|
Ifølge dekan Tore Vorren ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet sliter forskerne med å få finansiert sine prosjekter, melder NRK Troms. Enkelte av instituttene klarer heller ikke å skaffe finansiering til potensielle doktorgradsstipendiater. Dermed forsvinner de beste kandidatene fra Tromsø.
 |
| Professor Fred Godtliebsen, Institutt for matematikk og statistikk |
– Vi har et dårlig system for å fange opp ferdigutdannede kandidater. Når vi da bruker for lang tid til å skaffe finansiering for disse kandidatene, vil disse søke etter jobb andre steder, sier Fred Godtliebsen, professor ved Institutt for matematikk og statistikk.
Sårbart miljø
Han har tidligere sett noen av sine beste kandidater forsvinne fra instituttet fordi det ikke fantes midler til rådighet. Nå står han igjen oppe i samme situasjon.
– Situasjonen er spesielt ille for oss fordi vi er et ganske lite miljø. Det betyr at vi blir mye mer sårbare enn andre. Vi har ikke samme tilgang på gode kandidater, fortviler Godtliebsen.
Får ikke penger
Godtliebsen jobber nå med å skaffe midler til et klimaforskningsprosjekt han mener har et stort potensial, men foreløpig har han ikke fått gjennomslag, verken i Norges forskningsråd eller ved Universitetet.
– Jeg blir en smule oppgitt når vi ikke klarer å skaffe penger til et samarbeidsprosjekt med Polarinstituttet som er formet akkurat etter det vi ble bedt om å satse på av en internasjonal evalueringskomite i fjor. Når vi i tillegg har en god kandidat, er det frustrerende, sier professoren.
– Kan det ikke være slik at prosjektet rett og slett ikke er godt nok?
– Nei, for det første har vi et unikt datamateriale, dernest vil prosjektet gi oss muligheter til å teste nye teknikker innen dette feltet. Dessuten driver Polarinstituttet med nettopp denne typen undersøkelser av klimaendringer, sier Godtliebsen og peker ut av vinduet.
– Det vi ser nå, denne februar-måneden som er den varmeste på mange år, er det et tegn på klimaendring eller er det bare naturlige variasjoner?
Rekrutteringssvikt
Han mener den onde sirkelen forsterkes ved at matematikk- og statistikkfaget har vanskeligere for å skaffe eksterne midler enn andre fag. Mens informatikerne bidrar til utvikling av både datanett og mobiltelefoni, har ikke ren matematikk like umiddelbar anvendelse.
– Det viser seg at det er atskillig lettere å finansiere prosjekter som har en kortere vei fram til anvendelse. Men på sikt er det grunnforskningen som gir de store sprangene, sier Godtliebsen.
Manglende midler til doktorgradsstipendiater vil få konsekvenser for rekrutteringa. Innen realfagene vil det i løpet av de nærmeste årene begynne en lang periode med stor avgang av universitetslærere på grunn av alder. Det blir et stort behov for kandidater til å fylle disse posisjonene, sier Godtliebsen.
|
