|
Universitetsstyret behandlet fjorårets regnskap i sitt møte 20. februar, og flere av styremedlemmene stilte spørsmål ved hvordan tallene skal forstås.
I fjor brukte Universitetet 20,9 millioner kroner mindre enn det som ble bevilget over statsbudsjettet, og internregnskapet viser store forskjeller mellom enhetene. Ved årsskiftet sto enkelte enheter med flere millioner kroner i minus, mens andre sto med flere millioner kroner i pluss.
Fattig og rik?
– Det ser ut som Norges fiskerihøgskole er søkkrike, mens Universitetsbiblioteket er konkurs. Var det da en tabbe å bevilge flere millioner kroner ekstra til Fiskerihøgskolen like før nyttår, eller hvordan skal vi forstå dette, sa styremedlem Unni Pia Løvhaug under behandlingen i styret.
Ikke egnet mål
Økonomidirektør Atle Engebretsen kunne fortelle at internregnskapet ikke er noe egnet mål for å vise den reelle økonomiske situasjonen ved de ulike enhetene. I så fall må man se på tallene i forhold til andre elementer, som for eksempel antall ansatte eller studenter.
Enheter som tilsynelatende er «rike», kan ha stort underforbruk på grunn av at aktiviteter som ble planlagt startet i 2002, ikke er kommet i gang ennå. Midlene vil derfor være øremerkede og ikke tilgjengelige for andre formål. Mindreforbruk kan også skyldes ledige stillinger eller midler avsatt til annuum.
Nye regler
Universitetet tok i bruk nettobudsjettering i 2001, mens retningslinjene for regnskap ikke forelå før i desember 2002. At resultatregnskapet for Universitetet i 2002 viser null i resultat, må ses i sammenheng med de nye reglene for regnskapsføring.
Det er kun overskudd på eksternt finansiert virksomhet som kan føres i resultatregnskapet, og Universitetet i Tromsø hadde ikke overskudd fra eksternt finansiert virksomhet i fjor. På grunn av tidligere års overskudd fra eksterne prosjekter, hadde Universitetet likevel en egenkapital på 11,8 millioner kroner ved årsskiftet.
Avsetninger og forpliktelser
De nye reglene innebærer at Universitetet ikke lenger kan tjene opp egenkapital fra statlige bevilgninger. Det betyr at mindreforbruket på nesten 21 millioner kroner i fjor, skal regnskapsføres som avsetninger og forpliktelser til staten.
Avsetninger UiTø har gjort, er to millioner kroner til nytt lønns- og personalsystem, rundt ni millioner kroner til investeringer og vedlikehold innen bygg og infrastruktur og rundt ti millioner kroner til å dekke merforbruk fra tidligere år.
Det er Utdannings- og forskningsdepartementet som skal godkjenne regnskapet for UiTø, og styret tok derfor årsregnskapet for 2002 til etterretning.
Resultatregnskapet for 2002 i Word-format
Internregnskapet for 2002 i Word-format
|
