|
– Prosjektmidlene utlyses allerede i vår. Prosjektet vil være en paraply for forskning som har et sammenlignende perspektiv, for eksempel mellom kvener, tornedalsfinner og skogfinner og med andre grupper, som samer. Museums- og kultursektoren er også med. Her arbeider det mange dyktige mennesker som kan gå i gang med kulturhistoriske prosjekt, for eksempel om jordbrukskultur. Det skal også utlyses midler til nettverksbygging for å kople forskere fra ulike institusjoner sammen, forteller historieprofessor Einar Niemi, pioner innen kvenforskning i Norge.
Rekruttering og politikk
Det er to grunner til at Norges forskningsråd har satset bredt på forskning om kvenene. For det første er det et problem å rekruttere forskere til dette fagfeltet. For det andre har saken også en kulturpolitisk side, etter at kvener og skogfinner har fått status som nasjonale minoriteter i Norge.
– Satsinga er ikke stor. Midler til et par doktorgrader i fire år vil sluke det meste av beløpet, sier Niemi.
Arbeidsgruppe
Han har deltatt i arbeidsgruppa ved UiTø som har utarbeidd rammeprosjektet Norges forskningsråd har bevilget penger til, ”Kvener og skogfinner i fortid og nåtid – identitetsforvaltning og strategier”. Gruppa har ellers bestått av prorektor Gerd Bjørhovde, professor Trond Thuen og professor Anna Ritta Lindgren som har vært leder.
Forskning og kulturpolitikk
Gruppa arrangerte en workshop om kvensk forskning ved UiTø i november i fjor. 31 personer fra 12 institusjoner deltok. Resultatet ble en rekke konstruktive ideer om konkrete forskningsprosjekt og samarbeidstiltak. Alle ønsket at prosjektene skulle være flerfaglige. Forholdet mellom forskning og minoritet ble drøftet i et kulturpolitisk perspektiv. Var det kulturpolitisk riktig å lansere et prosjekt som omfatter to nasjonale minoriteter? Debatten fikk tidvis høy temperatur, ikke minst da spørsmål om styring av prosjektet og kvensk representasjon ble reist fra Norske kveners forbund.
Nettverk
I tillegg til UiTø består det norske nettverket bestå av Høgskolen i Finnmark, Samisk høgskole, Høgskolen i Hedmark, Vadsø Museum/Ruija Kvenmuseum, Nord-Troms museum og Kventunet i Porsanger. Universitetene i Oulu, Stockholm, Uppsala og ikke minst Karlstad med sin omfattende forskning på skogfinner i Värmland, vil også være aktuelle samarbeidspartnere.
Kvensk skriftspråk
Førsteamanuensis Eira Söderholm ved Finsk institutt forteller at språkforskerne ved Universitetet i Tromsø ønsker å utvikle et skriftspråk for kvensk, som er et meget truet språk.
– Vi har ikke gitt opp håpet om å redde språket, og øverst på ønskelista står en referansegrammatikk. I disiplinen morfologi, dvs. språklære, finnes det et forskningsgrunnlag å bygge på, mens ingenting er gjort innen syntaks siden presten Johan Beronka i Vadsø ga ut en bok om syntaks i kvenske dialekter på 1920-tallet. Kvensk mangler også ei ordbok som kan bidra til å utvikle ordforrådet.
– Det er bevilget små summer, og pengene bør derfor brukes til konkrete tiltak som kan være til nytte for kvenene i dagens samfunn, mener Eira Söderholm.
|
