|
 |
| Feiringen av Samefolkets dag var også preget av tradisjon. Lena Susanne Gaup og Ol-Johan Gaup fremførte flere joik på den offisielle tilstelningen på Árdna. Foto: Maja Sojtaric |
Senter for samiske studier ved Universitetet i Tromsø inviterte til boklansering om urfolk på to kontinenter. De to bøkene som ble lansert på Samefolkets dag speiler den enorme bredden i urfolkssaker som senteret forsker på: The Rama People. Struggling for Land and Culture er en bok om ett av verdens fattigste urfolk. Grenseoverskridende reindrift før og etter 1905. handler om et historisk viktig tema for det samiske samfunnet.
Det usynlige folket
Ramafolket holder til på Rama Cay, ei øy utenfor kysten av Nicaragua. De er i ferd med å miste sitt språk og sin urfolksidentitet. For tiden bor det mellom 2000 og 2800 ramafolk på denne øya, som på tross av sin frodige natur byr på et liv i nød. Halvparten av ramaterritoriet er overtatt av majoritetsbefolkningen som ofte driver rovdrift på naturressursene.
– The Rama People. Struggling for Land and Culture er et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Tromsø og URACCAN universitetet i Nicaragua. Boka handler om store kulturelle sammenstøt i et urfolksområde i et land som ligger lavest på fattigdomsskalaen, sier professor Svein Jentoft, som er en av redaktørene.
Nicaragua sliter med mange problemer knyttet til fattigdommen og ramafolket behandles nesten som et usynlig folk, ifølge Jentoft. Et akutt problem for et lite folk som ramafolket er at deres språk er i ferd med å forsvinne helt.
– Dette er den første boka som gis ut om dette folket. Nå kan det i hvert fall ikke sies at de ikke eksisterer. Alle inntekter fra salget av boka går til prosjekter som ramafolket selv får nytte av.
Vendte blikket hjem
 |
| Professor Einar Niemi presenterte boka Grenseoverskridende reindrift før og etter 1905 Foto: Maja Sojtaric |
Senter for samiske studier vendte også blikket hjem ved å presentere boka Grenseoverskridende reindrift før og etter 1905.. Boka er en del av hundreårsmarkeringen av oppløsningen av unionen med Sverige. Den belyser både historiske, kulturelle og aktuelle aspekter ved grenseoverskridende reindrift.
Her vises det blant annet til at reindrift var ett av de sentrale spørsmålene under forhandlingene om unionsoppløsning i Karlstad i 1905.
Den første reguleringen av samisk reindrift basert på samisk sedvanerett kom i 1751 og heter Lappekodisillen. Ifølge Lappekodisillen ble samene garantert fri flytting av rein over grensen mellom Norge og Sverige.
– Frem til midten av 1800-tallet hadde samene stor frihet og reindrifta var av stor økonomisk betydning for regionen. I tillegg var det en mer generell aksept av samiske rettigheter som gjaldt på den tiden, forteller professor og bokredaktør Einar Niemi.
– Fra midten av 1800-tallet og frem til andre verdenskrig ser vi en innskrenking av disse rettighetene. Raseteorien og utviklingsideologien førte til at reindrifta ble betraktet som en primitiv næring i konkurranse med jordbruk. Samtidig begynner en sterkere nasjonalisme å gjøre seg gjeldende og Norge stengte grensen til Sverige som en følge av unionsbruddet.
Dagens problematikk
Boka belyser også dagens situasjon og beskriver rekken av forhandlinger som har blitt igangsatt om spørsmålet de siste årene. En rekke av bidragene går inn på de juridiske aspektene ved grenseoverskridende reindrift.
– Grenseoverskridende reindrift er fortsatt et uløst problem på diplomatisk og politisk plan. Lappekodisillen vekkes stadig til livet i forhandlingsspørsmål. Svenskene elsker den, mens norske reindriftssamer ikke er like begeistret, forteller Niemi.
|
