|
 |
| Monica Edmondson gav nytt liv til klassisk glasskunst ved å bruke den romerske metoden murrini for å lage dette glassfatet med tradisjonell samisk motiv. Foto: Maja Sojtaric |
Samisk samtidskunst er nå med på å gjenopplive klassiske glasskunstmetoder fra antikkens Roma.
Glassfatet til Monica Edmondson fra Tärnaby i Sverige er laget i en eldgammel romersk teknikk som heter murrini. Da hun studerte i Australia, leste hun om metoden og hadde lyst å prøve den ut, men alle sa at det var umulig.
– Men det var en lærer som tok utfordringen og med hans hjelp klarte hun å beherske metoden etter et halvt år, forteller Irene Snarby, kurator ved De samiske samlinger i Karasjok.
Edmundson fremhevet en liten detalj fra en sørsamisk kofte og brukte murrinimetoden til å inkorporere den i et glasskunstverk som nå kan ses på Tromsø universitetsmuseum (TMU).
– Tematikken i samisk samtidskunst handler ofte om å stå med en fot i to leirer. Det tradisjonelle samiske trekker i en retning, mens det nye, moderne og urbane trekker i den andre, sier Snarby.
Flyttet koftene
 |
| Kurator ved De samiske samlinger Irene Snarby vil ha et samisk kunstmuseum. Til TMU har hun nå tatt et lite utvalg av den kunsten et slikt museum i fremtiden vil stille ut. Foto: Maja Sojtaric |
Irene Snarby tok med seg en liten del av utstillingen Mu geaidnu-Min vei til TMU, hvor den skal stå utstilt fra 6. februar til 9. april. Utstillingen er et utvalg av 56 kunstverk som De samiske samlinger har kjøpt inn i perioden fra 2003 til 2005.
I alt har De samiske samlinger 780 kunstverk som nå ligger lagret i magasin.
– Vårt mål er et samisk kunstmuseum i Karasjok. Et slikt prosjekt har i ti år vært aktuell for statsbudsjettet, uten at vi har fått bevilget penger til det. Slik det er nå, har vi en begrenset mulighet til å stille ut kunstverkene.
I fjor sommer besluttet De samiske samlingene å fjerne sin faste kofteutstilling i en begrenset tidsperiode for å kunne stille ut noe av denne kunsten.
– Vi tok en modig beslutning da vi stilte ut samtidskunst i stedet for koftene, som var vår store turistattraksjon. Men vi fikk masse positive tilbakemeldinger om kunsten fra turistene.
For nye generasjoner
 |
| Kunst for nye generasjoner. Fra gamme til html av Ranveig Persen. Foto: Maja Sojtaric |
Irene Snarby påpeker at den samiske kunsten følger strømningene i samtiden, noe en hel generasjon av samer ikke er klar over.
– Vi kan ikke forholde oss til norske nasjonalromantiske malerier fra 1800-tallet når vi skal nå samisk ungdom i dag, sier hun.
De fleste unge, samiske kunstnere i dag er akademiske kunstnere, med en utdanning innenfor kunstfag.
– Vi begynte med en systematisk innsamling av samisk billedkunst og duodji i 1979. I begynnelsen av 1970-årene var det faktisk ingen ord i det samiske språket som betydde billedkunst. Man måtte finne på et ord og det ble dáidda.
Universitetet sikrer kunsten
Universitetet i Tromsø har ifølge Irene Snarby betydd mye for bevaringen av samisk samtidskunst.
– Universitetet har den beste samiske kunstsamlinga etter oss, og mye av denne kunsten vises frem. Det har sikret mye av den samiske kunsten for offentligheten.
Blant annet er kunstverk av Iver Jåks og Britta Marakatt-Labba fast utstilt ved UiT, og er plassert i sentrale gjennomgangsområder på campus.
– Jeg vet også at det er en del kunststudenter i Tromsø som er interesserte i samisk samtidskunst, og vil oppfordre dem til å benytte seg av anledningen til å se vår utstilling på museet.
 |
| I den samiske samtidskunsten blandes tradisjonelle og moderne metoder og motiver. Et perfekt eksempel er denne kniven av Isak Matti Juuso. Foto: Maja Sojtaric |
 |
| Kurator ved De samiske samlinger Irene Snarby satte sammen utstillingen med hjelp av TMUs Per Helge Nylund og Anne Marie Rosted. Foto: Maja Sojtaric |
|
