|
 |
| Rune Blix Hagen holder første forelesning. Foto: Randi M. Solhaug |
Rune Blix Hagen synes det er på høy tid med en egen forelesningsrekke om hekseprosessene og det store antallet frammøtte på forelesningen tyder på at studentene synes det samme.
Om lag 50 stykker hadde meldt seg på emnet, og selv om ikke alle kom ble undervisningsrommet fort trangt.
Moderne former for ”heksejakt”
Blix Hagens nye bok ”Dei historiske trolldomsprosessane” er grunnbok for forelesningsemnet. Den er ifølge ham selv en typisk innføringsbok og forsøker å rydde vei i villniset av teorier og forestillinger om hekser og hekseforfølgelse.
– Men i forelesningsrekka trekkes også paralleller mellom de europeiske hekseprosessene og andre former for forfølgelse i nyere tid, for eksempel mccarthyismen, moskvaprosessene og stalinismen. Ett fellestrekk er for eksempel at det ble produsert bevis mot de anklagede, sier Rune Blix Hagen.
Hekseforfølgelse forekommer ikke i Europa i dag, selv om mange kan føle at media driver en form for ”heksejakt”.
– I dag begrenser det seg til litt latterliggjøring og diskusjoner, som a la engleskolen (til prinsesse Märtha Louise, red.anm.). Men den skolen er jo bare ett av mange slike tilbud der ute. Det er et tegn i tiden at folk er veldig nysgjerrige på det fremmede, det hinsidige og det som ikke er så lett å forklare.
Får lese dokumenter fra statsarkivet
 |
| Studentene skal i høst følge 15 forelesninger i emnet "De europeiske hekseprosessene". Foto: Randi M. Solhaug |
Studentene som tar det nye ”hekse-emnet” får også selv anledning til å lese to rettsdokumenter fra Statsarkivet, noe som gjør at de kommer nærmere tema.
En av sakene omhandler hekseprosessen mot seks barn i alderen 8-12 år i Finnmark i 1663.
– Det er vel en av de mest tragiske sakene fra den tida. Her kan man lese hva barn helt ned i åtteårsalderen forteller om heksekunst og det er vel nokså tydelig at de snakker noen etter munnen. Kanskje presten, forteller Rune Blix Hagen.
Barna blir til slutt satt fri av lagmann Mandrup Pedersen Schønnebøl, som kom nordover i anledning saken. Han ble også kalt ”heksenes advokat” og reddet mange menneskeliv.
– Det er kanskje ikke så allment kjent, men det var faktisk noen som turte å gå i mot hekseprosessene.
Historiker, ikke heksemester
Rune Blix Hagen har forsket på trolldomsprosessene i Norge i mange år og har etter hvert blitt ganske kjent i media. Ei stund fikk han veldig mange telefoner og e-mail fra folk som lurte på om han visste om helbredende urter eller hadde oppskrifter på heksebrygg.
Til slutt så han seg nødt til å presisere på sin egen nettside at han ikke hadde slik kunnskap.
– Jeg er jo historiker, ikke heksemester, flirer han.
Relaterte saker:
Tortur før og nå
Kjeftsterke kjerringer
En satans julekveld
1600-tallets hekser i nord forgiftet av meldrøye?
Hekser i modernitetens tid
– Vil avlive mytene
|
