endring av universitets- og høgskoleloven, opplyser Utdannings- og forskningsdepartementet.
Praksisen med å utlyse stillinger kun for det underrepresenterte kjønn må i alle fall opphøre.
Regjeringen har fortsatt som mål å øke andelen kvinner i ledende stillinger innen akademia, sier utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet i en pressemelding.
Hun understreker behovet for at det nå arbeides aktivt med andre tiltak for å nå dette målet.
– Øremerking av vitenskapelige stillinger har vært et viktig virkemiddel i likestillingsarbeidet innen akademia, og det har derfor vært viktig for Norge å få prøvet denne saken for domstolen. Jeg beklager at vi nå blir hindret i å anvende et tiltak som har vist seg å være godt for å øke kvinneandelen i ledende stillinger på dette området. Men det er fortsatt mulig å bruke moderat kjønnskvotering, som innebærer at man ved to eller flere likt kvalifiserte søkere til en stilling kan velge den som tilhører det underrepresenterte kjønn.
Ikke tilbakevirkende
Siden ordninga ble innført i forbindelse med statsbudsjettet for 2001 har Universitetet i Tromsø fått tildelt fire kvinneprofessorater.
To er allerede tilsatt i slike stillinger, henholdsvis Ruth Esser ved Institutt for fysikk ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og Jorunn Jørgensen ved Norges fiskerihøgskole. De to resterende er under tilsetting ved henholdsvis Fiskerihøgskolen og Institutt for geologi, Mat.nat.-fak.
Juridisk rådgiver Svein Are Edøy ved Personalavdelinga kan ikke tenke seg at dommen vil ha tilbakevirkende kraft. Det vil si at dommen verken vil få betydning for de som er tilsatt eller de som er under tilsetting.
Kan bli kamp
Flere stortingsrepresentanter akter likevel ikke å gi fra seg et viktig middel i likestillingspolitikken uten sverdslag. Til studentavisa Universitas i Oslo sier Åslaug Haga (Sp) at det kan bli aktuelt for Norge å opprettholde kvinneprofessoratene til tross for dommen i EFTA–domstolen.
– Det er meningsløst hvis EØS–avtalen gjør at Norge må føre en dårligere likestillingspolitikk enn det vi selv ønsker.
Ingen sanksjonsmulighet
Universitas skriver videre at EU ikke har sanksjonsmuligheter som kan tas i bruk dersom Norge trosser en fellende dom.
– EØS–avtalen gir kun mulighet til å klage medlemsstatene inn for EFTA–domstolen. En har ikke anledning til å ilegge bøter på linje med det EFTA–domstolen har, sier Dora Sif Tynes som er aktor i saken mot Norge.
|
