|
 |
| Det fremragende kjemisenteret er et samarbeid mellom universitetene i Oslo og Tromsø. Fra venstre: professor Trygve Helgaker fra UiO, UiTs rektor Jarle Aarbakke og leder for CTCC professor Kenneth Ruud fra UiT. Foto: Maja Sojtaric |
Centre for theoretical and computational chemistry (CTCC) vil over de neste ti årene motta rundt 80 millioner kroner fra Forskningsrådet. Her skal fremragende kjemikere koble eksperimentell og teoretisk kjemi sammen, blant annet ved hjelp av Nordens største datamaskin.
CTCC ledes av UiT-professor Kenneth Ruud. Hele 98 søkere kjempet om å få status som senter for fremragende forskning (SFF) i fjor. Kun åtte nådde frem i den knallharde konkurransen.
Fra før av har UiT et senter for fremragende forskning innenfor teoretisk lingvistikk, CASTL.
– Det ser ut som om vi er veldig teoretiske her i det høye nord. Det må være noe i den klare, rene lufta, sa rektor Jarle Aarbakke på den offisielle lanseringen av senteret.
Stor historisk begivenhet
– Etableringen av dette senteret er en av de største begivenhetene i universitetets historie. Det viser at vi har lykkes i å bringe grupper av forskere opp til et høyt internasjonalt nivå, fortsatte rektoren som understrekker at tanken om fremragende forskning ikke alltid var like naturlig i Norge.
Midt i nittiårene var det store debatter om hvorvidt man burde satse på eksellens innefor forskning. Det ble nemlig ansett som en udemokratisk tanke, forteller Jarle Aarbakke.
– Først i 1997 ble Toppforskerprogrammet etablert av Forskningsrådet, og ledet av Tromsø-professoren Rolf Seljelid. De hadde et viktig motto som videreføres også gjennom SFF-prosjektene: Finn talentet, finansier talentet og gi talentet dets frihet, sa Aarbakke
Samarbeid med Oslo
Senteret ledes fra UiT, men har et sterkt faglig samarbeid med Universitetet i Oslo, hvor en egen forskergruppe skal ledes av professor Trygve Helgaker.
CTCC vil lede en bred satsing på beregningskjemi med formål å etablere sterke og levedyktige koblinger mellom eksperimentell og teoretisk kjemi.
– Tidligere ble kjemi ansett for å være en ren eksperimentell vitenskap. Det er først med inntoget av datamaskinen at man kunne utvikle beregningsteoretisk kjemi. Det førte til at vi nå oppdager at det er mye bak den eksperimentelle gardinen som vi ikke kan se, men som vi kan teoretisk beregne ved hjelp av beregningsmodeller, sa Trygve Helgaker.
Senteret vil utvikle nye teoretiske metoder, anvende beregningskjemiske metoder og drive med utdanning basert på disse metodene.
|