|
 |
| Jarle Aarbakke åpnet Kreativ Uke i mars 2002. Blant Aarbakkes valgløfter er økt bruk av studentene som ressurspersoner og økt engasjement for studentvelferd. Foto: Vegar Andreassen |
Her forteller Jarle Aarbakke selv hva som er blitt gjort innen de ulike områdene i den tida han har vært rektor. Valgløftene er hentet fra Aarbakkes valgprogram med tittelen «Kunnskapens næringskjede».
«Universitetet skal øke sin bruk av studentene som ressurspersoner».
- Det er gjort et svært arbeid ved UiTø i 2002 med nye studieløp som vil utnytte studentenes ressurser bedre, men vi må arbeide videre med å utnytte det forskningspotensialet som ligger i studentene.
«Universitetet skal øke sitt engasjement for studentenes velferd».
– Vi har nylig utarbeidet en velferdsavtale mellom Studentsamskipnaden, Universitetet og Høgskolen, og vi er i dialog om å få satt i verk ulike velferdstiltak. Vi har også laget en plan for det utvidede læremiljø. Planen er ikke helt ferdig utarbeidet, men den kommer på plass i løpet av våren.
«Opprette et statlig fond med årlig avkastning på 100 millioner kroner til rekrutteringsstipendiat, postdoktor- og forskerstillinger ved Universitetet i Tromsø og randsoneinstitusjoner i Tromsø.»
– Forslaget om å opprette et eget forskningsfond for Nord-Norge har så langt ikke utløst kroner, men det har fått mye oppmerksomhet lokalt, regionalt og nasjonalt. Mange støtter forslaget, men det har også møtt motstand. Motargumentene går blant annet på at et eget fond sender signal om behov for spesialbehandling i nord, noe som aldri har vært min intensjon. Forskningen må selvsagt ha høy kvalitet. Men mitt utgangspunkt for forslaget er at det fins en rekke gode forskningsprosjekter av høy kvalitet som ikke blir finansiert fordi det ikke fins nok midler. Jeg har tatt til orde i nasjonale forum for å øke Fondet for forskning og nyskaping fra dagens 30 milliarder til 120 millliarder innen 2005. Skissen inneholder blant annet forslag om at mer enn dagens 1/3 av avkastningen skal gå til universitetene og at det innarbeides regionale styringsmekanismer for midler til innovasjon.
 |
| Statsråd Kristin Clemet er blant de som er skeptiske til Jarle Aarbakkes forslag om et nordnorsk forskningsfond. Bildet viser statsråden flankert av universitetsdirektør Arne Benjaminsen (t.v.) og rektor Jarle Aarbakke. Foto: Vegar Andreassen.
|
«Jeg vil arbeide for at forskning og utvikling i landsdelen skal komme opp på landsgjennomsnittet i løpet av fem år».
– Det fins ikke ferske målinger som viser hvordan vi ligger an, men uansett er dette et langsiktig mål som involverer en rekke tiltak, blant annet et annet valgløfte:
«Jeg vil arbeide for å styrke rammebevilgning og eksterne forskningsmidler i strategiske allianser med samarbeidspartnere og i en økt synliggjøring av Universitetet i Tromsø.»
– Jeg har fått universitetsstyret med på å opprette en ny stilling i Forskningsavdelinga for arbeid med søknader om eksterne forskningsmidler via EU-systemet. Denne nye stillinga er begynnelsen på et styrket apparat for å skaffe eksterne forskningsmidler til UiTø. Jeg har brukt mye energi på samarbeid med NORUT og andre i randssonen til UiTø. Snøhvit-initiativet er et annet stikkord. Jeg er medlem i styret for Biomarint forum, og vi arbeider for nasjonal og regional satsing innen et av de prioriterte forskningsfeltene ved UiTø. Vi har også startet en diskusjon i Råd for høgre utdanning i Nord-Norge for å finne områder hvor vi har felles interesser og hvor medlemsinstitusjonene kan utarbeide felles søknader om midler, for eksempel overfor Norges forskningsråd. Vi lyktes med å skaffe midler til den nasjonale marine biobanken i Tromsø som var en ide vi drøftet i Bioteknologisk interessegruppe i Tromsø. Vi ble enige om at jeg skulle presentere den for Tromsbenken på Stortinget og for Svein Ludvigsen. En måned etter var biobanken på plass i forslaget til statsbudsjett for 2003. Det opplevde vi som en triumf.
|
